14 / 52
14
FYSIOTERAPEUTEN 6/16
AKTUELT
Eldrebølgen er et kjent begrep på det
økonomiske langtidsvarselet, og den kom-
mer stadig nærmere.
– I dag går cirka femten prosent av hvert
kull fra videregående skole inn i helse- og
omsorgsfagene. I 2035 vil vi ha behov for
at 35 prosent av hvert kull tar dette valget
– om vi skal opprettholde dagens nivå på
tjenester. Det betyr at kampen om arbeids-
kraften vil hardne til, og man må finne nye
løsninger i behandlingstilbudet via innova-
sjon, velferdsteknologi, gruppeterapi og mye
annet.
Direktøren påpeker at Stortinget har ar-
beidet med dette lenge, og at samhandlings-
reformen dermed er en del av et langt større
arbeid.
– Man kan for eksempel se på om veksten
i behov kan dempes, blant annet ved hjelp av
folkehelsearbeid. Samtidig må man selvsagt
se på om ressursene kan brukes mer effek-
tivt, og hva som kan løftes ut av sykehusene
og over til kommunene, forklarer Åm.
– I Trondheim kommune har jeg selv sett
at vi i perioder har hatt mer penger enn til-
gang på folk. Selv om vi skulle gå ut på ga-
ten og rope ville vi ikke få hjelp. Og, dette er
bare forsmaken på hva som kommer, fort-
setter han.
Med overblikk over reformarbeidet ret-
ter Åm en advarende pekefinger mot de som
tror at økte ressurser løser alle problemer.
– Bruker man ressurser ukritisk blir man
lite kreativ. Vi må jobbe smartere sammen,
og nettopp der passer visjonen om pasien-
tens helsetjeneste godt, slår han fast.
Misforstått reform
Smartere arbeidsformer og kreative løs-
ninger ser flott ut når det presenteres, men
hvordan er det egentlig for de som skal stå
for den faktiske gjennomføringen av refor-
men? Er det ikke slik at kommunene, med
samhandlingsreformen, har fått tilført flere
oppgaver uten at økonomien nødvendigvis
er styrket tilsvarende?
– Mange har misforstått samhandlings-
reformen. Var det slik at kommunene fra 1.
januar 2012 fikk noe nytt ansvar? Nei. Den
eneste endringen som kan ses i sammen-
heng med denne datoen er at kommunene
fikk penger og ansvar for utskrivningsklare
pasienter fra spesialisthelsetjenesten. Men,
Fakta 2
n
Nettverkets overordnede råd for å nå målene i samhandlingsreformen:
1. Folkehelse må sees tettere opp mot miljø og bærekraft, og kommuner må
sikres tilgang til spesialisthelsetjenestens kunnskap innen forebygging og
folkehelse.
2. Skal kommunene kunne ta ansvar for en større del av de samlede helse- og
omsorgstjenestene må finansiering av tjenestene være i tråd med oppga-
veoverføringen, og det må etableres insentiv for at kommunene skal overta
oppgaver fra sykehusene.
3. Spesialisthelsetjenesten må samarbeide tettere med kommunene for å
sikre rett pasient på rett sted til rett tid, ved å bygge opp desentraliserte og
ambulante tjenester som støtter opp under kommunale tjenester.
4. Kommuner og sykehus må utvikle helhetlige pasientforløp fra hjem til hjem,
der også allmennlegetjenester og akuttilbud i kommunene er integrert.
5. Kommuner og spesialisthelsetjeneste bør samarbeide om brukermedvirk-
ning for å bygge «Pasientenes helsetjeneste» og ta i bruk brukerundersø-
kelser på tvers av nivåene.
6. Ledere på alle nivå må bevisst arbeide med kultur, holdninger, kompetanse-
bygging og rekruttering for å sikre oppfølging av målene i samhandlingsre-
formen.
7. Det bør innføres felles IKT-systemer som letter utvekslingen av pasientin-
formasjon på tvers av nivåene.
8. Sykehus og kommuner bør ha likelydende lovkrav til gjensidig veilednings-
plikt, utdanning og forskning.
9. Kommunene bør etablere overordnede strukturer som gjør det mulig for den
enkelte kommune å ta ansvar for forskning.
10. Utdanningssektoren må i dialog med kommunene og spesialisthelsetje-
nesten sikre at innholdet i grunn- og videreutdanningene er i tråd med
praksisfeltets behov.
Fysioterapeuter vil helst gjøre det som
er faglig riktig, og man ønsker derfor
rett pasient på rett sted.