Fysioterapeuten nr. 6

FYSIOTERAPEUTEN 6/16

FAG

FAGARTIKKEL

Begrensninger i lunger og hjerte-/

karsystemet

Selv når det ikke foreligger alvorlig lunge-

eller hjerteproblematikk finner man redu-

sert surstoffopptak og høyere laktatnivå i

blodet etter trening hos pasienter med myo-

sitt sammenlignet med friske (24). Intersti-

tiell lungesykdom forekommer hos mange

og gir restriktiv lungefunksjonsnedsettelse

i ulik grad (2). Vi observerer at for en del

pasienter kan dyspnoe og redusert lunge-

funksjon være det som begrenser dem mest

i daglig utfoldelse og fysisk aktivitet.

Hjertearytmier eller diastolisk dysfunk-

sjon pga affeksjon av hjertemuskulaturen

forekommer også, men gir mer sjelden kli-

niske symptomer (2). Det er vår erfaring at

pasienter som er under medisinsk kontroll

og ikke har alvorlige hjerte- eller lungekom-

plikasjoner, ofte klarer seg forholdsvis godt i

dagliglivet, og mange kan fortsette i arbeids-

livet.

Fysioterapi og trening

Kartlegging av funksjon

Ved revmatologisk seksjon på OUS tester

vi disse pasientenes muskelfunksjon re-

gelmessig ut fra tre formål: som del av den

medisinske utredningen, planlegging av tre-

ningsopplegg og evaluering av respons på

behandling (medisiner og trening). Vi be-

nytter enkelte egenutviklete standardiserte

funksjonstester som oppreising fra ulike

høyder for å teste muskelkraft i bena. Andre

funksjonelle tester som «30 sekunder reise/

sette seg test» kan benyttes (7). Isometrisk

muskelkraft i et standardisert sett av mus-

kelgrupper testes med manuell muskeltest

etter Kendall med gradering fra 0 til 10,

anbefalt av en internasjonal myosittforsker-

gruppe (26, 27). Muskulær utholdenhet tes-

tes med «Funksjonell index 2», en test utvi-

klet og validisert for pasienter med myositt

(7). I den kliniske hverdagen kan en benytte

6 minutters gangtest eller Minors submaksi-

male gangtest som mål på hjerte-/lungeka-

pasitet (7, 8).

Studier viser positiv effekt av trening

De senere årene har vi fått nokså godt do-

kumentert at tilpasset moderat trening ikke

øker betennelsen eller skader muskulaturen

og at pasienter med myositt kan bedre både

muskelfunksjon og aerob kapasitet ved tre-

ning. Det er dessuten mye som tyder på at

trening faktisk bidrar til å redusere inflam-

masjonen og sykdomsaktiviteten (11, 24,

28). I 2012 utarbeidet

en gruppe fysiotera-

peuter fra flere revma-

tologiske avdelinger i

Norge en fagprosedy-

re: «Trening ved po-

lymyositt og dermato-

myositt» (29). Trening

er nå en anerkjent del

av behandlingen, og vi

anbefaler å trene både

styrke og muskulær

utholdenhet (25, 29).

De siste årene har det

kommet flere studier

som har vist at aerob

utholdenhetstrening

med intensitet på opp-

til 70 % av maksimalt

surstoffopptak

har

bedret den aerobe me-

tabolismen i muskula-

turen og ført til bedret

utholdenhet og bedret

surstoffopptak i mus-

kulaturen samt redu-

sert sykdomsaktivitet

og bedret helse hos

pasienter med mode-

rat/lav sykdomsakti-

vitet (24). Det kan se

ut som kondisjons- og

utholdenhetstrening

har bedre effekt enn

styrketrening på den vedvarende reduserte

muskelfunksjonen så vel som på helse og

sykdomsaktivitet (24). Dette er spennende

nye funn som vil bli innarbeidet i fagprose-

dyren for trening ved PM og DM ved revi-

sjon i 2016 (29).

Tilpasning av fysisk aktivitet og trening

Trening bør påbegynnes når pasienten er

under medisinsk kontroll (25). Smerter og

ubehag i muskulaturen kan begrense mulig-

heten til trening hos noen, særlig i starten

av sykdommen. Vår erfaring er likevel at det

er sjelden at vedvarende muskelsmerter hin-

drer trening.

Vi anbefaler alltid å starte med lav inten-

sitet og gradvis øke etter fortløpende evalu-

ering av pasientens funksjon og sykdomstil-

stand. Det er viktig å være oppmerksom på

at hjerteproblemer hos denne pasientgrup-

pen kan være subkliniske (2). Pasientene

bør derfor ha gjennomgått en hjerteunder-

søkelse før intensiv trening. For øvrig gjel-

der anbefalingene og restriksjonene for tre-

ning ved lunge- eller hjerteaffeksjon ved SSk

også ved myositt (se kapitelet om SSk).

Avslutning

Vi kan snakke om et paradigmeskifte de sis-

te 15 årene når det gjelder fysisk aktivitet og

trening. Tidligere var den generelle oppfat-

ning at pasienter med inflammatoriske bin-

devevssykdommer ikke tålte trening. I dag

er det mye som tyder på at trening til og med

kan ha en inflammasjonsdempende effekt.

Både vår erfaring og den litteraturen som

foreligger gir god støtte for at fysioterapi og

trening bør være en del av behandlingen av

disse sykdommene. Imidlertid trenger vi

flere gode studier med større grupper, len-

ger oppfølgingstid og fokus på hva som er

optimal dosering. Litteraturen gir oss bare

kunnskap om «gjennomsnittspasienten»

med moderat sykdomsaktivitet. Det er mye

vi ikke vet om effekten av trening på de en-

kelte pasientene, særlig for dem med høy

TEST

Steptest i Funksjonell index 2. Foto: Anne-Cathrine Clarke-Jenssen