Fysioterapeuten 6-2018

30 FYSIOTERAPEUTEN 6/18 FAG DOKTORGRAD Eva Maria Støa , førsteamanuensis, Ph.d. Fa- kultet for Humaniora, Idretts- og Utdannings- fag, Institutt for Friluftsliv, Idrett og Kropps- øving. Universitetet i Sørøst-Norge, avd. Bø. Hovedveileder: Professor Jan Helgerud. Det medisinske fakultet, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. Biveileder: Førsteamanuensis Øyvind Støren. Fakultet for Humaniora, Idretts- og Utdannings- fag, Institutt for Friluftsliv, Idrett og Kroppsø- ving. Universitetet i Sørøst-Norge, avd. Bø. Originaltittel: The Effect of Training Intensity, Age and Diet on Aerobic Capacity and Metabo- lic Risk Factors. Lav aerob kapasitet og kardiorespiratorisk form med ofte følgende metabolske risi- kofaktorer som overvekt/fedme, redusert blodsukkerkontroll, forhøyet blodtrykk og dyslipidemi er en av de mest sentrale predik- torene for tidlig død. Maksimalt oksygen- opptak (VO 2max ) benyttes for å kvantifisere et individs aerobe kapasitet og kardiorespira- toriske form. VO 2max reduseres gradvis med økende alder. Dette skyldes delvis naturlige aldersrelaterte endringer i det kardiorespira- toriske systemet, og delvis nedgang i fysisk aktivitetsnivå. Det er vist sammenhenger mellom aerob kapasitet og flere metabolske risikofaktorer, som kroppsvekt, evne til fett- omsetning og blodsukkerkontroll. Høyintensiv aerob intervalltrening (HAIT) har i gjentatte studier vist å være en effektiv treningsmetode for å øke VO 2max . HAIT kan dermed potensielt forebygge og behandle både alders- og aktivitetsrelatert nedgang i VO 2max og nevnte risikofaktorer. Resultater fra tidligere studier indikerer at eldre ikke har tilsvarende økning i VO 2max som yngre personer som følge av aerob utholdenhetstrening. Likevel er VO 2max re- spons etter HAIT ikke tidligere systematisk sammenlignet mellom ulike aldersgrupper. Diabetes type 2 oppstår vanligvis etter 30 års alder og er assosiert med forstyrrelser i både sukker- og fettomsetning. Diabetes type 2 er også assosiert med forhøyet blod- trykk, overvekt og ugunstig blodlipidsam- mensetning. Aerob utholdenhetstrening har vist å gi bedring i alle disse metabolske ri- sikofaktorene, men få studier har undersøkt effekter av HAIT sammenlignet med mo- derat-intensiv utholdenhetstrening (MIT) med samme total energiforbruk. For å undersøke hvordan trening påvir- ker evne til fettomsetning, er det helt avgjø- rende med god kontroll på deltakernes kost- hold ettersom dette vil påvirke resultatene. Test-retest reliabilitet (nøyaktighet) bør også tas hensyn til ved fortolkning at fettomset- ningsmålinger, ettersom dag til dag varia- sjon vil forekomme til tross for likt kosthold ved pre- og posttest. Hensikten med studiene i avhandlingen var å undersøke; a) effekter av HAIT på me- tabolske risikofaktorer blant personer med diabetes type 2 (artikkel 1), b) betydning av alder på VO 2max respons etter HAIT (artikkel 2), og c) undersøke betydning av kosthold og test reliabilitet på måling av fettomset- ning under aerob trening (artikkel 3). Artikkel 1 Artikkel 1 var en ikke-randomisert tre- ningsintervensjon som undersøkte effekter av HAIT på metabolske risikofaktorer blant personer med diabetes type 2. Hovedut- fallsvariabler var VO 2max og langtidsblodsuk- ker. Respons på fettomsetning, laktat terskel, kroppssammensetning, blodtrykk og blodli- pidsammensetning ble også målt. Treningen ble gjennomført over 12 uker og bestod av 4x4 intervaller på en intensitet tilsvarende 85–95% av maksimal hjertefrekvens. Re- sultatene fra gruppen som trente HAIT ble sammenlignet med resultatene fra en grup- pe som trente 12 uker med MIT (kontinu- erlig trening på en intensitet tilsvarende 70- 75% av maksimal hjertefrekvens) med likt energiforbruk under økta. Begge gruppene trente tre ganger i uka. Alle treningsøkter ble gjennomført som gange eller jogging, og fulgt opp av treningsveiledere. Trening og kosthold ble nøye kontrollert i begge grup- per, og de to gruppene var like med tanke på alder, fysisk form og medisinbruk ved baseline. Totalt 38 personer gjennomførte studien (19 i hver gruppe). HAIT-gruppa viste bedring i VO 2max , langtidsblodsukker, tempo ved laktat ter- skel, kroppssammensetning (vekt, BMI, fett- prosent, midje, hofte), diastolisk blodtrykk samt en tendens til bedre fettomsetning. I MIT ble det funnet bedring i fettprosent, midje- og hoftemål, systolisk og diastolisk blodtrykk, triglyserider og HDL. De variabler som avdekket signifikante forskjeller i endring mellom trenings- gruppene var VO 2max , langtidsblodsuk- ker, fettomsetning, kroppsvekt og BMI, hvor samtlige variabler viste bedre ef- fekt ved HAIT. Kostholdsdataene viste ingen endring i verken totalt energi- inntak eller kostsammensetning (fett, kar- bohydrater, proteiner) fra pre- til postinter- vensjon, og det var heller ikke forskjeller i næringsinntak og kostsammensetning mel- lom gruppene. Tolv uker med HAIT resulterte i 21% øk- ning av VO 2max . Det ble ikke funnet noen endring i VO 2max i MIT-gruppa. Andre stu- dier som har gjennomført MIT blant per- soner med diabetes type 2 viser varierende resultater. Noen studier viser at MIT øker VO 2max blant personer med diabetes type 2, men det er også funnet tilsvarende resulta- ter som i denne studien med liten eller ingen effekt. Begge gruppene hadde relativt høy bruk av medisiner, og det kan spekuleres i om bruk av medisiner kan ha påvirket re- sultatene. Ettersom gruppene var like med tanke på bruk av medisiner, kan det ten- kes at man i grupper med mindre bruk av medikamenter også hadde funnet en økning i MIT-gruppa, og eventuelt enda høyere øk- ning i HAIT-gruppa. Det kan også tenkes at de metabolske og kardiovaskuære forstyr- relser som ofte assosieres med diabetes type 2 påvirker effekten av både HAIT og MIT, men her trengs mer forskning. HAIT-gruppa reduserte langtidsblod- sukkeret med 0.59 prosentpoeng, noe som tilsvarte en faktisk bedring av denne variablen på ca 8%. Dette er en betyde- lig endring, og tilsvarer det man kan forvente med kun medikamentell be- handling over lengre tid enn 12 uker. Forbed- ringen i langtidsblodsukker indikerer også en redusert risiko for hjerte- og karsykdom på omtrent 8–10 % etter bare 12 uker med trening. Det ble også funnet en korrelasjon mellom økning i VO 2max og bedring i lang- Høy-intensiv aerob intervalltrening reduserer blodsukkeret og er en effektiv treningsform i alle aldersgrupper