Fysioterapeuten 5-2025

FYSIOTERAPEUTEN 5/25 81 flere faktorer som kan påvirke antall henvisninger, og dermed tilgangen til fysioterapi for beboere på langtidsopphold. I en intervjustudie fra England beskrev fysioterapeutene at de ofte mottok henvisninger som var uklare eller ikke relevante. De begrunnet dette med sykehjemspersonalet sin begrensete kjennskap til fysioterapi, og fortalte at dette utfordret rollen deres da de skulle iverksette tiltak på sykehjem (31). Kommunene i denne studien rapporterte en usikkerhet over hvordan fysioterapibehovet blir vurdert på sykehjemmene, og en tredjedel av respondentene mente at ansatte på sykehjem hadde begrenset kunnskap om fysioterapi. Tydeligere tilstedeværelse av fysioterapeuter på langtidsavdelinger vil trolig kunne øke kjennskap til hva fysioterapeuter kan bidra med for beboere på sykehjem og hvem som bør henvises. Funnene våre viste videre at mange av kommunene anvendte samme prioriteringsnøkkel for hjemmeboende eldre og sykehjemsbeboere, samtidig som at sykehjemsbeboerne ble nedprioritert fordi de er ivaretatt i heldøgns omsorg. Selv om forskning demonstrerer god effekt av rehabilitering og fysioterapi for skrøpelige, multisyke personer (6), var førti prosent av kommunene i denne studien enig i at sykehjemsbeboere er for skrøpelige for fysioterapitiltak. At mange fysioterapeuter som jobber opp mot sykehjemstjenesten innehar slike antakelser kommer også frem i masteroppgaven til Heiland (32). Dette påvirker trolig også prioriteringsvurderingen fysioterapeutene gjør av henvisningene. Nærmere én av fem kommuner anga at halvparten eller færre, av henvisningene de mottok førte til tiltak. I tillegg til fysioterapeutenes egne prioriteringsvurderinger kan også sykehjempersonalets opplevde barrierer påvirke oppfølgingen av fysioterapeutiske tiltak og etterlevelse av råd i forbindelse med veiledning i mobilisering og forflytningsteknikker. Studier har vist at utilstrekkelig bemanning, kompetanse og støtte fra ledelsen påvirker pleiepersonellet sin prioritering av fysisk aktivitet (24, 33). Alle disse faktorene vil kunne påvirke både antall henvisninger fra sykehjemmet og hvordan de blir fulgt opp. Funnene demonstrerer behovet for mer kompetanse blant fysioterapeuter, ledere og sykehjemspersonell, og bedre tverrfaglig samarbeid. Dette sammenfaller med annen litteratur (6, 13, 24). Begrenset bemanning og tilgang på ressurser på sykehjem fører til krevende prioriteringsvurderinger for alle i det tverrfaglige teamet (34). Videre kan lite tid anvendt på sykehjemmet og manglende tilhørighet til langtidsavdelingene resultere i mindre kjennskap til pasienter, pårørende og pleiepersonell, og til rutiner og prosedyrer på sykehjemmet, som kan vanskeliggjøre effektive og gode fysioterapeutiske tiltak. Tilrettelegging av fysisk aktivitet, mobilisering av beboerne, og fallforebygging er viktige oppgaver på sykehjem der bidrag fra fysioterapeut er sentralt. Sporadiske korte besøk kan antakelig ikke dekke disse behovene, men systematisk samarbeid over tid vil gi større mulighet for å lykkes. Dette fordrer tett samarbeid og kontakt mellom sykehjemmene og fysioterapeutene. Konklusjon Fysioterapitjenester skal være tilgjengelig for beboere på langtidsopphold på sykehjem. Likevel har ikke tilgang og bruk av fysioterapiressurser i norske sykehjem blitt kartlagt tidligere. Denne studien viser at i de fleste kommuner blir fysioterapi tildelt gjennom henvisning til den kommunale fysioterapitjenesten. Videre viser studien at det er store forskjeller i bruk av fysioterapitjenester i norske kommuner, men samlet sett mottar hver langtidsplass tre minutter fysioterapi i uken og hver kommune mottar 10 henvisninger i året. Tidsbruk og antallet henvisninger kan vurderes som lavt tatt i betraktning beboernes funksjonsnivå og behov for fysioterapitiltak som opptrening, mobilisering, og veiledning av pleiepersonell i forflytning og bruk av ganghjelpemidler. Innføring av kvalitetsindikatorer og lovverk basert på evidensbaserte anbefalinger for bruk av fysioterapi ved langtidsopphold på sykehjem, kan bidra til en mer forsvarlig, behovstilpasset og kunnskapsbasert helsetjeneste for beboere med omfattende og langvarige omsorgsbehov. En slik standardisering kan også redusere geografiske forskjeller mellom kommuner og sikre mer likeverdig tilgang til fysioterapitjenester uavhengig av bosted. Referanser 1. Rinnan E, André B, Espnes GA, Drageset J, Garåsen H, Haugan G. Despite Symptom Severity, do Nursing Home Residents Experience Joy-of-Life? The Associations Between Joy-of-Life and Symptom Severity in Norwegian Nursing Home Residents. Journal of holistic nursing : official journal of the American Holistic Nurses’ Association. 2022;40(2):84–96. Available from: https://doi. org/10.1177/08980101211021219 2. Sverdrup K, Bergh S, Selbæk G, Røen I, Kirkevold Ø, Tangen GG. Mobility and cognition at admission to the nursing home–a cross-sectional study. BMC geriatrics. 2018;18:1–8. Available from: https://doi.org/10.1186/s12877-018-0724-4 3. GjØra L, Strand BH, Bergh S, Borza T, Brækhus A, Engedal K, et al. Current and Future Prevalence Estimates of Mild Cognitive Impairment, Dementia, and Its Subtypes in a Population-Based Sample of People 70 Years and Older in Norway: The HUNT Study. Journal of Alzheimer’s disease : JAD. 2021;79(3):1213–26. Available from: https://doi.org/10.3233/jad-201275 4. Helse og omsorgsdepartementet. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) (LOV-1999-07-02-63). https://lovdata.no/ lov/1999-07-02-631999. 5. Ustad A, Sverdrup K, Tangen GG, Døhl Ø, Vereijken B, Thingstad P, et al. Daily physical activity in older adults across levels of care: the HUNT Trondheim 70+study. European review of aging and physical activity : official journal of the European Group for Research into Elderly and Physical Activity. 2024;21(1):20. Available from: https://doi.org/10.1186/s11556-024-00355-6 6. de Souto Barreto P, Morley JE, Chodzko-Zajko W, Pitkala KH, WeeningDjiksterhuis E, Rodriguez-Mañas L, et al. 10.1016/j.jamda.2016.01.021. Journal of the American Medical Directors Association. 2016;17(5):381–92.Available from: https://doi.org/10.1016/j.jamda.2016.01.021 7. Helsedirektoratet. Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov [nettdokument]2018. Available from: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/oppfolging-av-personer-med-store-og-sammensatte-behov. 8. Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie 1988. 9. Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). 2011. 10. Boer D, Sterke S, Schmidt C, Vliet Vlieland T. The structure and process of physiotherapy services for nursing home residents with dementia in the Netherlands. Journal of the American Geriatrics Society. 2024;72(10):3265–70. Available from: https://doi.org/https://doi.org/10.1111/jgs.19084 11. Arrieta H, Rezola-Pardo C, Gil SM, Irazusta J, Rodriguez-Larrad A. Physical training maintains or improves gait ability in long-term nursing home residents: A systematic review of randomized controlled trials. Maturitas. 2018;109:45–52. Available from: https://doi.org/10.1016/j.maturitas.2017.12.003 12. Okamae A, Ogawa T, Makizako H, Matsumoto D, Ishigaki T, Kamiya M, et al. Efficacy of Therapeutic Exercise on Activities of Daily Living and Cognitive Function Among Older Residents in Long-term Care Facilities: A Systematic Review and Meta-analysis of Randomized Controlled Trials. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation. 2023;104(5):812–23. Available from: https://doi.org/https://doi. org/10.1016/j.apmr.2022.11.002 13. Sterke S, Nascimento da Cunha AP, Oomen H, Voogt L, Goumans M. Physiotherapy in nursing homes. A qualitative study of physiotherapists’views and experiences. BMC geriatrics. 2021;21(1):1–9. Available from: https://doi.org/10.1186/ s12877-021-02080-6 14. Brett L, Noblet T, Jorgensen M, Georgiou A. The use of physiotherapy in nursing homes internationally: A systematic review. PloS one. 2019;14(7):e0219488. Available from: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0219488 15. Livingstone I, Hefele J, Nadash P, Barch D, Leland N. The relationship between quality of care, physical therapy, and occupational therapy staffing levels in

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy