90 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 VITENSKAPELIG ARTIKKEL org/10.1191/1478088706qp063oa 21. Helsedirektoratet. Habilitering og rehabilitering i kommunene. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [oppdatert 2018-07-18; sitert 2025-07-07]. Nasjonal veileder i rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator/habilitering-og-rehabilitering-i-kommunene#habiliterings-og-rehabiliteringsfaglig-kompetansei-kommunene 22. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 34 (2015–2016). Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ meld.-st.-34-20152016/id2502758/ 23. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 9 (2023–2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2024. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/ 24. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 15 (2017–2018). Leve hele livet — En kvalitetsreform for eldre. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.- st.-15-20172018/id2599850/?ch=1 25. Helsedirektoratet. Fallforebygging hos eldre [Nasjonale faglige råd]. Oslo: Helsedirektoratet; 2024. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/ faglige-rad/fallforebygging-hos-eldre/fallforebyggende-tiltak--hjemmeboende-eldre#personer-over-65-ar-med-hoy-risiko-for-a-falle-bor-fa-individuelttilpassede-fallforebyggende-tiltak 26. Lossius LO. Hva er kunnskap? Og hva ligger til grunn for valg av tiltak i møtet med de skrøpelige pasientene? Fysioterapeuten. 2023. Tilgjengelig fra: https:// www.fysioterapeuten.no/eldre-erfaringsbasert-kunnskap-fagkompetanse/ hva-er-kunnskap-og-hva-ligger-til-grunn-for-valg-av-tiltak-i-motet-med-deskropelige-pasientene/148211. 27. Orvik A. Organisatorisk kompetanse : innføring i faglig ledelse, samhandling og kvalitetsforbedring. 3. utgave. Oslo: Cappelen Damm akademisk; 2022. 28. Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning, FOR-2019-0315-410 (2019). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-410 29. Olsen BM, Vatne S, Buus N. Kontinuitets- og samhandlingsutfordringer i psykiske helsetjenester – en fokusgruppestudie. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid. 2015; 29(4): 55–68. https://doi.org/10.18261/ISSN1903-2285-2015-04-06 30. Vik E. Helseprofesjoners samhandling – en litteraturstudie. Tidsskrift for velferdsforskning 2018; 21(2): 119–47. https://doi.org/10.18261/issn.2464-30762018-02-03 31. Frogum M, Vik E, Forslund LKHG, Eliassen M. «Det handler jo om hvordan en spør» : en kvalitativ metasyntese om fysioterapeuters tverrsektorielle samhandling. Fysioterapeuten. 2023. 32. Moe S, Hamran T. Samarbeidsutfordringer i kommunehelsetjenesten. Challenges in interdisciplinary collaboration in community health care - a focus group study and usefulness. 2014; 81(9). 33. NOU 2023: 4. Tid for handling — Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. 2023. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/?ch=17 34. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 47 (2008–2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Tilgjengelig fra: https://www. regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/ 35. Berntsen GKR, Dalbakk M, Hurley JS, Bergmo T, Solbakken B, Spansvoll L, et al. Person-centred, integrated and pro-active care for multi-morbid elderly with advanced care needs: a propensity score-matched controlled trial. BMC Health Services Research. 2019; 19(1): 682. https://doi.org/10.1186/s12913-019-4397-2 36. Braun V, Clarke V. Thematic analysis: a practical guide. Los Angeles: SAGE; 2022. Abstract Title: «More Than Just the Hip»: A Qualitative Study of Physiotherapists’ Experiences with Follow-Up of Frail Older Adults After Hip Fracture Purpose: Norway has an aging population and an increasing prevalence of hip fractures, which is associated with high mortality rates. Rehabilitation guidelines for this patient group apply to specialist health services, and there is a lack of knowledge about physiotherapists’ experiences from a municipal perspective. The aim of this study was to gain knowledge about municipal physiotherapists’ experiences with the follow-up of frail older adults after hip fracture. Design, material and methods: The study has a qualitative design, based on individual semi-structured interviews of eight municipal physiotherapists. The data was analyzed thematically. Findings: The physiotherapists experienced frail older adults after hip fracture as a diverse group with complex needs. Follow-up was perceived as a complex task, and the physiotherapists experienced fragmented collaboration across services. The study highlights variations in followup, where the most frail patients often received the least care. Nevertheless, the follow-up was generally characterized by a health-promoting and secondary preventive approach. Conclusion: The study emphasizes physiotherapists’ key role in rehabilitation and preventive health care for frail older adults after hip fracture. The study indicates a need for rethinking resource allocation and promoting a shared framework for understanding of function across professions and levels of care. Keywords: frail older adults, hip fracture, rehabilitation, prevention, qualitative method. Den daglige nyhetsoppdateringen får du på www.fysioterapeuten.no
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy