VITENSKAPELIG ARTIKKEL 98 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 Nye tider, nye utfordringer Eline Thornquist, fysioterapeut og professor emerita, Høgskulen på Vestlandet. eline.thornquist@hvl.no. Fagessay vurderes redaksjonelt. Fagessayet er andre del av en serie på to artikler. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Mange feiret reformen som en seier fordi fysioterapeutisk kompetanse med ett hadde høyere status i helsevesenets oppgavehierarki. Samtidig legaliserte lovendringen noe som for lengst var innarbeidet praksis: Fysioterapeuter har i årenes løp foretatt egne undersøkelser og funksjonsvurderinger som grunnlag for behandling i det enkelte tilfelle, mer eller mindre uavhengig av legers henvisninger, selv om fysioterapeutenes definering av pasientens helseproblemer ikke har hatt formell status som «diagnostikk». Når pasienter nå fikk direkte tilgang, ble fysioterapeuters undersøkelser og funksjonsvurderinger formelt anerkjent som en offentlig godkjent oppgave. Nettopp derfor er det grunn til å sette søkelys på hva og hvordan fysioterapeuter undersøker, hvordan de oppsummerer sine funn, og hvordan funn – og den sammenfattende oppfatningen om pasientens situasjon og plager – formidles (skriftlig, muntlig) til fastlege og andre tjenesteytere. Her aktualiseres grunnlagsproblemer og utfordringer knyttet til differensialdiagnostikk. Selv om forsøk på å endre henvisningsordningen i privat praksis slik at den skulle bli mer i samsvar med legers og fysioterapeuters reelle kompetanse, var en gjenganger i fysioterapeutgruppens profesjonaliseringsbestrebelser i tiår etter tiår (se for eksempel (1-3), var det sterkere krefter som førte frem til lovendringen i 2018. Så hva var myndighetenes begrunnelse for å sikre fysioterapeuter et utvidet ansvarsområde? Hensikten var å sikre at prioriterte grupper skulle få behandling raskt, og at kapasiteten hos fastleger og fysioterapeuter skulle utnyttes bedre (4). I et presset helsevesen skulle kapasiteten økes og penger spares. Med prioriterte grupper siktes det til pasienter med muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser. Dette var – og er – helseproblemer som topper statistikken over sykdomsbildet i befolkningen, og står for hovedtyngden av landets utgifter til langtidssykefravær og uførepensjonering. At Dnlfs sentralstyre hadde insistert på å beholde henvisningsordningen noen tiår tidligere fikk så være. Nå sto viktigere ting på spill. Det samme viste NFF til når de uttalte seg (5). Med lovendringen fikk fastlegene en arbeidsoppgave mindre (og pasientene sparte penger og tid ved å slippe legebesøk for å få en henvisning) og pasientene kom – i hvert fall i teorien – raskere til behandling. Men lovendringen mange fysioterapeuter feiret var også krevende, for med økt anerkjennelse av kompetanse øker ansvaret. Dessuten fikk oppgaver som journalskriving og samarbeid med andre tjenesteytere en annen betydning ettersom det nå i større grad var opp til fysioterapeutene hvem de anså som aktuelle samarbeidspartnere. Dermed ble pasientjournalens rolle som arbeids- og kommunikasjonsredskap viktigere. Omorganiseringen av helsetjenesten og oppgaveforskyvning mellom sykehussektoren og kommunehelsetjenesten må også nevnes. Det var en utvikling som startet med kommunehelsereformen tidlig på 1980-tallet (6), og den fortsatte i tiårene som fulgte (7). Stadig nye oppgaver skulle løses på kommunalt nivå, og nye pasientgrupper skulle ha tilpassete tjenestetilbud. Siden avtalefysioterapeutene er en integrert del av den kommunale helsetjenesten, har de plikt til å handle i tråd med den aktuelle kommunens prioriteringer av oppgaver. Medikalisering, sammensatte lidelser og pasientjournaler I perioden fra 1980-tallet til i dag har befolkningens forbruk av helsetjenester økt betraktelig og mange har uttrykt bekymring for helsevesenets vekst og ekspansjon. Én viktig grunn er den ofte påpekte tendensen til medikalisering (812), altså til at stadig flere av menneskers problemer søkes forklart gjennom (bio)medisinsk kunnskap og ønskes løst av helsevesenet. Medikaliseringen har to gjensidig forsterkende drivere: På den ene siden helsevesenets virkefelt og ansvarsområde som stadig utvides til å gripe inn i flere av hverdagslivets problemer (sorg blir til «depresjon», sjenanse til «sosial fobi» for å ta to eksempler). På den andre siden preges samfunnsmedlemmenes egen virkelighetsforståelse av den medisinske og helsefagDet helsepolitiske klimaet i dag, 40 år senere, er ikke mindre hektisk, men nå er noen sentrale sider ved rammevilkårene for selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter endret. I et fagpolitisk perspektiv er den viktigste endringen at kravet om legehenvisning ble opphevet og ordningen med direkte tilgang til fysioterapeut ble innført 1. januar 2018. Med denne reformen fikk fysioterapeuter med kommunal driftsavtale status som pasienters primærkontakt. ESSAY - DEL 2
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy