Fysioterapeuten 6-2019

FYSIOTERAPEUTEN 6/19 15 MANUELLTERAPEUT Tom Arild Torstensen skapte heftig debatt med et blogginnlegg på fysioterapeuten.no , publisert 5.april. Her stilte han spørsmål ved om manipulasjon som metode ikke lenger anbefales av norske manuellterapeuter. Torstensen hevder at norske manuellterapeuter, de som er «to- neangivende i sosiale medier», står for en slik holdning, og at de snakker mer i retning kognitiv terapi og egenmestring. I blogginnlegget forteller Torstensen om pasienter som han har behandlet mange ganger med manipulasjon, og med god effekt. Kommer pasienten tilbake med problemet, kan han ta i bruk andre metoder. Torstensen mener at om det er resultater fra randomi- serte studier som bestemmer hva du skal gjøre med den enkelte pasient, så kan man snart legge ned fysioterapi som fagutøvelse. Klinisk kontrollerte studier sier noe om effekt på gruppenivå, ikke hva du skal gjøre med en pasient på individnivå, understreker han. Faggruppen for manuellterapi har svart Torstensen i et eget innlegg på fysioterapeuten.no Her skriver de at de ikke har noen planer om å «kaste ut» manipulasjon, og at det å sette manuell enkeltteknikk opp mot kognitiv terapi er et falskt dilemma. Mo- derne praksis er en multifaktoriell tilnærming, ifølge faggruppa. De viser til at manipulasjon har en kortlevd, men liten effekt på smerte og funksjon, og at metoden kun er evidensbasert når den brukes som en del av en multifaktoriell tilnærming. Det er ikke en «komplett misforståelse» omman ikke vil bruke manipulasjon. Det er heller bekymringsfullt om manipulasjon utgjør hovedde- len av ens praksismønster, mener faggruppa. Hvis resultater ikke kan brukes i praksis fordi resultat «bare gjelder på gruppenivå», blir det vanskelig å se meningen med forskning, skriver de videre. Selv om vi alltid skal ta hensyn til og vurdere pasientens ver- dier, ønsker og behov betyr ikke det at pasientene skal få komme på klinikken og velge behandling fra en meny. Diskusjonen bør handle om hvordan vi tilpasser manipulasjon i en moderne prak- sis, avslutter faggruppa. n Om debatten: Er manipulasjonsgrepet på vei ut? kommentarene i sosiale medier kan ha gjort at noen synes det er belastende å si at de bru- ker manipulasjon i sin praksis. Kan bli passivt Sletten opplever at det kan være en terapeu- tisk effekt av manipulasjon, og at pasienters forventninger, hans egen kommunikasjon og placeboeffekten kan spille inn. Han me- ner det er viktig å være reflektert over hvor- for ting virker, og kommunisere dette til pa- sientene. Noen kan for eksempel ha blitt bra på grunn av naturlige svingninger. – Manipulasjon er jo et passivt tiltak, og det er dumt om pasientene føler at de blir avhengig av det, at de må «fikses». Jeg prø- ver å være nøye med hvordan jeg forklarer bruken, og understreker at det ikke er noen endelig løsning, sier han. Manuellterapeuten sier at han prøver å være edruelig, samtidig som han ikke øn- sker å ødelegge for placeboeffekten. Dette blir en etisk diskusjon også, mener han. Ikke sjelden har Sletten erfart at pasi- enter, særlig de som har mye erfaring med fysioterapi, kommer med en «bestilling» på hvordan behandlingen skal være. Noen øn- sker mye bruk av manuelle teknikker. – Det er ikke bra for den terapeutiske al- liansen å nærmest avbryte pasienten og si at «dette virker ikke», når pasienten tidligere har opplevd å bli bra. Da prøver jeg heller å «please» pasienten litt i starten. Jeg bruker manuelle teknikker og lirker så inn øvelser eller andre behandlingsformer som jeg me- ner pasienten har nytte av, sier Sletten. Han understreker at det stiller seg an- nerledes om manuell behandling ikke er in- disert eller pasienten foreslår alternativ be- handling, som kopping. Tiltaket som utføres må ha en viss rot i vitenskapen og manipula- sjon er det forsket en del på, sier han. Selv om pasient Daniel Moen helst vil ha manipulasjon, forteller han om en runde hos fysioterapeut i fjor uten manipulasjon. Han fikk betennelse i hofta etter overtrening. – Da ble fysioterapeutens forklaringer viktige, at det var tøy og bøy, øvelser og al- ternativ trening som hjalp. Da forventet jeg heller ikke manipulasjon, sier han. Klinisk erfaring teller Sletten har etter hvert fått øynene opp for be- tydningen av klinisk erfaring. Tidligere var han veldig fokusert på forskningsresultater. – Nå ser jeg hvor mye det ligger i erfaring, og det skal man ikke kaste bort. Det er viktig å ha et godt håndlag, det skaper en trygghet hos pasienten. Om man har kjent på et ledd tusen ganger har man større sjanse til å si om noe er unormalt, sier han. n Hett tema i Storbritannia n Det er også mye debatt om bruken av manipulasjonsgrepet blant britiske fysiotera- peuter. Roger Kerry, førsteamanuensis ved University of Nottingham, mener at det ikke kan trekkes noen endelige konklusjoner ut fra dagens forskning og befolkningsdata om å slutte med «hands-on»-metoder eller ikke. Disse dataene støtter fortsatt opp om bruk av manipulasjon på mange kliniske områder, skrev Kerry i InTouch, et blad for selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter. Fysioterapeut og blogger Adam Meakins var uenig. Han mener man bør kaste ut mani- pulasjongrepet fordi det er «overkomplisert, oversolgt, overbrukt og overpriset i forhold til hva man oppnår». Manipulasjon stjeler tid og oppmerksomhet fra aktive opptreningstiltak som gir bedre effekt på helsa, i en fysioterapihverdag med tidspress, skrev Meakins.