Fysioterapeuten 6-2019

FYSIOTERAPEUTEN 6/19 25 Motivasjon er det som forårsaker en aktivitet, holder den i gang og gir den mål og mening. Kort sagt • KOLS-pasienter opplever mangelfull kunnskap om sin sykdom hos fastleger, og et stort behov for bedre oppfølgings- rutiner i kommunehelsetjenesten. • Et tverrfaglig, lavterskel rehabiliterings- tilbud i regi av kommunehelsetjenesten viser lovende resultater, både med hen- syn til gjennomførbarhet og gevinster for deltakerne. • Rehabiliteringstilbudet har bidratt til styrket egenkontroll og mestringsevne, og gitt gevinster i form av større ar- beidskapasitet i hverdagen og en lysere tro på fremtiden. • Det kan være utfordrende for personer med KOLS å vedlikeholde gevinstene av rehabilitering uten en eller annen form for oppfølging. NCD-Strategi (1) beskriver hvordan Norge skal møte disse utfordringene. Forebygging og optimale behandlingsforløp i et livsløps- perspektiv er sentrale føringer i dokumen- tene. Dette stiller store krav til primærhelse- tjenesten spesielt, som i liten grad har vært tilpasset denne pasientgruppen. KOLS er en av disse folkehelsesykdommene, og fore- komsten er økende. Anslagsvis har 300.000 nordmenn KOLS, men mindre enn halvpar- ten har fått diagnosen (2). Tungpustethet, nedsatt fysisk kapasitet og angst påvirker hverdagslivet og fører til en passiv livstil med økende sykdomsgrad (ibid). Hyppige luft- veisinfeksjoner og akutte forverringer fører hvert år til 11.000 sykehusinnleggelser og 2.000 dødsfall (3). Det er god dokumenta- sjon på at lungerehabilitering reduserer tung pust, bedrer fysisk yteevne, psykisk helse, livskvalitet og mestringsevne og reduserer helseøkonomiske kostnader (4). Til tross for overbevisende dokumentasjon er tilbud om lungerehabilitering fortsatt svært begrenset i norske kommuner. Nasjonal faglig veile- der for KOLS fastslår at «mange pasienter vil kunne ivaretas på kommunalt nivå alene hvis flere tilbud om lungerehabilitering blir etablert» (2). En studie fra Danmark viser at et interprofesjonelt lungerehabiliterings- program i kommunehelsetjenesten kommer like godt ut som sammenlignbart tilbud i spesialisthelsetjenesten (5). Det overordnede målet med prosjektet er å få erfaringer med en tilsvarende modell for lungerehabilitering i primærhelsetjenesten i Norge. Studien er todelt, med en kvantitativ og en kvalitativ innfallsvinkel. Denne artik- kelen har et kvalitativt design som beskriver pasientenes og helsepersonellets erfaringer med rehabiliteringstilbudet og gjennom- føringen, konkretisert gjennom følgende forskningsspørsmål: Hva sier pasientene at rehabiliteringstilbudet har betydd for dem, og hva tillegges vekt med tanke på gjennom- føringen? Hvilke erfaringer har fagfolk med implementeringen? Metode og materiale Studien benytter fokusgruppeintervjuer som datainnsamlingsmetode. Metoden er egnet til å fange opp erfaringer og opplevel- ser forankret i informantenes egne historier (6), hvor man spiller på gruppedynamikken som utspilles i diskusjonene mellom del- tagere (7). Informantene ble rekruttert fra fire grupper som hadde gjennomført et åtte ukers rehabiliteringsprogram i to kommu- ner. Programmet omfattet gruppetrening to ganger i uken (stasjonstrening), pasient- opplæring og optimalisert medikamentell behandling. Intervensjonene var lagt til lokalene i to sykehjem og ble gjennomført av fagfolk tilknyttet institusjonene. Utvalget representerte til sammen 20 pasienter, 10 kvinner og 10 menn, med gjennomsnittsal- der på 71,4 år (tabell 1). De fire fokusgrup- peintervjuene ble gjennomført i treningslo- kalene i de to kommunene. Intervjuene ble ledet av en moderator, mens en annen ob- serverte og noterte underveis. I planleggin- gen og gjennomføringen av intervjuene var vi bevisste på ikke å fremstå med personlige erfaringer, verdier og holdninger som kunne oppleves styrende for diskusjonene. For å få frem erfaringer med å imple- mentere prosjektet i praksis ble det foretatt et strukturert gruppeintervju med de fire fysioterapeutene og de to sykepleierne som sto for gjennomføringen av intervensjonene på de to sykehjemmene. Analyse Analyseredskapene var til dels empirisk og teoretisk forankret, med teorier og modeller for empowerment og mestring som det sen- trale. Fokusgruppematerialet er analysert med inspirasjon fra Malteruds systematiske tekstkondensering (6). Prosessen fulgte fire trinn: (i) Første trinn er å danne seg et overordnet inntrykk av innholdet i teksten. (ii) Teksten ble analysert på søken etter me- ningsbærende enheter, dvs. tekstbiter som representerte deltagernes erfaringer med re- habiliteringsprogrammet. Disse ble sortert og kodet. (iii) Tekstbiter med tilsvarende koder ble kondensert til en sammenheng- ende og informativ tekst, og ulike nyanser innenfor kodegruppene ble identifisert til undertema. (iv) Gruppering av undertema- ene genererte tre overordnede temaer som reflekterte de viktigste aspektene av deltake- rens erfaringer, og som representerer feno- mener som kan gi meningsfylt kunnskap i lignende situasjoner og sammenhenger (6). TABELL 1 Pasientutvalgets sykdomsbelastning, kjønn og aldersfordeling Sykdomsbelastning Kvinner – alderssnitt 70,9 år Menn – alderssnitt 71,9 år GOLD A 0 0 GOLD B 3 (aldersspredning 62–69) 3 (aldersspredning 66–85) GOLD C 0 0 GOLD D 7 (aldersspredning 63–82) 7 (aldersspredning 64–83) Gold A; lite symptomer, få forverrelser/mild eller moderat obstruksjon Gold B; mye symptomer, få forverrelser/mild eller moderat obstruksjon Gold C; lite symptomer, hyppige forverrelser/alvorlig eller svært alvorlig obstruksjon Gold D; mye symptomer, hyppige forverrelser/alvorlig eller svært alvorlig obstruksjon Ref: Gold retningslinjer (13)