Fysioterapeuten 6-2019

16 FYSIOTERAPEUTEN 6/19 AKTUELT Hva mener forskerne? – Manipulasjon kan ha en effekt, men den er som oftest kortvarig, sier før- steamanuensis Kjartan Vibe Fersum ved Universitetet i Bergen (UiB). TEKST Cecilie Bakken Høstmark cbh@fysio.no FERSUM deler sin tid mellom undervisning ved UiB og klinisk praksis som manuelltera- peut. Han understreker at han bruker hen- dene på absolutt alle pasienter. – Men det er på grunn av de nevrofysio- logiske effektene, og ikke en mytisk oppfat- ning av å korrigere vev, som i at man setter leddet på plass eller forlenger muskler. Han mener at manipulasjon uten tvil kan modulere smerte. – Det at manuellterapeuten bruker hen- dene både i undersøkelse og behandling bidrar også positivt til den terapeutiske alli- ansen. Denne diskusjonen handler i hoved- sak om omfang. Jeg tror ikke det er mange i dag som opplever at det er nok med bare manipulasjon uten videre oppfølging, sier Fersum, som ikke synes pendelen har svingt for mye over mot det kognitive. Førsteamanuensisen sier samtidig at det ikke er et gyldig argument at «manipulasjon har vi drevet med lenge, så det bør vi fort- sette med». – Vi bruker ikke brevgiro lenger heller. Faget har utviklet seg, og det er en god ting. Jeg opplever at det er flere åpne og kritiske debatter nå enn tidligere. I takt med at vi har blitt flere manuellterapeuter med forskjellig utdannelse fra inn- og utland, så har vi kan- skje også blitt en mer heterogen gruppe. Og det er bra for faget, sier han. Sprikende resultater Fersum gir Torstensen rett i at gjennom- snittspasienten i studier ikke gir svar på hvordan du skal møte dine unike pasienter: – Man kan heller ikke trekke fram enkelt- studier som «bevis». Det finnes heller ikke nok forskning til å konkludere med at man skal bruke én type intervensjon mer, for ek- sempel manipulasjon. Han viser til at denne typen forskning som oftest gir sprikende resultater. Siden 2014 er det publisert 13 oversiktsartikler om «hands on»-intervensjoner på ulike muskel- og skjelettlidelser. Syv av disse viser positiv effekt av manuellterapi, mens fire ikke kon- kluderer og to viser negativ effekt. – Likevel er det fortsatt nødvendig med forskning, både på effekten og pasientenes opplevelse av manuell behandling, for å finne ut hva som er beste praksis. Her kan for ek- sempel kvalitativ forskning bidra til å balan- sere den kvantitative forskningen, sier han. Multifaktoriell tilnærming Fersum er enig med faggruppen i at det ikke er noe «enten eller» i denne debatten, og at det er den multifaktorielle tilnærmingen som bør brukes. Han understreker at allian- sen mellom behandler og pasient veier tungt, og at det vil være vanskelig å finne riktig til- nærming hvis alliansen ikke fungerer. – Om pasienten kommer tilbake uten å ha blitt bedre, må man i samarbeid med pa- sienten utforske andre løsninger. Da hjelper det ikke om du bare kjører på med mer av det samme, enda mer manipulasjon eller fle- re øvelser. Man må da prøve å se på hvordan ting henger sammen, og hvor det kan ligge barrierer som hindrer fremgang, sier han. Fersum mener at manipulasjon i de fleste tilfeller ikke er farlig eller skadelig, og at me- toden heller ikke kommer dårligere ut enn ikke-anbefalt behandling i oversiktsartikler. – Enkelte har nok gitt manipulasjon et litt for dårlig renommé. Samtidig kan man jo heller ikke si at det har hatt en fantastisk effekt på muskel- og skjelettproblematikken de senere årene, sier han. n – Det handler om omfang – Det er trist om identiteten til ma- nuellterapeuter skal handle om ett verktøy, sier forsker Astrid Wood- house ved NTNU. WOODHOUSE sukker litt over at debatten om manipulasjon dras mot «enten eller». Hun mener manipulasjon er ett av mange verktøy i verktøykassa. Samtidig understre- ker hun at det er et verktøy som sjelden bør brukes alene. Selv jobber hun med pasien- ter med langvarige smerter på Tverrfaglig Smertesenter ved St. Olavs hospital, men bruker sjelden manipulasjon på denne pa- sientgruppa. – Det kan gi en lindrende effekt og jeg kan bruke det sammen med andre mer mestringsorienterte tiltak for pasienten. Vi bør undersøke godt og kartlegge bredt og velge de tiltakene som er mest hensiktsmes- sige. Noen ganger er det indikasjoner for å manipulere, men ofte velger jeg andre verk- tøy, mener hun. For de fleste pasientene med langvarige smerter er smertefrihet som regel ikke et realistisk mål, ifølge forskeren. Fokuset må derfor være på mestring av smerter og det å fungere i hverdagen. Woodhouse under- streker at smertefrihet ikke alltid er en for- utsetning for bedret funksjon og et rikt og meningsfullt liv: – Bruker man manipulasjon, må man kommunisere til pasienten at dette ikke nødvendigvis er noen «quick fix». Mani- pulasjon alene har liten effekt i et langsiktig perspektiv. Hun tror at manuellterapeuter kan fun- gere som gode forvaltere av helsetjenester for langvarige smertepasienter, men at de da må se det større bildet og kartlegge godt i tillegg til å være gode «håndverkere». – Samtidig kan det bygge gode allianser med pasientene at vi fortsetter å ta på folk. Om vi slutter å ta på folk, er jeg ikke sikker på om vi kan kalle oss fysioterapeuter eller manuellterapeuter. Og hva er vi da? spør As- trid Woodhouse. n Mestring ved langvarige smerter

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy