Fysioterapeuten 6-2019

34 FYSIOTERAPEUTEN 6/19 FAG KRONIKK hvorfor de skal bruke tid på å bevege gjen- nom kroppen daglig. Kommunikasjon er ikke bare ord, men handler også om kropps- språk og handlinger (4). At jeg som terapeut velger å bruke tid på å komme til Tora for å behandle henne, er også med å kommuni- sere til personalet at bevegelse er med på å gi Tora gode dager. Barn, unge og voksne som Tora tar det tid å bli kjent med: hva er Toras vanlige kropp, og når kjenner jeg noe som gjør at jeg endrer praksis? For eksempel at jeg velger å tøye på nye ledd eller tøyer mindre på andre ledd. Som alle mennesker opplever også Tora gode og mindre gode dager. Dette kan hun ikke kommunisere med ord, men må bruke kroppsspråk. Når jeg som terapeut blir kjent med Tora og hennes kropp over tid, kan jeg kjenne på kroppen hennes hvordan hun har det. Det kan også ta tid før jeg ser mulighe- ter til å gi enkle råd som kan gi Tora et bedre liv. Det tok meg for eksempel et halvt år sammen med Tora før jeg la merke til at hun av og til begynte å streve etter pusten, både i sittende og liggende. Jeg hentet fram kunn- skapen fra orofacial stimulering, og fant ut at jeg ved å legge en lett tommel under Toras hake når hun begynte å streve, kunne hjelpe henne. Tora pustet roligere og ble rolig i kroppen. Dette er et lite og enkelt tips som er med å skape en bedre hverdag for Tora, og som kan videreformidles til personalet. Kommunikasjon med andre Det er ikke bare den direkte kontakten med Tora som er en del av den palliative behandlingen. Den jevne kontakten jeg får med personalet gjennom disse regelmessige oppfølgingene er også av betydning. Gjen- nom å være jevnlig tilstede åpner jeg opp for en kommunikasjon som går fra å være ensidig: jeg utarbeider og viser personalet et treningsprogram for så å avslutte behand- ling, til en toveiskommunikasjon der jeg med min tilstedeværelse over tid åpner opp for at meninger kan utveksles (4). Min erfa- ring er at det tar tid før man våger å spørre. Personalet til Tora har for eksempel et tre- ningsprogram illustrert med bilder som de skal gjennomføre. Etter noen uker kan jeg oppleve å få et spørsmål som for eksempel: «Jamenn jeg kommer ikke så langt i tøynin- gen som du gjør på bildet». Jeg kan da si at det gjør ikke jeg heller hver gang, jeg stopper der jeg kjenner det er greit for Tora, og lytter etter hennes kropps- lige signaler. Denne kontakten går også motsatt vei. Personalet kan utfordre mine «sannheter», som for eksempel: «Jeg syns Tora viser tegn på smerte når vi gjør den ene strekken». Da er det kanskje behov for at jeg går inn, ser hvordan hun gjør det, prøver selv og sammen kan vi finne en løsning som fungerer for Tora. Livskvalitet, selvfølelse og kropps- erfaring I Sykepleien (3) beskrives behovet av tverr- faglighet i den palliative behandlingen av barn som har store funksjonshemminger. Dette blir like viktig den dagen barna fyller 18 år, og det er fremdeles behov for jevnlig oppfølging av fysioterapeut. Det er viktig at vi setter de riktige ord på hvilken type be- handling de skal ha. Dersom vi sier at må- let for fysioterapien er å bedre funksjon, vil behovet for fysioterapi være minimalt. Der- som ordet palliativ fysioterapi brukes, og vi ser behandlingen ut fra mål om å gi livskva- litet, selvfølelse og kroppserfaring, har vi en unik kunnskap som er svært viktig inn mot denne brukergruppen. Dette er et område det bør fokuseres mer på, både gjennom forskning, utdanning og kurs. Referanseliste 1. Amundsen LE, H; Thornquist, E;. Lindrende fysioterapi i palliativ fase. Fysioterapeuten. 2015;82(2):22-7. 2. WHO. WHO Definition of Palliative Care https://www. who.int/cancer/palliative/definition/en/2019 [Available from: https://www.who.int/cancer/palliative/definition/ en/. 3. Grundevig A. Palliasjon til barn. Sykepleien. 2012;100(3):56-8. 4. Thornquist E. Kommunikasjon: teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten. 2. utg. ed. Oslo: Gyldendal akademisk; 2009. 5. Zahavi D. Fænomenologi. Fredriksberg: Roskilde univer- sitetsforlag; 2003. Hva kan vi lære av idrettsfysioterapi? Fagutgivelsen 2019: Idrettsfysioterapi – forebygging, behandling og opptrening Vi vil også legge vekt på å få inn artikler om temaer fra idrettsfy- sioterapi som er relevante for den generelle befolkningen. Vitenskapelige artikler og fagartikler må sendes inn senest 15. september. For andre artikkelsjangere er leveringsfristen 1. november. Spørsmål, tips og manuskript sendes  fagredaktor@fysio.no eller js@fysio.no. Se vår forfatterveile- der på www.fysioterapeuten.no for utfyllende informasjon til forfattere.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy