VITENSKAPELIG ARTIKKEL 80 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 Holdninger og kjennskap I undersøkelsen skulle respondentene ta stilling til hvor enig/uenig de var i seks påstander. Totalt 199 kommuner (76 %) var enig i at kommunen kjente behovet for fysioterapi på sykehjem og 148 kommuner (56,5 %) samtykket at fysioterapibehovet var dekket på sykehjemmene i sin kommune. Totalt 132 (50.4 %) kommuner sa seg enig i de gjerne skulle brukt mer fysioterapiressurser på langtidsplassene. Til sammen 103 kommuner (39,3 %) sa seg enig i påstanden: «Fysioterapi handler mest om opptrening og de fleste beboere på langtidsopphold er for syke for fysioterapi». Det var 110 kommuner (41,9%) som samtykket at ansatte på langtidsopphold hadde god oversikt over hva fysioterapeuter kan bidra med i behandling og omsorg av beboerne. Når det gjaldt samarbeid bekreftet 208 kommuner (79,4%) at kommunale fysioterapeuter samarbeidet nært med ansatte på langtidsopphold på sykehjem. Diskusjon Studien hadde som hovedmål å kartlegge organisering, tidsbruk og omfang av fysioterapi for langtidsbeboere på sykehjem. Sekundært ble henvisningsrutiner, henvisningsårsaker og fysioterapeutenes prioriteringer undersøkt. Resultatene viser at over 80 prosent av kommunene ikke har avsatt fysioterapistilling til beboere med langtidsopphold på sykehjem. Medianen for kommunene var 3 minutter fysioterapi pr. langtidsplass og 10 henvisninger i året, men resultatene viste store variasjoner mellom kommunene i tidsbruk. Vanligste henvisningsårsak var brudd og andre skader etter fall. Beboere på langtidsplass ble ofte nedprioritert til fordel for hjemmeboende eldre. I kommuner med avsatt fysioterapistilling(er) var median avsatt stillingsstørrelse 50 % pr. 100 langtidsplasser. Dette er vesentlig lavere enn tall fra Nederland (216 % pr. 100 plass) (22). Brett og kollegaer (2019) fant i sin oversiktsstudie at USA, Storbritannia, Danmark og Italia i gjennomsnitt tilbyr 12 % av sykehjemsbeboere fysioterapitjenester (14). I vår studie ble det i gjennomsnitt brukt 4,8 timer pr. 100 langtidsplasser pr. uke. Hvis vi tar utgangspunkt i at en fysioterapeutisk behandling tar 30 minutter, gjennomfører fysioterapeutene 10 behandlingssesjoner pr. 100 langtidsplasser pr. uke. Dersom alle mottar én konsultasjon vil dette tilsvare at 10 % av beboerne på langtidsplass i norske sykehjem mottar fysioterapi og være i tråd med resultatene fra Brett et al, 2019. Ettersom en del beboere får oppfølging over tid, er færre enn 10 % i realiteten mottakere av denne tjenesten i norske kommuner. Resultatene i undersøkelsen viste videre at kommunene som hadde avsatt fysioterapistilling(er) til personer på langtidsopphold leverte mer fysioterapi til denne pasientgruppen enn kommunene som ikke hadde avsatt fysioterapistilling(-er). Dette stemmer overens med resultater fra Storbritannia som demonstrerte at sykehjem med «in house» fysioterapi og sykehjem med faste avtaler med fysioterapeut leverte mer fysioterapitjenester enn sykehjem som sendte henvisninger (23). Fysioterapeuter med avsatte stilling(er) til langtidsopphold i Norge er ikke nødvendigvis «in-house» ettersom mange har sin leder i kommunen, og ikke på sykehjemmet (24). Resultatene tyder likevel på at det er en større tilstedeværelse av fysioterapeuter på sykehjem i kommuner som har avsatt fysioterapistilling(er). Undersøkelsen avdekket at over 80 % av kommunene ikke har avsatt fysioterapistilling til personer på langtidsopphold. Ettersom disse fysioterapeutene jobber gjennom en henvisningsordning, har de rimeligvis mindre tilhørighet til sykehjemmet og dårligere kjennskap til lokale rutiner og praksis sammenlignet med fysioterapeuter med fast avsatt stilling(er). Dette er vist tidligere i en studie som rapporterte at fysioterapi med henvisningsordning ved langtidsplass på sykehjem førte til begrenset kjennskap til pasienter, personal og pårørende, og til rutiner og prosedyrer på avdelingen (24). Mindre tilhørighet og sporadiske oppdrag kan påvirke effekten av tiltaket og redusere oppfølgingen blant det øvrige personalet. For sykehjem som ivaretar beboere med komplekse og sammensatte lidelser, er regelmessig tilgang til fysioterapeut en forutsetning for gode vurderinger og vellykkede tiltak (25). Dette kan være utfordrende å få til når fysioterapeuten kun er på sykehjemmet for å følge opp henvisning. Funnene i denne studien viste at vanligste henvisningsårsak til fysioterapi var brudd og andre skader etter fall. Opptil halvparten av sykehjemsbeboere opplever fall årlig, og 10 til 25 prosent av fallene forårsaker alvorlige skader (26, 27). Det er derfor ikke overraskende at brudd og andre skader etter fall var en hyppig henvisningsårsak. I Nasjonale faglige råd om fallforebygging hos eldre (28) løftes det fram at alle sykehjemsbeboere anses som å ha høy risiko for å falle og at en individuell multifaktoriell kartlegging, som inkluderer vurdering av fysisk funksjon, bør gjennomføres som grunnlag for å forebygge fall og igangsetting av trening. Likevel var det kun noen få kommuner i vår studie som oppga fallforebygging som henvisningsårsak til fysioterapeut. Dette til tross for at noen av de viktigste risikofaktorene for fall på sykehjem ligger innenfor fysioterapeutenes kjerneområde: gangfunksjon, nedsatt balanse og bruk av ganghjelpemidler (27). Kun én kommune rapporterte at de mottok henvisning til fysioterapi for hjelp til å mobilisere og aktivisere personer med demenssykdom. Dette til tross for at over 80 % av norske sykehjemsbeboere har demenssykdom (3). Tidligere studier har vist at personer med demens og affektive lidelser som bor på sykehjem mottar mindre fysioterapi på sykehjem enn øvrige beboere (14). For denne gruppen er det spesielt viktig å opparbeide en relasjon og tillit over tid og personlig relasjon er en sentral komponent i behandlingen (29). Videre oppga flere kommuner at beboere på langtidsplass på sykehjem «i mindre grad er motiverte eller er for skrøpelige for trening». Terapeutisk nihilisme (tvil om nytten av terapi) er vanlig hos fysioterapeuter i møtet med demenspasienten (29), noe som kan føre til undervurdering av rehabiliteringspotensialet og avslag på henvisning til fysioterapitjenester. Demenssykdom påvirker ikke bare kognitive og psykiske funksjoner som adferd, depresjon og apati/tilbaketrekning/isolering. Demenssykdom fører også til nedsatt balanse, gangfunksjon og mobilitet (30). På bakgrunn av at personer med demens har særlige utfordringer relatert til fysisk funksjon, fysioterapeutenes kjerneområde for behandling, kan det argumenteres for at nettopp disse pasientgruppene har et stort behov for fysioterapitjenester på langtidsopphold på sykehjem. Vi fant store forskjeller mellom kommunene med hensyn til antall mottatte henvisninger (0-2,1 pr. plass). Det er
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy