34 / 52
34
FYSIOTERAPEUTEN 6/16
Mer treffsikker rehabilitering
og mer robuste fagavdelinger.
Det er erfaringene prosjektle-
derne ved tre av Oslos helse-
hus legger mest vekt på.
PROSJEKTLEDERNE
fra Ryen, Tåsen og Lil-
leborg helsehus deler sine erfaringer med ny
organisering, og sammensmelting av kom-
petanse og erfaring, men de viser helst til de
faglige gevinstene prosjektet har ført med
seg.
– Tåsen helsehus har ansatt flere fysiote-
rapeuter og ergoterapeuter i takt med antal-
let korttids- og rehabiliteringspasienter. Tid-
ligere var det i hovedsak langtidsplasser på
Tåsen, men dette er nå snudd på hodet. Vi
har en stor fysio- og ergoterapigruppe, som
er supplert av annet helsepersonell ute på
avdelingene. Til sammen gjør dette at vi kan
tilby langt mer treffsikker rehabilitering, slik
at brukeren kan bli boende hjemme lenger,
sier prosjektleder og fysioterapeut Håkon
Langeland ved Tåsen helsehus.
– Hvordan fungerer det tverrfaglige sam-
arbeidet mellom de forskjellige profesjons-
gruppene?
– Min erfaring er at samarbeidet fungerer
godt innen rehabilitering, mens utfordrin-
gen er større på korttidsplassene. Det kan
blant annet skyldes at man er vant til denne
arbeidsformen innen rehabilitering, samt at
fagressursene her er noe høyere, sier Silje
Thorkildson, prosjektleder ved Ryen helse-
hus og sykepleier.
– Skillet bør fjernes
Helsehusdirektør Bjørg Torill Madsen me-
ner på sin side at skillet mellom rehabilite-
ring og korttidsplasser må bort.
– Det er opphold i helsehus som er løs-
ningen, så her må personalet slippes løs. De
må få gjøre sine faglige vurderinger med ut-
gangspunkt i hva som er viktig for pasien-
ten, og ressursbruken må ha skreddersøm.
Hun viser til at man får inn stadig mer
komplekse pasienter som følge av samhand-
lingsreformen, med tidligere utskriving fra
sykehus.
– Derfor er det avgjørende å ha et velfun-
gerende system på plass. Vi har funnet en
modell vi tror på, men har fremdeles en jobb
å gjøre med tanke på hvordan vi best mulig
kan organisere det tverrfaglige samarbeidet,
understreker Madsen.
Utfordringer
– Med mer komplekse pasienter kommer
også behovet for kompetanse som vi ikke
har i de respektive helsehusene. Da hand-
ler det om å avklare hvordan vi skal arbeide
tverrfaglig, og om å etablere kontakt med
miljøer utenfor. Vi samarbeider for eksem-
pel med fysio- og ergoterapiutdanningene
ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sier Silje
Thorkildson.
Håkon Langeland forteller at det i løpet
av en uke skjer utrolig mye på helsehuset
som berører fysioterapeutene.
– Her får du virkelig brukt faget, og det
er god mulighet for faglig utvikling med så
mange terapeuter samlet på ett sted. Det er
en stor gevinst, mener han.
Rivende utvikling
Fra kimen til helsehusene ble unnfanget
i 2013 og frem til i dag, har det vært høyt
tempo over prosjektet.
– Ulike kulturer har smeltet sammen i
prosessen. Hos oss er det for eksempel per-
sonale fra fem forskjellige sykehjem. Det
har vært krevende i perioder, men vi har
fått landet det på en god måte, mener Elin
Berven, fysioterapeut og prosjektleder ved
Lilleborg helsehus.
REPORTASJE
Utfordrende og utviklende å jobbe i helsehus
Helsehusets rolle
• Gi medisinsk behandling, pleie og opp-
følging etter opphold på sykehus.
• Gi en vurdering av helsesituasjon og
fremtidig livssituasjon for uavklarte
pasienter.
• Gjennomføre treffsikker rehabilitering,
opptrening og veiledning for å kunne
fortsette å bo hjemme.
• Gi trygghet og motivasjon på vei
tilbake til hjemmet.
• Være et godt sted å dø.
FALT
Tidligere urmaker Egil Berntsen (87) var uheldig og falt på et fortau da han var ute på tur
sammen med sin kone. Berntsen slo venstre hofte og pådro seg en del skrubbsår i fallet, men man
kunne tidlig utelukke skjelettskade. Etter først å ha blitt innlagt på Kommunal Akutt Døgnenhet,
Aker, kom han til Lilleborg helsehus. Her sto mobilisering og smertelindring på programmet. På
bildet ser vi ham i opptrening sammen med fysioterapeut Stine Elise Hansen.