36 / 52
36
FYSIOTERAPEUTEN 6/16
REPORTASJE
Det satses offensivt på helse-
hus og rehabilitering, men hva
med de gamle som har syke-
hjemmet som sin faste bolig?
FYSIOTERAPEUT
og hovedtillitsvalgt for
NFF i Tromsø kommune, Sigurd Leithe, er
kritisk til det som skjer. Han mener tilbudet
til beboere med langtidsplass på sykehjem er
utilstrekkelig.
– Dette har enhetslederne og soneleder-
ne i Tromsø sagt tydelig fra om lenge. De
er klare på at behovet for rehabilitering og
enkelttiltak er større enn tilbudet. Vi som fy-
sioterapeuter ser også at denne gruppen har
behov for et bredt tilbud, både innen rehabi-
litering og forebygging.
Ifølge Leithe er det kun de mest akutte
og presserende problemstillingene man har
kapasitet til å løse per i dag. Det er ingen stil-
linger som er spesielt avsatt til beboere på
langtidsplasser.
Tromsø kommune har ni hele årsverk til
fysioterapi for voksne/eldre, og det er fem
sykehjem i kommunen.
– Hvis langtidsbeboere skal få et bedre og
større fysioterapitilbud, så må det ansettes
flere fysioterapeuter til dette, mener Leithe.
Slik fysioterapitjenesten er organisert i dag,
ser ikke Leithe noen rekrutteringsproblemer.
Det ville være noe annet om sykehjemmene
skulle ansette egne fysioterapeuter.
– Det er generelt veldig vanskelig å re-
kruttere fysioterapeuter til å jobbe alene på
et sted, omgitt av andre faggrupper. Vi er
flokkdyr. Samtidig er jobbmangelen stor,
spesielt blant unge og nyutdannede, så jeg
tror rekruttering vil gå greit. Men det vil bli
høy turnover i stillingene. Folk vil ta enhver
ny jobb som tilbyr faglig fellesskap og miljø,
mener Leithe.
– Det er også en kjent sak at man frykter
press for å ta ordinære pleieoppgaver, legger
han til.
Han foreslår grupper av fysioterapeuter
som ambulerer mellom sykehjemmene som
en mulig løsning. Dette vil gi et faglig fel-
lesskap og den tilhørigheten fysioterapeuter
søker.
God kvalitet, manglende kvantitet
– Kan satsingen på helsehus føre til en lagde-
ling av tilbudet til eldre, der helsehusene blir
kommunale utstillingsvinduer, mens lang-
tidstilbudet forvitrer?
– Personlig er jeg ikke fortrolig med
hvordan helsehusene er ment å fungere. Ord
som effektivisering og sentralisering gjør
meg trøtt. Min vurdering er at kvaliteten
er god slik det er nå, men at vi trenger flere
stillinger. Fysioterapitilbudet til de svakeste
gruppene er for dårlig, slår Leithe fast.
Han understreker at akuttilbudet er bra,
men at den livslange oppfølgingen henger
langt etter i bredde og mengde.
– Jeg mener pengene i stedet burde vært
brukt på flere stillinger til forebygging og
aktivisering. En kulturendring hvor rehabi-
litering og aktivisering er alles ansvar, ikke
bare terapeutene, ville gjort mye for å øke
tilbudet for langtidsbeboere, legger han til.
– Så du tror det blir en kamp om ressur-
sene?
– Ja, jeg tror satsingen på korttidstilbud
kan gå ut over ressursene som brukes på
langtidsplasser. Kommunene må øke sin ka-
pasitet for ferdigbehandlede pasienter, men
midlene fra samhandlingsreformen har ikke
blitt brukt på en fremsynt måte. Midlene
brukes til korttidsplasser på bekostning av
rehabilitering og forebygging, understreker
Sigurd Leithe.
n
– Et utilstrekkelig tilbud
IMMOBIL
I begynnelsen av oppholdet på Lilleborg var Berntsen immobil, og kunne kun forflytte seg fra seng til stol. Funksjonen bedret seg etter hvert.
Han fikk jevnlig fysioterapi, og behandlingen besto av styrke- og balansetrening. Støttet av helsehusets fysioterapeuter, og selvsagt motivert av at han
ønsket å komme tilbake til hjemmet, gjennomførte Berntsen øvelsene.