FYSIOTERAPEUTEN 6/16
33
skal kunne bo hjemme så lenge som mulig,
altså i tråd med målet i samhandlingsrefor-
men.
Brukerreisen
For å sikre at man arbeider i tråd med må-
lene som er satt, er konseptet brukerreisen
viktig for de involverte i helsehussatsningen.
– Her har vi definert hva man skal kunne
forvente å oppleve på de ulike nivåene, og
i tillegg hva det forventes at personalet skal
bidra med gjennom brukerreisen. Deler av
konseptet er blitt pilotert for å sjekke at det
faktisk fungerer, og for å avdekke eventuelle
barrierer og utfordringer, forteller direktø-
ren.
Velkomsten, oppstartsamtalen og det
skreddersydde oppholdet er hva man har
valgt å teste nærmere.
– Av de tiltakene vi testet er nok oppstart-
samtalen det mest spektakulære. Den invol-
verer bruker, pårørende og personalet, både
fra det aktuelle helsehuset og bydelen. På
denne måten ønsker vi å skreddersy tilbudet
ut fra hva som er viktig for den enkelte, un-
derstreker Madsen.
Penger å spare
Helsehusprosjektet kan også vise seg å gi en
betydelig økonomisk gevinst.
– Bydel Nordstrand kan spare ca. 2,2 mil-
lioner kroner, eller om lag 105.000 kroner
per bruker, på 21 pasienter i det nye ide-
elle forløpet i helsehus, sammenlignet med
tradisjonell korttidsplass. Besparelsespo-
tensialet for Oslo kommune er på ca. 475
millioner kroner. Det krever at man øker
ressursene noe i helsehusene, men det er en
investering som gir gevinst, påpeker helse-
husdirektøren.
n
HELSEHUSSATSING I OSLO
Prosjektlederne ved tre av Oslos fire helsehus forteller om en omstillingsprosess som har vært krevende og interessant.
Stadig mer komplekse pasienter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten krever tverrfaglighet og kontakt med øvrige kompetansemiljøer. F.v.: Prosjekt-
leder ved Lilleborg helsehus, Elin Berven, helsehusdirektør Bjørg Torill Madsen, prosjektleder ved Tåsen helsehus, Håkon Langeland og prosjektleder ved
Ryen helsehus, Silje Thorkildson.




