FYSIOTERAPEUTEN 5/25 89 til at det skal foregå en koordinert oppgavefordeling (34). Olsen, Vatne & Buus (29) fant at mangel på retningslinjer og rutiner medførte personavhengig samhandling preget av tilfeldigheter. Denne studien bygger oppunder samme oppfatning. Funnene indikerer at vi vet for lite om de ulike overgangene for eldre skrøpelige etter hoftebrudd i norsk kontekst. Dette bør undersøkes nærmere i fremtidige studier. Blant andre aktuelle tiltak knyttet til mulig forbedring av tverrsektoriell samhandling, er kombinasjonsstillinger (23). Universitetssykehuset Nord-Norge har i samarbeid med kommuner etablert pasientsentrerte helsetjenesteteam (PSHT), hvor ansatte jobber i begge sektorer og følger pasienter i overgangen fra spesialist- til kommunehelsetjenesten (35). Tiltaket viser gode resultater når det kommer til 6 måneders dødelighet. Ut fra hva vi vet om den høye dødeligheten etter hoftebrudd (2), fremstår kombinasjonsstillinger som et svært aktuelt tiltak i oppfølging av skrøpelige eldre etter hoftebrudd, noe som også har støtte i Helsepersonellkommisjonens rapport (33). Funnene i denne studien understøtter dokumenterte fordeler ved en helhetlig ortogeriatrisk tilnærming etter hoftebrudd (1), som starter i spesialisthelsetjenesten og fortsetter gjennom samhandling i pasientforløpet, med utgangspunkt i den enkeltes behov (15) for tjenester av høy kvalitet. Studiens styrker og svakheter Design og metode ble valgt på bakgrunn av studiens hensikt og problemstilling. Et omfattende datamateriale bidro til utfyllende beskrivelser av fysioterapeutenes erfaringer med oppfølging av skrøpelige eldre etter gjennomgått hoftebrudd. Det understøtter studiens gyldighet (19) og rikhet i datamaterialet (20). Førsteforfatter er utdannet fysioterapeut med yrkeserfaring hovedsakelig fra spesialisthelsetjenesten. Felles yrkesbakgrunn med intervjupersonene, men fra annen kontekst, styrket faglig forståelse og nysgjerrighet. Dette var med på å redusere sosial avstand til intervjupersonen (19) og muliggjorde nyanserte oppfølgingsspørsmål i intervjuene. Samtidig kan nærhet til temaet utfordre forskerens håndtering av egen forforståelse, og det kan være en risiko for å overse nyanser som ikke samsvarer med egne erfaringer (19). Førsteforfatter var bevisst egen forforståelse og noterte refleksiv journal (36) i etterkant av hvert intervju. Det ble lagt vekt på å la datamaterialet og problemstillingen styre analysen, som ble gjennomført i et tett samarbeid med medforfatter med annen faglig bakgrunn. Den refleksive analysen (36) og åpenheten i utforsking av nyanser i datamaterialet, oppfattes å ha styrket studiens pålitelighet (19). Utvalget representerte ulike deler av kommunale fysioterapitjenester, med vekt på hjemmebaserte rehabiliteringstjenester. Inkludering av fysioterapeuter fra kommunal rehabiliteringsinstitusjon kunne beriket datamaterialet ytterligere. Funnene belyser tematikk som ble berørt av alle intervjupersonene og oppfattes derigjennom å kunne ha overføringsverdi til rehabiliteringstjenester i andre kommuner. Konklusjon Funnene i studien belyste mangel på likeverdige tjenester til en mangfoldig pasientgruppe. Pasientoppfølgingen utgjorde en kompleks oppgave for fysioterapeutene, og ulikt fokus på behandling og funksjon hos helsepersonell ga sprikende samhandling i pasientforløpet. Studien belyser viktigheten av fysioterapiressurser i både rehabiliterende og forebyggende helsearbeid, med vektlegging av helhetlig individtilpasset tilnærming og ICF som felles forståelsesramme i tjenestene. Fremtidige studier bør utforske hvordan en kan identifisere skrøpelige eldre tidligere, styrke overgangene i pasientforløpet samt fremme god samhandling og ivaretakelse av pasientene, også før hoftebruddet inntreffer. Referanseliste 1. Den norske legeforening, Norsk anestesiologisk forening (NAF), Norsk geriatrisk forening. Tverrfaglig behandling av hoftebrudd. Nasjonale kliniske retningslinjer. Oslo: Den norske legeforening; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-geriatri/nyheter/2018/ retningslinjer-for-tverrfaglig-behandling-av-hoftebrudd/ 2. Cauley JA, Chalhoub D, Kassem AM, Fuleihan Gel H. Geographic and ethnic disparities in osteoporotic fractures. Nat Rev Endocrinol 2014; 10(6): 338-51. https:// doi.org/10.1038/nrendo.2014.51 3. Helsedirektoratet. Hoftebrudd - overlevelse 30 dager etter innleggelse. Oslo: Helsedirektoratet; 2019 [oppdatert 2025-06-19; nettdokument]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/behandlingav-sykdom-og-overlevelse/overlevelse-30-dager-etter-innleggelse-forhoftebrudd. 4. Gjertsen J-E, Dybvik E, Kristensen TB. Nasjonalt Hoftebruddregister: Årsrapport 2024 med plan for forbedringstiltak for 2025. Årsrapport. 2024. 5. Johnell O, Kanis JA. An estimate of the worldwide prevalence, mortality and disability associated with hip fracture. Osteoporos Int. 2004; 15(11): 897-902. https://doi.org/10.1007/s00198-004-1627-0 6. Nasjonalt senter for aldring og helse. Oppslagsord: Skrøpelighet u.å. Tilgjengelig fra: https://www.aldringoghelse.no/ordbok/skropelighet/. 7. Statistisk sentralbyrå. Nasjonale befolkningsframskrivinger 2024. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/befolkning/befolkningsframskrivinger/statistikk/ nasjonale-befolkningsframskrivinger. 8. Kjeldgaard HK, Omsland TK, Skirbekk VF, O’flaherty M, Meyer HE, Holvik K. Forecasting the burden of hip fracture in Norway towards 2050 by educational level: The Norwegian Epidemiologic Osteoporosis Studies (NOREPOS). Scandinavian Journal of Public Health. 2025; 0(0). https://doi. org/10.1177/14034948251325760 9. Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator, FOR-2022-06-22-1110 (2018). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/forskrift/2011-12-16-1256 10. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 26 (2014–2015). Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2015. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.- st.-26-2014-2015/id2409890/ 11. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., LOV-2011-06-24-30 (2011). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/lov/2011-06-24-30 12. Sørbye LW, Grue EV, Vetvik E. Kunnskap om svikt i tjenester til skrøpelige eldre. Nyere norsk forskning relatert til helse- og sosialtjenesten. Oslo: Diakonhjemmet Høgskole; 2009. Rapport nr. 2009/5. 13. Johansen M, Thingstad P, Bogen BE, Taraldsen K. Gjenvinning av mobilitet etter hoftebrudd – en prospektiv kohortestudie. Fysioterapeuten 2020; 87(8): 64-9. 14. Hordvik HB, Reed IH, Tenden S, Van den Bergh G. Physiotherapists´ experiences with older adults´ rehabilitation trajectory after hip fracture: A qualitative study in Western Norway. Physiother Theory Pract 2023; 39(2): 328-42. https://doi. org/10.1080/09593985.2021.2007557 15. Karlsson Å, Olofsson B, Stenvall M, Lindelöf N. Older adults’ perspectives on rehabilitation and recovery one year after a hip fracture – a qualitative study. BMC Geriatrics 2022; 22(1): 423. https://doi.org/10.1186/s12877-022-03119-y 16. Welsh A, Hanson S, Pfeiffer K, Khoury R, Clark A, Grant K, et al. Facilitating the transition from hospital to home after hip fracture surgery: a qualitative study from the HIP HELPER trial. BMC Geriatrics 2024; 24(1): 948. https://doi. org/10.1186/s12877-024-05390-7 17. McDonough C, Harris-Hayes M, Kristensen M, Overgaard J, Herring T, Kenny A, et al. Physical Therapy Management of Older Adults With Hip Fracture: Clinical Practice Guidelines Linked to the International Classification of Functioning, Disability and Health From the Academy of Orthopaedic Physical Therapy and the Academy of Geriatric Physical Therapy of the American Physical Therapy Association. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy 2021; 51(2): 53-89. https:// doi.org/10.2519/jospt.2021.0301 18. World Health Organization. The International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF). Tilgjengelig fra: https://www.who.int/standards/classifications/international-classification-of-functioning-disability-and-health. 19. Thagaard T. Systematikk og innlevelse : en innføring i kvalitative metoder. 5. utgave. Bergen: Fagbokforlaget, 2018. 20. Braun V, Clarke V. Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology 2006; 3(2): 77-101. https://doi.org/https://doi.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy