Fysioterapeuten nr. 6

FYSIOTERAPEUTEN 6/16

Hoveddel

Systemisk Lupus Erythematosus

(SLE)

Funksjonsproblemer og symptomer

Nedsatt fysisk kapasitet (muskelstyrke og

aerob kapasitet), utmattelse og smerter er

hovedgrunnene til at pasienter med SLE

henvises til fysioterapeut. I tillegg kan pasi-

entene være affisert i en rekke andre organer

som fysioterapeuter må ta hensyn til når de

utarbeider et behandlingsopplegg (se fakta-

boks 1).

Pasientene rapporterer at utmattelse er

det som begrenser deres livskvalitet mest

(6). Utmattelse er en følelse av ekstrem trett-

het hvor både sykdomsaktivitet, depresjon,

søvnproblem og nedsatt fysisk kapasitet kan

spille inn. Det er funnet sammenheng mel-

lom lav aerob kapasitet og utmattelse hos

pasienter med SLE (6).

Pasientene kan ha artritter og tendinit-

ter, særlig i hender, håndledd og knær, men

leddestruksjoner som ved RA er sjeldne (2).

Myositt kan forekomme (se PM/DM). Pasi-

enter med SLE har større risiko for å utvikle

fibromyalgi, hvor smerter og utmattelse er

hovedsymptomer (2).

Dyspnoe og brystsmerter kan skyldes

pleuritt eller pericarditt, men andre typer

hjerte-/lungeaffeksjoner kan også forekom-

me (2).

Økt risiko for hjerte-/karsykdommer

og osteoporose

Pasienter med SLE har større risiko for å

utvikle hjerte-/karsykdommer enn resten

av befolkningen (3). Inaktivitet er en risiko-

faktor som sammen med røyking, overvekt,

høyt BT, høyt kolesterol, stress og diabetes

oftere er til stede hos disse pasientene, i til-

legg er kronisk, lavgradig inflammasjon og

kortisonbruk medvirkende årsaker (3).

Økt risiko for osteoporose gjelder alle

inflammatoriske sykdommer der kortiko-

steroider er en del av behandlingen, og hvor

utmattelse og smerter kan føre til inaktivitet.

Lysømfintlighet, lite soleksponering og min-

dre vitamin D-produksjon, kan også med-

virke til osteoporose (4).

Fysioterapi og trening

Kartlegging av funksjon

Funksjonsproblemer ved SLE varierer med

lokalisasjon og alvorlighetsgrad av affiserte

organer. Vi vektlegger grundig anamnese

for å avdekke hvordan symptomer som

smerte og utmattethet påvirker pasientenes

livskvalitet og fysiske funksjon. Preferanser

og motivasjon for trening er også viktig å få

frem. Det finnes ingen spesifikke funksjons-

tester for pasienter med SLE. Ved behov kan

funksjon testes ved «30 sekunder reise/sette

seg test» (7). Seks minutters gangtest kan

måle samlet arbeidskapasitet (8), og Minors

submaksimale gangtest kan brukes for å es-

timere surstoffopptak (7).

Studier viser positiv effekt av trening

Reviewstudier viser at kondisjonstrening

med moderat intensitet (60-80 % av max

hjerteslag) gir signifikant bedring av aerob

kapasitet og utmattelse og noe bedring av

fysisk funksjon og livskvalitet hos pasienter

med SLE med moderat sykdomsaktivitet og

uten alvorlig organaffeksjon (9, 10). Styr-

ketrening, særlig av underekstremitetene,

anbefales også. Best resultater er det når pa-

sientene trener i grupper eller med fysiote-

rapeut/trener (9). Ingen studier viser at tre-

ning øker sykdomsaktivitet (9, 10).

Det er bred enighet om at trening for

friske mennesker gir positive helsegevinster

og kan forebygge hjerte-/karsykdom. Syste-

misk inflammasjon kan føre til økt påleiring

i arteriene, og pasienter med bindevevssyk-

dommer har således økt risiko for hjerte-/

karsykdommer (3). Trening er i nyere studi-

er vist å kunne dempe inflammasjon hos pa-

sienter med SLE, og det ser ut til at trening

på den måten også kan bidra til å forebygge

risiko for hjerte-/karsykdommer hos disse

pasientene (11).

Vi kan snakke om et paradigmeskifte de siste 15

årene når det gjelder fysisk aktivitet og trening

ved bindevevssykdommer.

Kort sagt

• Bindevevssykdommene er sjeldne og er

derfor lite kjent blant fysioterapeuter.

• Fysioterapeuter bør øke sin kunnskap

om bindevevssykdommers konsekven-

ser for fysisk funksjon og mestring av

dagliglivet.

• Artikkelen viser hvor fysioterapeuter

kan finne ytterligere informasjon om

sykdommene og relevante tiltak.

SLE

Prevalens

: 50 per 100.000; ca 2.600 i Norge.

Kjønnsfordeling

♀

♂

= 10/1.

Symptomer og sykdomsmanifestasjoner:

Utmattethet, artralgi/artritt, myalgi/myositt, tendinitt, feber.

Alle organer kan affiseres, men oftest: hud, ledd, nyrer, nervesystem, hjerte, lunger og

blodceller. Kan variere fra mildt utslett og artritt til alvorlige organmanifestasjoner og

livstruende sykdom.

Medikamentell behandling

Mål: Dempe sykdomsaktivitet og hindre organskade.

Medikamenter: Prednisolon, annen immundempende medisin og biologiske medisiner.

Ikke-medikamentell behandling

: Tilpasset fysisk aktivitet, sunt kosthold, røykestopp,

solskjerming, hvile og stressmestring.

Forløp og prognose

Svingende forløp. Prognosen er betydelig bedret siste 50 år. Ferske norske tall viser at

90 % av pasientene er i live 10 år etter diagnose.

FAKTABOKS 1

Hovedtrekk ved SLE (1, 2, 5).