Fysioterapeuten nr. 6

FYSIOTERAPEUTEN 6/16

AKTUELT

ningsfelt og frivillige.

– Forskeren og klinikeren kom nærmere

hverandre og lærte av hverandre. For fysio-

terapeuter i felten er det interessant å samar-

beide med forskere, og slik praksisnær fors-

kning gir også forskerne verdifull input. De

ser at det de jobber for å finne ut virkelig har

praktisk verdi, fremhever Simonsen.

– Den lave terskelen for deltakelse var

også viktig for at vi lyktes med gruppene, og

at så mange ble med. Intensjonen er at del-

takeren selv skal ta initiativ til å melde seg

på. Mange av de eldre rekrutteres via venner,

forteller Granbo.

– Her er det viktig å påpeke at lav terskel

ikke betyr lav kvalitet. En viktig sekundær-

gevinst er det sosiale samholdet som opp-

står. Deltakerne opplever en følelse av tilhø-

righet. Mange eldre opplever at de har mistet

tilknytning til tidligere sosiale arenaer, ven-

ner, arbeidsplass, og her får de tilhørigheten

de har savnet, fortsetter Simonsen.

De erfarer også at instruktører som selv

er pensjonister er en suksessfaktor.

– Når instruktøren er «en av dem», er det

lettere for de eldre å bli med på aktiviteten.

Det ufarliggjør. Instruktøren kan også let-

tere sette seg inn i deltakernes posisjon. De

blir på samme nivå, poengterer Granbo.

Ble fast tilbud

Erfaringene fra prosjektet var så positive at

kommunen valgte å etablere treningsgrup-

pene som en del av den faste driften i 2006.

– I prosjektperioden hadde vi to tre-

ningsgrupper, i dag er det 19 grupper i

Trondheim, forteller Simonsen.

Fysioterapitjenesten i Trondheim kom-

mune har helt siden 2006 tatt i mot andre

kommuner på hospiteringsbesøk samt gjen-

nomført instruktørkurs i andre kommuner.

– Da direktoratet ga oss oppdraget med å

spre kompetansen om de nasjonale anbefa-

lingene, hadde kompetansesenteret allerede

etablert en ressursgruppe på ti fysioterapeu-

ter fra ulike kommuner i Norge. Det handlet

om å utarbeide en modell for opplæring og

oppfølging av fysioterapeuter og frivillige

instruktører i å drive fallforebyggende grup-

petilbud med fokus på styrke- og balansetre-

ning, forteller Granbo.

Ferdig kurspakke

Kompetansesenteret, NTNU v/GeMS og

ressursgruppen har siden våren 2014 jobbet

med konseptet som har fått navnet Sterk og

stødig, og tilbyr nå en ferdig kurspakke for

norske kommuner som ønsker å opprette

slike grupper. Konseptet er basert på en mo-

dell utarbeidet av organisasjonen Later Life

Training i Storbritannia og modellen fra

Trondheim kommune.

– Vi har til nå gjennomført instruktør-

kurs i Trondheim, Oslo, Kristiansand og

Stavanger, forteller Simonsen.

Det er utarbeidet en håndbok og under-

visningsmateriell til bruk i opplæring, kvali-

fisering og oppfølging av fysioterapeuter og

frivillige instruktører.

– Nå håper vi mange melder sin inter-

esse for å få etablert tilsvarende tilbud i egne

kommuner, fastslår Granbo.

Hun påpeker at det er viktig at tiltaket

forankres godt i hver enkelt kommune, både

i ledelse og planverk.

– Vi anbefaler at faglig ansvar og koor-

dinering legges til fysioterapitjenesten eller

frisklivssentralen, da fysioterapeutens kom-

petanse er sentral i fallforebyggende trening

for denne målgruppen.

Utvikling mot det bedre

Denne måten å drive seniorgrupper på pas-

ser godt i tiden.

– Flere offentlige føringer slår nå fast at

man ønsker mer samarbeid mellom frivillig

og offentlig sektor. Man ønsker lavterskeltil-

bud, sier Granbo.

Men skal denne måten å drive fallfore-

bygging på spres til hele Norge, må koor-

dinering av kursvirksomheten forankres et

sted. De er usikre på hvor.

– Kanskje bør et sted med nasjonalt an-

svar koordinere instruktørkursene etter-

hvert. Det er ikke mulig for oss i Trondheim

å ta ansvar for opplæring og koordinering

av dette tilbudet for hele landet. Kanskje kan

dette være noe for NFF å ta tak i?

Til sist nevner Granbo noe hun tenker

litt på.

– Kanskje er noen fysioterapeuter redde

for at de mister noe av posisjonen sin, el-

ler kunnskapen, når de lærer opp andre på

denne måten. Vi tenker heller at det kan gi

fysioterapeuter nye posisjoner. At vi får en

utvikling mot det bedre.

Granbo jobber i dag i full stilling som

førstelektor ved fysioterapiutdanningen

ved NTNU. Simonsen jobber i Trondheim

kommune, samtidig som en del av stillingen

hennes går til å jobbe med fallforebygging

ved NTNU, finansiert av midler fra Helse-

direktoratet.

INDIVIDUELLE

treningsprogram, to tre-

ningsøkter i uken og aktivitetsavbrekk på

to til fem minutter i hverdagen, er anbe-

falingen fra forskergruppen, ifølge fysio.

dk.

Målet er at eldre på sykehjem skal

være mer aktive, og at tiden de sitter stille

skal reduseres. Det er her de daglige ak-

tivitetsøktene kommer inn. De eldre skal

oppfordres til å forflytte seg på egenhånd,

hvis det er mulig. Veiledet trening med

fysioterapeut eller ergoterapeut bør også

tilbyd, mener forskergruppen.

Ideelt sett skal alle som har behov for

hjelp til ADL (Activity of Daily Life) få

sitt eget personlige treningsprogram,

med øvelser for styrke, kondisjon, balan-

se, koordinasjon og smidighet. Trenings-

programmet skal vare i mellom 35 og 40

minutter, og bør gjennomføres to ganger

per uke. Det anbefales moderat intensi-

tet, og kondisjonstreningen skal tilpasses

de eldre.

Forskerne har også gjennomgått ek-

sisterende kunnskap om trening av eldre

på sykehjem, inkludert beboere som er

demente.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag

fra The International Association of Ge-

rontology and Geriatrics, og anbefalin-

gene er publisert i Journal of American

Medical Directors Association.

Beboere på sykehjem skal trene

Det er anbefalingen fra en internasjonal gruppe forskere som har

publisert en rapport med konkrete anbefalinger om fysisk aktivitet og

trening i sykehjem.

TEKST

Kai Hovden

kh@fysio.no