VITENSKAPELIG ARTIKKEL 86 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 gisk-hermeneutisk forankring som vektlegger både forståelse og fortolkning (19). Høsten 2023 ble det gjennomført individuelle intervjuer av totalt åtte fysioterapeuter som arbeidet i en kommunal fysioterapitjeneste og hadde erfaringer med skrøpelige eldre etter hoftebrudd. Intervjupersonene ble rekruttert ved at fagkoordinator i aktuelle kommuner videreformidlet skriftlig informasjon om studien til alle fysioterapeutene. De som ønsket å delta tok direkte kontakt med førsteforfatter, som gjennomførte alle intervjuene. Deltakelse var frivillig, og intervjupersonene kunne trekke sitt samtykke når som helst. Studien var godkjent av Personverntjenester for forskning (SIKT) (Referansenummer 239537) og forskningsetisk komité ved Universitetet i Agder. Fysioterapeutene hadde individuell oppfølging i pasientens hjem, hverdagsrehabiliteringsteam og/eller omsorgssenter. Det ble benyttet en semistrukturert intervjuguide hvor spørsmålene omhandlet innholdet i pasientoppfølgingen, ICF, samarbeidsrutiner og prioriteringer. Intervjuene varte i 40-70 minutter. Lydopptak ble transkribert til tekst. Datamaterialet ble analysert tematisk, inspirert av den refleksive tilnærmingen til Braun og Clarke, som inneholder seks faser (20). Fase 1 besto av å gjøre seg kjent med datamaterialet ved gjennomlesninger av transkripsjoner og notater fra intervjuene. I fase 2 ble rundt 400 meningsbærende enheter fra intervjuene kodet gjennom fortetting og fortolkning av innholdet. I fase 3 begynte prosessen med konstruering av temaer, som ble videreutviklet og koblet sammen i fase 4. Temaene ble sjekket opp mot de opprinnelige kodene og meningsbærende enhetene, og tankekart ble brukt som støtteverktøy. I fase 5 ble temaene definert og navngitt. Denne fasen foregikk parallelt med fase 6, hvor teksten ble skrevet ut, med inkludering av sitater som illustrerte innholdet i temaene. Temanavnene ble justert underveis for å sikre at de dekket datamaterialet. Analyseprosessen endte med tre hovedtemaer og tilhørende undertemaer. Eksempel på analyseprosessen er gjengitt i Tabell 1. Funn Intervjupersonene erfarte at skrøpelige eldre etter hoftebrudd var en mangfoldig pasientgruppe med sammensatte behov, som representerte en kompleks oppgave for fysioterapeuten, med sprikende samhandling i tjenestene (se Figur 1). En mangfoldig pasientgruppe med sammensatte behov Fysioterapeutene erfarte at de pasientene som var motiverte og ressurssterke og som enten hadde tilstedeværende pårørende, opprinnelig høyt funksjonsnivå eller erfaring med fysioterapi, var de som oftest gjennomgikk vellykkede rehabiliteringsforløp. Redusert kognisjon og lavt funksjonsnivå før hoftebruddet representerte som regel utfordringer i oppfølgingen. Fysioterapeutene hadde gjennomgående tett oppfølging av pasientene, da alle, uavhengig av utgangspunkt, kunne bli påvirket av å gjennomgå et hoftebrudd. En av fysioterapeutene sa dette: «Det som er fint å se, er helheten i dette. Ikke bare tenke på den hofta som skal rehabiliteres, men at den hofta er i et menneske». Intervjupersonene erfarte likevel at det var de aller skrøpeligste pasientene som mottok minst fysioterapioppfølging. Dette gjaldt pasienter som hadde sykehjemsplass og påvist demenssykdom. Øvrige hoftebruddpasienter ble høyt prioritert. Pasienter uten hjelpebehov fra tidligere ble ofte tilbudt tverrfaglig rehabiliteringsteam, med kort ventetid og hyppig oppfølging. Begrenset kapasitet i tjenesten ble forklart som årsak til mindre oppfølging av de skrøpeligste pasientene. Fysioterapeutene opplevde dette som uheldig, illustrert ved følgende sitat: «Mer ressurser vil alltid gi bedre tid og mer kapasitet til å prioritere. (...) Skulle gjerne vært mer inne spesielt hos dem med kognitiv svikt, for de trenger mer oppfølging». En kompleks oppgave for fysioterapeuten Intervjupersonene hadde fokus på både rehabilitering av det aktuelle hoftebruddet og forebygging av videre funksjonsfall. De så fysioterapi som en avgjørende tjeneste for at pasientene kunne gjenvinne habituell tilstand og eventuelt heve reservekapasiteten for å håndtere fremtidige sykdomsperioder. Å hindre videre funksjonsfall var viktig for Tabell 1 Eksempel på analyseprosessen. Meningsbærende enhet Kode Undertema Tema De aller beste, er de som tar dette, de som kan samarbeide, uten kognitiv begrensning. De som går all inn. Gjør en skikkelig innsats. Så ser vi at det faktisk går veldig bra. Pasienter uten kognitiv svikt har grunnlag for å få mer fremgang. Stort sprik i funksjonsnivå og motivasjon, men felles behov for tett oppfølging En mangfoldig pasientgruppe med sammensatte behov Prøver å vise trygge måter å forflytte seg på, ser på om det er løse tepper i huset så man kan bevege seg lett og fritt, tilpasse hvis det er behov for toalettstol på siden av sengen. Er kanskje mer fallutsatt på natta. Tips om sko, bør ha sko med hælkappe. Så det er mange tiltak som man kan tipse dem om i forhold til fall. Vise dem stødige vendinger, forflytte seg trygt. Fysioterapeuten tilrettelegger omgivelsene og veileder i trygg forflytning for å forebygge nye fall. Fysioterapi for å hindre videre funksjonsfall En kompleks oppgave for fysioterapeuten Det som funker dårlig er en mangelfull epikrise, lite informasjon, jeg vet ikke hva som har blitt gjort. Eldre kan ikke alltid fortelle selv, de får ikke alltid med seg hva som skjer. Kanskje er det en kognitiv svikt som gjør at det ikke er så lett, da tenker jeg det er viktig med god informasjon fra sykehuset. Mangelfulle epikriser gjør overganger mellom tjenestene utfordrende da pasienten ikke alltid sitter på informasjon Varierende samarbeid mellom profesjoner og tjenester Sprikende samhandling i tjenestene
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy