Fysioterapeuten nr. 6

FYSIOTERAPEUTEN 6/16

– For å sikre et godt tilbud til lang-

tidsbeboere på sykehjem, trengs

det både bevisstgjøring og tilret-

telagt trening og aktivitet, sier fag-

gruppeleder Anne Sofie Røysland.

RØYSLAND

er leder i Faggruppen fysiote-

rapi for eldre i NFF. Hun understreker at

langtidspasienter i sykehjem er en hetero-

gen gruppe, som spenner fra eksempelvis

den spreke og forholdsvis unge demente

pasienten i 70-årene til 95-åringen som

nærmer seg livets slutt.

– Behovet for ivaretagelse vil derfor va-

riere betydelig. Men uansett hvor på ska-

laen man ligger, vet vi at sykehjemsbebo-

ere beveger seg lite og preges av inaktivitet.

Trenger bevisstgjøring

Faggruppelederen er klar over at det er

ressurskrevende å legge til rette for tilpas-

set aktivitet til alle. Hun mener likevel det

er fullt mulig å gjennomføre om man er

bevisst på betydningen av aktivitet.

– Pleie- og omsorgssektoren har ikke

nødvendigvis dette fokuset og trenger en

bevisstgjøring som kanskje andre yrkes-

grupper i større grad målbærer, mener

Røysland.

Naturlig nok støtter faggruppen forsla-

get fra Kjersti Toppe og Heidi Greni (Sp)

om å sikre fysio- og ergoterapikompetanse

i sykehjem. Et forslag som ble nedstemt da

det ble behandlet i Stortinget 18. mai.

– Helsetjenestene i sykehjem må til

enhver tid reflektere beboernes behov

og må differensieres ut ifra den enkeltes

funksjonsnivå og ønsker for hverdagen

på sykehjemmet. Til dette trengs det hel-

sepersonell med variert erfaring og kom-

petanse, som kan gi hverdagen variasjon

og innhold. Fysisk aktivitet og tilpasset

trening er en viktig del av dette, og vi vet

at også eldre uten tvil er trenbare, selv de

med langtidsplass, sier Røysland.

Tilrettelegging

Tilrettelagt trening eller aktivitet i mindre

grupper, ut ifra funksjonsnivå, vil være det

ideelle, ifølge faggruppelederen.

– Det gjelder blant annet å trene på

hverdagsaktiviteter som å reise seg og sette

seg, gange, styrke- og balanseøvelser stå-

ende med støtte. Dette må gjenspeile de

vanlige aktivitetene. Daglige gjøremål bør

også fungere som

treningsarena, slik

at pasienten gjør

det han kan og

bare blir hjulpet

med det han ikke

kan. Dette er selv-

sagt tidkrevende,

men over tid er det

en viktig bevisst-

gjøring i forhold

til å bevare funk-

sjoner så lenge det

er mulig og trygt,

understreker hun.

– Hvordan kan dette realiseres?

– Det er viktig å kartlegge pasientens

ressurser, kanskje på det tidspunkt pasien-

ten tildeles fast sykehjemsplass. Dette kan

gjøres med enkle tester av gange, balanse,

funksjonell mobilitet og beinstyrke. Dette

burde være fysioterapeutens ansvar og bør

evalueres underveis. På denne måten av-

dekkes funksjonsfall og hvilke tiltak som

kan settes inn på kort og lang sikt, dersom

det er aktuelt og kan gjennomføres, sier

Anne Sofie Røysland.

– Krever bevisstgjøring og tilrettelegging

TRENBARE

– Eldre er

uten tvil trenbare, sier

Anne Sofie Røysland.

Prosjektlederne er enige om at det har

vært godt å få røsket litt opp i innarbeidede

vaner i samtlige faggrupper. Nå kan de høste

gevinsten av mer robuste fagavdelinger, for-

di kompetansen er samlet. Når det gjelder

ressurser og stillinger, har helsehusene kun

fått tilført noe mer legekapasitet. Ingen stil-

linger i etaten er kuttet som følge av omleg-

gingen, opplyser Madsen, sommedgir at det

har vært krevende å kna dette sammen.

Prosjektlederne legger på sin side ikke

skjul på at de gjerne skulle sett økte ressurser

i helsehusene.

– Per i dag løser vi oppgavene med de

samme ressursene som før reformen, og det

er ingen tvil om at arbeidet har blitt mer kre-

vende, understreker Berven.

– Før kom pasientene i taxi, nå kommer

de som regel i sykebil, supplerer Thorkild-

son.

Langtidsplassene

– Med en så kraftig satsing på rehabilitering

og korttidsplasser, er det fare for at langtids-

beboerne i Oslos sykehjem sitter igjen med et

annenrangs tilbud?

– Det var vi bekymret for ved oppstar-

ten av prosjektet. På den ene siden har sy-

kehjemmene som har avgitt korttids- og

rehabiliteringsplasser med personell til hel-

sehusene mistet ressurser som tidligere kom

hele sykehjemmet til gode. På den annen

side erfarte vi at sykehjem med korttids- og

rehabiliteringsplasser fikk inn langt sykere

pasienter etter at samhandlingsreformen ble

innført, noe som krevde mye ressurser. Dette

gikk noen ganger på bekostning av langtids-

beboerne. Nå kan de konsentrere seg om å

skape et hjem for beboerne. Samtidig er det

jo klart at man har mistet muligheten til å

utnytte kompetansen på tvers av de avdelin-

gene man hadde tidligere, medgir Madsen.

– Et positivt trekk vi har observert, er at

beboerne på sykehjem med langtidsplass nå

får mer fysioterapi enn på lenge, sier Elin

Berven.

Vil rekruttere de beste

Når det gjelder rekruttering, har det ifølge

Madsen ikke vært noe problem å tiltrekke

seg kompetent personale. Men det må job-

bes kontinuerlig med videreutdanning, re-

kruttering av spesialister og etablering av

samarbeid med miljøer utenfor helsehusene:

– Vår erfaring er at det er attraktivt å

jobbe i helsehus, men ikke alle ønsker det

høye tempoet og alle utfordringene som

arbeid i helsehus fører med seg. Vår ambi-

sjon er å rekruttere de beste. Her skal fagfol-

kene få rom til å gjøre sine vurderinger med

utgangspunkt i hva som er viktig for pasi-

enten, vi skal ikke fortelle dem hva de skal

gjøre, understreker helsehusdirektøren.