Fysioterapeuten nr. 6

FYSIOTERAPEUTEN 6/16

Hvordan går det egentlig med

samhandlingsreformen? Ikke

så verst, ifølge Tor Åm, sam-

handlingsdirektør ved St. Olavs

Hospital. Men økte ressurser

kan vi bare glemme.

TEKST

FOTO

Kai Hovden

kh@fysio.no

SAMHANDLINGSDIREKTØREN

mener det

vil være fånyttes både for sykehus og kom-

muner å rope etter mer ressurser for å takle

økende utfordringer i årene som kommer.

Hans argumentasjon baserer seg på at

det i årene som kommer vil være knapphet

både på arbeidskraft og økonomi. Derfor

må fremtidens utfordringer løses med de

ressursene vi har i dag. Selv om sykehus og

kommuner hadde midler, så vil vi mangle

arbeidskraft.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsde-

partementet har Tor Åm ledet Nasjonalt

nettverk for implementering av samhand-

lingsreformens mål om bedre folkehelse

og bedre utnytting av ressursene i helse-

tjenesten. Med erfaring fra begge sider av

samhandlingsgjerdet, altså kommune- og

spesialisthelsetjenesten, deler han sitt syn på

hvor reformarbeidet står og hva vi kan vente

oss fremover.

Kjenner terrenget

Åm har blant annet erfaring som kommu-

naldirektør i Trondheim kommune. Der-

med har han også kunnskap om hvordan

man tradisjonelt har gått løs på nye oppga-

ver i sektoren.

– Vi er flinke til å beskrive utfordringer

og lage planer for hvordan de skal løses. Men

vi er ofte dårlige på å gjennomføre det vi har

planlagt. Implementering har tradisjonelt

kommet i bakleksa, og det er en kjensgjer-

ning at det ikke fungerer før den som møter

pasienten er med, sier Åm.

Når det gjelder samhandlingsreformen,

mener han at både kommunene og spesia-

listhelsetjenesten er godt i gang med imple-

menteringen.

– Vi har en klar plan, og de sentrale

aktørene samles for å arbeide med dette

sammen. Det innebærer en moderne form

for ledelse, mener Åm.

Ressurser eller reform

Direktøren har tidligere vært klar på at pen-

ger og økt bemanning ikke er svaret på sam-

handlingsreformens utfordringer, og vi ber

ham utdype.

– Mange mener fortsatt at vi kan løse

fremtidens utfordringer gjennom økt til-

gang på ressurser og personell. Dermed kan

vi fortsette å jobbe som vi gjør i dag, men

bare øke volumet på tjenestene i takt med

økende behov.

Åm mener imidlertid det er udiskutabelt

at vi må omstille oss, fordi vi ikke vil få til-

gang til mer ressurser og økt antall ansatte

for å løse utfordringene. En debatt mellom de

sommener vi kan fortsette som nå og de som

mener vi må omstille oss, er vanskelig fordi

aktørene legger ulike premisser til grunn.

– I en slik debatt havner vi ofte på hver

vår banehalvdel fremfor å snakke med hver-

andre. Det er nødvendig å innse at personell

ikke kan pumpes opp av Nordsjøen, legger

han til.

Åm illustrerer med at dersom man skal

tilføre en fysioterapeutressurs et sted, så må

det tas fra et sted.

– I disse dager opplever vi et økende press

på den norske økonomien, og folk begynner

å forstå at oljefondet ikke vokser inn i him-

melen. Samtidig øker presset på velferds-

staten gjennom et økende antall asylsøkere.

Selv om det er arbeidsledighet nå vil antall

yrkesaktive i et 15-årsperspektiv øke med

15 prosent, mens antall personer over 67 vil

øke med 80 prosent. Det sier seg selv at kam-

pen om arbeidskraften da vil øke betydelig,

spår Åm.

Spår kamp om ressursene

Fakta 1

Nasjonalt råd for implementering av

samhandlingsreformen:

• Har hatt som mandat å gi informa-

sjon, råd og veiledning knyttet

til gjennomføring av reformen til

kommunesektor og spesialisthelse-

tjeneste.

• Nettverket har bestått av represen-

tanter fra KS sentralt og regionalt,

fra ulike kommuner, fra de fire

regionale helseforetakene, fylkes-

mennene og aktuelle departement

og direktorat.

• Nettverkets medlemmer møttes

en hel arbeidsdag ca. én gang hver

måned i perioden høsten 2011 –

høsten 2015.

LOKALT – SENTRALT

– Mantraet er å desentralisere det man kan, og sentralisere det man må,

sier samhandligsdirektør Tor Åm.

›››