Table of Contents Table of Contents
Previous Page  32 / 52 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 32 / 52 Next Page
Page Background

32

FYSIOTERAPEUTEN 6/16

REPORTASJE

Som et svar på samhandlingsreformen, og for å nå

målet om at folk skal bo hjemme lengst mulig, har

det vært satset stort på helsehus i kommune-Norge.

Her står rehabiliterings- og korttidsplasser klare, og

fysioterapeuten er selvsagt sentral.

Oslo kommune gjennomførte en stor omlegging til

helsehus i 2013. I Trondheim kommune har helsehus

eksistert siden 2007.

Samtidig opplever mange kommuner at økonomien

er presset, og det må prioriteres mellom bruker- og

pasientgrupper. Blant disse finner vi også sykehjems-

beboere med langtidsplass. Hva slags tilbud får de?

Fysioterapi i eldreomsorgen

Alle korttids- og rehabilite-

ringsplasser ved Oslos syke-

hjem er nå samlet i nye hel-

sehus. Det ser ut til å ha gitt

gevinst for både pasientene,

de ansatte og bydelene.

SLIK

oppsummerer Bjørg Torill Madsen, di-

rektør for helsehus i Sykehjemsetaten i Oslo

kommune, erfaringene med de nye helsehu-

sene så langt. Hun viser også til resultatene

fra pilotprosjektet som er gjennomført i for-

bindelse med omorganiseringen.

Direktøren trekker spesielt frem fysiote-

rapi og ergoterapi som nøkkelen til rehabili-

tering og mestring i arbeidet som gjøres ved

helsehusene.

Ifølge Madsen er etableringen av helsehus

Oslo kommunes svar på utfordringene fra

samhandlingsreformen og fra eget bystyre.

Ideen vokste frem i løpet av 2013, og disku-

sjonen startet i det politiske miljøet.

24 sykehjem berørt

– Etter at valget falt på etablering av fire

helsehus, ble Sykehjemsetaten satt til å

gjennomføre endringen i samarbeid med

bydelene. Dette innebar å vurdere hvilke sy-

kehjem som skulle endre driftsform til reha-

biliterings- og korttidsformål, og flytting av

både pasienter og aktuelt personale. En for-

midabel oppgave med tanke på at 24 syke-

hjem var berørt. I tillegg var det mange lang-

tidsplasser på sykehjemmene som skulle bli

helsehus, og ingen beboere skulle flyttes mot

sin vilje, sier helsehusdirektøren.

Kompetansen skulle altså flyttes med

korttids- og rehabiliteringsplassene til helse-

husene. I alt 450 beboere og like mange an-

satte byttet henholdsvis bosted og arbeids-

plass i løpet av 2015.

Ambisiøst prosjekt

Helsehusene er et svar på både samhand-

lingsreformen og lokale mål i Oslo kommu-

ne. Men Sykehjemsetaten har like godt valgt

å gå et skritt videre, forteller Madsen.

– Det er ambisiøst, men parallelt med eta-

bleringen av helsehusene valgte vi å se frem-

over. Skal man lykkes med rehabilitering, og

dermed skape en mestringsbølge, må gode

brukeropplevelser være fundamentet. For å

få til dette har vi benyttet tjenestedesign (se

faktaboks) som innovasjonsverktøy, og dette

skal nå implementeres i helsehusene.

Kort forklart ønsket direktøren å se på

det hun kaller «mulighetsrommet fremfor

handlingsrommet» – med 2025-briller på

nesen.

– Helsehusene skal være et av de viktigste

verktøyene kommunen har for å sikre at folk

Fra sykehjem til helsehus:

Bedre tilbud – penger spart

Tjenestedesign

n

En metodikk som i økende grad blir

brukt i sammenhenger der virksomheter

ønsker å tilrettelegge for gode opplevel-

ser for og i møte med brukerne.

Tjenestedesign skiller seg fra andre

utviklingsprosesser ved at den er bruker-

sentrert og helhetlig. Grunntanken er å

sette brukeren i sentrum for utviklings-

prosessen, og se hele tjenestetilbudet fra

brukerens perspektiv.

Kilde:

difi.no https://www.difi.no/artikkel/2016/03/ tjenestedesign

TEKST

og

FOTO

Kai Hovden,

kh@fysio.no