Fysioterapeuten 6-2019

FYSIOTERAPEUTEN 6/19 35 Vegard Pihl Moen , fysioterapeut, ph.d., Re- gionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest Hovedveileder: Professor Sturla Gjesdal Tittel: «Disability in patients entering rehabili- tation centres in secondary care in Norway: A cross-sectional study of predictors and the relationships with sense of coherence and health-related quality of life». Utgår fra det medisinske fakultet, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universite- tet i Bergen. Hvert år gjennomfører i underkant 30.000 personer rehabilitering ved en privat reha- biliteringsinstitusjon. I Norge er det om lag 50 private rehabiliteringsinstitusjoner som har ytelsesavtale med de regionale helse- foretakene, og er således en del av spesia- listhelsetjenesten. Hva gjelder rapportering om denne pasientgruppen innad i helsere- gionene og fra Helsedirektoratet har vi kun kjennskap til rehabiliteringspasientenes al- der, kjønn og diagnose. En mer omfattende kunnskap om denne gruppen, som vil være av betydning for å kunne møte helseutfor- dringene innen rehabilitering, mangler. Formålet med dette doktorgradsprosjek- tet var å kartlegge rehabiliteringspasientenes helse, funksjon og helserelatert livskvalitet, og den sosiodemografiske sammensetning av pasientgruppen ved ankomst til rehabi- literingsinstitusjonene. Vi undersøkte også hvordan disse faktorene henger sammen og påvirker hverandre. Et hovedfokus var å øke kunnskapsgrunnlaget om funksjon og funk- sjonsnedsettelse. En undersøkelse i en slik skala har ikke har vært gjennomført tidli- gere i Norge, og vi fant det derfor nødvendig først å evaluere et generisk instrument som kunne måle funksjonsnedsettelse blant pasi- enter med ulike diagnoser. I siste del av prosjektet undersøkte vi hvordan funksjonsnedsettelsen kan redu- seres med fokus på pasienters ressurser, slik det trekkes frem i Opptrappingsplan for rehabilitering 2017-2019. I den forbin- delse undersøkte vi sammenhengen mellom funksjonsnedsettelse, helserelatert livskva- litet og pasientenes grunnholdning til livet, målt med sense of coherence (SOC). For å belyse dette, ble to strukturmodeller for sammenhengen mellom disse tre variablene undersøkt. Avhandlingen baseres på baseline-data fra en prospektiv kohortstudie av rehabili- teringspasienter, forskningsprosjektet ‘RE- KOVE’ som ble omtalt i Fysioterapeuten 07/2016. Alle pasienter fra Helse Vest som ble henvist til somatisk rehabilitering ved en privat rehabiliteringsinstitusjon i perioden januar 2015 til juni 2015, ble invitert til å delta. For evaluering av kartleggingsinstru- mentet World Health Organization Disa- bility Assessment Schedule versjon 2.0 (WHODAS 2.0) ble 970 pasienter inkludert. To tilfeldig utvalgte grupper ble så bedt om å besvare instrumentet to ganger, for hen- holdsvis retest-evaluering og responsitivi- tets-evaluering. For retest ble 53 pasient- skjemaer analysert, for responsitivitet 104 pasientskjemaer. Reliabilitet og validitet av WHODAS 2.0 ble funnet til å være moderat til tilfredsstil- lende. For responsitivitet viste resultatene at spørreinstrumentet har enkelte begrensnin- ger til å måle endring i funksjonsnedsettelse etter endt opphold ved rehabiliteringsinsti- tusjonen. WHODAS 2.0 skåres fra 0 til 100, hvor- av 0 er best og 100 betyr høyeste grad av funksjonsnedsettelse. Rehabiliteringspasi- entene (n=984) hadde en gjennomsnittlig WHODAS 2.0 skår på 30, noe som tilsvarer et moderat nivå av funksjonsnedsettelse. Pa- sientene skåret lavest på domenet egenom- sorg, det vil si at de i stor grad er selvhjulp- ne, mens oppgaver knyttet til husholdning og husarbeid hadde høyest skår (44.7). Et lite utforsket domene, funksjonsnedsettelse knyttet til deltakelse i samfunnslivet, skåret deltakerne forholdvis høyt (40.7). Vi fant at multimorbiditet, lav utdan- nelse, dårlig fysisk form, smerte/ubehag, depressive symptomer samt en nevrologisk diagnose var relatert til funksjonsnedset- telse (høy WHODAS 2.0 skår). Hvor hen- visningen kom fra hadde også betydning, da deltakere som var henvist fra primærhelse- tjenesten hadde lavere funksjonsnedsettelse sammenlignet med deltakerne med henvis- ning fra spesialisthelsetjenesten. Doktorgradsprosjektet viste at det er en sammenheng mellom SOC og mentale do- mener av funksjonsnedsettelse, men ingen sammenheng mellom SOC og fysiske do- mener. Resultatene fra structural equation modelling viste at det er en direkte effekt mellom SOC og helserelatert livskvalitet, men den går også via funksjonsnedsettelse. Det indikerer at man ved å styrke SOC, kan redusere funksjonsnedsettelse og bedre hel- serelatert livskvalitet. Et overraskende funn var at struktur- modellene så ut til å passe bedre for pasi- entgruppen med hjerte- og karsykdommer (bedre «fit-indekser») enn for pasienter med muskelskjelettproblematikk. Hovedprosjektet ‘REKOVE’ vil bli videre- ført ved hjelp av ett og tre års pasientrappor- terte oppfølgingsdata som allerede er samlet inn, og som vil bli koblet med ulike register- data. Det er planer om flere doktorgrader på dette materialet. Fremtidige studier vil blant annet undersøke de faktorene som bidrar til å hemme rehabiliteringspasientenes delta- kelse sosialt og i samfunnet. I tillegg vil vi undersøke betydningen av SOC for endring av funksjonsnedsettelse for rehabiliterings- populasjonen, om det er diagnoseforskjeller og hvilke andre faktorer som har betydning for utfallet. Artikler 1. Moen VP, Drageset J, Eide GE, Klokkerud M, Gjesdal S. Validation of World Health Organization Assessment Schedule 2.0 in specialized somatic rehabilitation services in Norway. Quality of life research : an international journal of quality of life aspects of treatment, care and rehabilitation. 2017;26(2):505-14. https://doi.org/10.1007/ s11136-016-1384-5 2. Moen VP, Drageset J, Eide GE, Gjesdal S. Dimensions and predictors of disability-A baseline study of patients entering somatic rehabilitation in secondary care. PloS one. 2018;13(3):e0193761. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0193761 3. Moen VP, Eide GE, Drageset J, Gjesdal S. Sense of Coherence, disability, and health-related quality of life: a cross-sectional study of rehabilitation patients in Norway. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2018 [In Press]. Doktorgrad: Pasienter ved private rehabiliteringsinstitusjoner

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy