FYSIOTERAPEUTEN 5/25 95 faglige beslutningsgrunnlaget i trygdevesenet. Det bør tilføyes at de to nevnte diagnosene sto på listen over diagnoser som ga rett til full godtgjøring fra trygden, altså at pasienter med disse diagnosene slapp å betale egenandel. Selve listen er ikke sentral i denne sammenhengen, poenget er å få frem hvordan uenigheten mellom pmf-erne og trygdeetaten kom til uttrykk. 6 Korrespondanse og kommentarer Kontroversen pågikk i årene 1984-87, og først etter en omfattende korrespondanse mellom flere parter, endte saken (27.4.87) med at RTV omsider aksepterte at også pasienter med somatiske diagnoser kunne ha nytte av pmb, gitt visse kriterier. Først henvendte faggruppen seg til NFF sentralt. Det førte til at det ble arrangert noen uformelle møter med trygdeetatens representanter, noe det kom lite ut av, annet enn en del korrespondanse der fysioterapeutene argumenterte for at pmf kunne være en egnet behandling for noen pasienter med de aktuelle diagnosene, og at det først kunne bestemmes etter en psykomotorisk undersøkelse der pasientens omstillingsevne sto i sentrum. Trygdeetaten opprettholdt likevel sin oppfatning. Neste fase var å spørre leger om de kunne bidra med synspunkter. Henvendelsene gikk primært til allmennleger (pmf-eres nærmeste samarbeidspartnere i alle år), men også til enkelte spesialister. 7 Etter hvert kom det støtteerklæringer fra mange allmennleger, og mer utførlige begrunnelser ble formulert av spesialister i indremedisin, lungesykdommer, ortopedisk kirurgi og psykiatri. Pasientforeninger som Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og Norges astma- og allergiforbund (NAA) la vekt på hvor nyttig pmf var for deres medlemmer. I det følgende presenteres utdrag fra flere brev som er spesielt talende for trygdeetatens daværende syn på takstbruk og indikasjonsgrunnlag for pmb. I tillegg inneholder brevene uttalelser om legers og fysioterapeuters roller, deres ansvarsområder og samarbeid. Først til et brev fra Oslo Trygdekontor til RTV (datert 19.11.1984) der det etterlyses «retningsgivende uttalelser» vedrørende bruk av taksten for pmb. Overskriften er: «Spørsmål om refusjon for psykomotorisk behandling ved coxarthrose». Brevet begynner slik: «Vi har ved Oslo Trygdekontor inntrykk av at det i stadig større utstrekning rekvireres psykomotorisk behandling for diagnoser som hofteleddsarthrose og andre organiske tilstander i ledd og skjelettsystem uten at det foreligger opplysninger om tilleggssymptomer av funksjonell art. Det er vårt inntrykk at det ofte er etter råd fra fysioterapeutene at slik behandling blir rekvirert.» Det er tydelig hvilken forståelse språkbruken formidler: Det vises til «organiske» tilstander i ledd og skjelettsystem», altså til somatiske, ikke psykiske tilstander. Ordet «funksjonell» anvendes åpenbart i betydningen psykiske tilleggssymptomer. Og den siste setningen antyder at fysioterapeutene har påtatt seg en rådgivende rolle som formelt sett hører til legers domene. I neste avsnitt står det: «Vi er ved trygdekontoret kommet i tvil om hvorvidt det er samsvar med regel-verkets intensjon å yte garanti for psykomotorisk behandling ved slike tilstander. Takstene for psykomotorisk behandling ligger jo betydelig høyere enn takstene for den mer tradisjonelle fysikalske behandling av slike tilstander.» Den siste setningen antyder at fysioterapeutene velger pmb av økonomiske mer enn faglige grunner. Deretter vises det til et vedlegg med kopi av en rekvisisjon med diagnosen «Bilateral coxartrose» og et brev fra pasientens lege som søker om full dekning for pmb. Her refereres det altså til den diagnoselisten som er nevnt over og som så lenge den eksisterte ga pasienter med diagnoser fra denne listen rett til fri behandling, dvs. de slapp å betale egenandel. På denne listen sto blant annet diagnosen Mb. Bechterev og coxartrose, men coxartrosen måtte være dobbeltsidig for å tilfredsstille kravene til full godtgjørelse fra trygden. Ettersom Oslo Trygdekontor mente at pmb var en metode først og fremst for pasienter med psykiske problemer, var det neppe tilfeldig at nevnte vedlegg ble tatt med i en henvendelse til RTV. Brevet avsluttes slik: «Vi er takknemlige om Rikstrygdeverket vil vurdere spørsmålet og gi oss en retningsgivende uttalelse.» Svarbrevet fra RTV går rett til kjernen av kontroversen, og det gjengis i sin helhet siden det er kort og poengtert: 8 «Takst 13 i ‘Forskrifter om godtgjørelse av utgifter til fysikalsk behandling’ benyttes i de tilfelle hvor den trygdedes muskulære anspenthet har sammenheng med underliggende sjelelige konflikter. Rekvirerende lege må derfor på en fyldestgjørende måte godtgjøre at det foreligger en tilstand av intrapsykiske spenninger og psykopatologi som gjør slik behandling nødvendig. Ved somatiske lidelser som f.eks. bil. coxartrose vil det vanligvis ikke foreligge psykopatologi. Det vil derfor ikke være medisinsk indikasjon for psykomotorisk avspenning. Videre vil det som hovedregel ikke være indikasjon for psykomotorisk avspenning ved de diagnoser hvor trygden kan yte full godtgjørelse av utgifter til behandling jfr. Forskriftens § 4.» Det er verdt å merke seg trygdeetatens ordbruk og referanseramme: Pmb skal kun rekvireres for pasienter hvis «muskulære anspenthet har sammenheng med «underliggende sjelelige konflikter» når de har «intrapsykiske spenninger og psykopatologi som gjør slik behandling nødvendig.» Deretter omtales pmb som en avspenningsmetode, men det er en misforståelse. I pmb er en ikke opptatt av avspenning, men av omstilling og endring – av å hjelpe pasienter ut av uheldige og repeterende reaksjons- og handlingsmønstre. Dessuten: Ikke bare tilskrives legene et overordnet ansvar, RTV tar også for gitt at de har kjennskap til både psykiatri og pmb – jf. at de må på «en fyldestgjørende måte godtgjøre at det foreligger en tilstand av intrapsykiske spenninger og psykopatologi som gjør slik behandling 6 Denne ordningen ble for øvrig avviklet i 2017. 7 I dette arbeidet engasjerte flere fysioterapeuter seg, ikke minst Merete Pihl og Anne Thon. 8 Brevet er ikke datert, men det fremgår gjennom andre deler av korrespondansen at det er skrevet i 1984, altså i perioden mellom 19.11 og 31.12 1984.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy