Fysioterapeuten 6-2019
32 FYSIOTERAPEUTEN 6/19 fag Brita Cecilie Norrud , fysioterapeut, MSc., Jåttå videregående skole. brita.cecilie. norrud@skole.rogfk.no Denne fagkronikken ble akseptert 20. mai 2019. Fagkronikker vurderes av fagre- daktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. Innenfor fysioterapifaget er det et begrep som heter palliativ eller lindrende fysiote- rapi. Dette brukes ofte om behandling av pasienter med kreft i langtkommen fase. Amundsen (1) har beskrevet hvordan fysio- terapi blant annet var med på å bevare selv- følelse, verdighet og å opprettholde funksjon i denne fasen. Jeg ønsker å belyse et annet felt i fysioterapifaget som jeg mener også kan kalles palliativ eller lindrende fysioterapi der noen av de samme målene er viktige. Det er innenfor behandling av ungdom og voksne med alvorlig funksjonshemming, og spesielt pasienter som er multifunksjonhemmet. Livskvalitet Palliasjon innebærer blant annet å gi pa- sientene en god livskvalititet (2). Det er viktig å skille begrepene palliativ og termi- nal, der palliativ innebærer behandling til mennesker med forventet forkortet levetid, og terminal innebær behandling ved livets slutt (3). Grundevig (3) beskriver barn med alvorlig grad av epilepsi og cerebral parese som en gruppe som har behov for palliasjon. På grunn av bedre medisinsk behandling er det flere av disse som blir over 18 år, men det er uvisst om de lever seks måneder eller ti år til. «Multifunksjonshemmet» er en sek- kebetegnelse som beskriver at pasienten har flere ulike diagnoser samtidig. Dette kan for eksempel inkludere alvorlig utviklingshem- ming, cerebral parese, epilepsi og Rhetts syndrom. Mister kontakten Denne gruppa har gjerne mottatt jevnlig fy- sioterapi så lenge de er barn, men når de blir voksne, kan de miste kontakten med både habiliteringstjenesten og fysioterapeuten i kommunen. Det kan være ulike grunner til dette, men jeg har hørt argumenter som «det er ikke noe forventning om bedring». «Tilstanden er stabil, dette kan en miljøtera- peut, foreldre eller hjemmesykepleien heller gjøre». Jeg er enig i at det er viktig å involvere personalet i den daglige mobiliseringen av denne gruppa, men jeg mener at fysiotera- peutens rolle med jevnlig oppfølging ikke blir mindre viktig selv om de passerer 18 år. Jeg er for så vidt enig i at det ikke nød- vendigvis er noen bedring i funksjon i vente for pasientene, men dette innebærer ikke at fysioterapeuten ikke har en rolle i behand- lingen. Jeg mener det blir riktigere å kalle behandlingen av dem for palliativ eller lin- drende fysioterapi. Tora Hva er fysioterapeutenes bidrag inn til den- ne gruppa? Jeg vil, gjennom å beskrive en case, framheve hvorfor det er viktig at fysio- terapeuten følger jevnlig opp denne pasient- gruppa med hovedmål om å gi palliasjon og god livskvalitet. Jeg har gitt pasienten navnet «Tora». Tora er ei jente på 18 år som har alvor- lig psykisk utviklingshemming, epilepsi og spastisk cerebral parese gmfcs nivå 5. Hun bor i barnebolig. Tora gir lite blikkontakt, og sitter ofte og ser ut i lufta. Hun har noen smattelyder. Hun smiler og viser tegn på ubehag og smerte ved ansiktsmimikk. Hun blir urolig ved mye støy rundt seg, og dette kan trigge epileptiske anfall. Tora blir for- flyttet med heis. Hun trenger hjelp til stell og mates med sonde. Hun er avstivet i ryggen og har feilstillinger i flere ledd, håndledd spesielt. Hun har daglig trening med perso- nalet i bolig og på skolen, men har i tillegg oppfølging av fysioterapeut ukentlig, der jeg har hatt hovedansvaret det siste halvannet året. Personalet rundt har blitt veiledet i et treningsprogram som blant annet har be- stått av passiv bevegelse av armer og ben i ryggleie samt tøyninger på hamstringsmus- kulaturen. Hos meg har hun også blitt be- handlet i sideleie med løsning av scapula, vi- brasjoner over lungene samt å sitte på benk mellom to personer. I løpet av denne perio- den har Tora ikke bedret funksjon, heller noe forverring med lett øket fleksjonskon- traktur i hofta, og en større lateralfleksjon i nakken i sittende stilling. Det har også vært lite endring i treningsprogrammet miljøper- sonalet gjør. Har hun fremdeles behov for at en fysioterapeut behandler henne? Er ikke det miljøpersonalet rundt henne gjør nok? Hvilken kompetanse er unik for fysiotera- peuten inn mot Toras behov? Erfaringer og uttrykk Ifølge den kroppsfenomenologiske forståel- se, er kroppens erfaringer og uttrykk en del av det levde livet (4, 5). Jeg vil først reflektere litt rundt hvilke kroppserfaringer Tora har. Siden hun ikke kan sette ord på det selv, må en gjette seg til en del. Toras håndteres og blir tatt på gjennom hele dagen i forbindelse med stell og mat, og forflytninger via heis. Hennes kroppslige erfaringer blir dermed fra situasjoner der primærbehov dekkes. Hun har i tillegg flere lengre sykehusinnleggelser der en kan reg- ne med at hun opplever kroppslig ubehag både på grunn av årsakene for innleggelse og i forbindelse med operative inngrep hun har vært igjennom. Hun har aldri opplevd å løpe fort ned en bakke med vind i håret, el- ler å stupe kråke på en tykk madrass. Siden Palliativ fysioterapi til ungdom og voksne med multifunksjonshemming KRONIKK
Laget av Merkur Digitale Magasiner
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy