Fysioterapeuten 6-2019

36 FYSIOTERAPEUTEN 6/19 – Det er på tide at personer med en demenssykdom blir mer sett. Det sier fysiotera- peutene Gro Stensrud Fjelldal og Yngve Huseby. TEKST og FOTO Anne Kristiansen Rønning fysioterapeuten@fysio.no FJELLDAL og Huseby jobber begge med per- soner som har en demensdiagnose i Trond- heim kommune. Men de har ulik fartstid og ulike erfaringer. Mens Huseby (30) har fire års erfaring og har jobbet på et demenssyke- hus i Danmark, har Fjelldal (61) vært fysio- terapeut i snart 40 år. De siste 20 åra har hun jobbet i Trondheim kommune, stort sett med voksne og eldre. Hun er også spesialist i fysioterapi for eldre (MNFF). – Demens har vært tilleggs- eller hoved- diagnose for mange av brukerne mine. Ofte kan jeg få en henvisning, der årsaken oppgis å være for eksempel endret funksjon rela- tert til fall. Så kan det komme fram i løpet av første hjemmebesøk at kognitiv svikt el- ler en begynnende demens er det egentlige problemet, sier Fjelldal Husby er utdannet i Esbjerg, Danmark 2015. Han jobbet ved flere avdelinger ved Aarhus Universitetshospital året etter, før han fikk et ettårig engasjement ved på et spesialsykehjem for mennesker med de- mens. – Det var lærerikt. Jeg hadde ansvar for 36 brukere med demenssykdom i sen fase. Fokusområder var blant annet lun- gefysioterapi, rehabilitering etter brudd, forflytninger, trykksårsforebygging og fall- forebygging. Utover dette var det ukentlige gruppetreninger, blant annet en sykkelgrup- pe og gymnastikk. Felles kompetanse i bunn Han så at hjelpeapparatet rundt demente er bygget opp på en annen måte i Danmark enn i Norge. – I mange danske kommuner er det egne sykehjem for personer med demenssyk- dom. Da jeg jobbet der, fikk de nyansatte grundig opplæring i tilnærmingen til men- nesker med demens. Vi lærte hvordan man kunne takle utagerende eller voldelig atferd, og hvordan man kunne bistå i mobilisering og forflytning av de med større hjelpebehov. Alle de ansatte; hjelpepleiere, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger; fikk grundig opplæring i hvordan man kunne hjelpe pasientene best mulig, sier Huseby. Han erfarte at de ulike faggruppene som forholdt seg til demente, samarbeidet med hverandre på en mer strukturert måte enn han tror er tilfelle her i landet. – De fleste sykehjem som enten er de- mensspesifikke eller har demensavdeling, har fysioterapeuter og ergoterapeuter blant de ansatte. En standardisert, fysisk og kog- nitiv kartlegging, ble gjort av alle pasientene. Dette ga føringer for hva som ble gjort vi- dere. Hans inntrykk var at de ansatte hadde en felles oppfatning og delte de samme tankene rundt hva som var den beste hjelpen. – En felles kompetanse lå i bunn. Jeg tror det ga en trygghet for pasientene. At de an- satte hadde et felles ståsted. Huseby la merke til at også de hjemme- boende med demenssykdom fikk et mer strukturert forløp og tettere oppfølgning, enn det som er tilfelle i Norge. – Forløpene er «planlagt» fra helsetjenes- tens side, slik at brukeren kommer til et sy- kehjem som passer når den tid kommer. Er det utfordringer med å gi nødvendig helse- hjelp, for eksempel på grunn av utagerende atferd, bistår egne «demenstrenere» med en pedagogisk tilnærming. – Det hele var satt mer i system. Det var tatt høyde for sykdomsforløpet fra hjelpe- tjenestenes side, og tilbudet var innrettet deretter. Dette ga både de demente og de pårørende forutsigbarhet. Nå ser det ut til å gå mot et lignende system i Norge, med den nye demensplanen, sier Husby. – På tide at de blir mer sett Helsedirektoratet lanserte for noen år siden «Demensplan 2020». Målet er å skape et mer demensvennlig samfunn, som tar vare på og integrerer personer med demens. Man ønsker større åpenhet og økt kunnskap om demens i samfunnet generelt, og i helse- og omsorgstjenestene spesielt. Strategiene og tiltakene i Demensplan 2020 skal bidra til å sette demensutfordrin- ger på dagsorden i kommunenes ordinære planarbeid. Det gis også tilskudd til eta- blering og drift av dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det opprettes tiltak for å øke kunnskapen om demens blant ansatte i tjenestene og i sam- funnet for øvrig, blant annet gjennom til- skudd til pårørendeskoler og samtalegrup- per. Dette er en del av pårørendetiltakene i Demensplan 2020. – Dette er viktige tiltak, sier Fjelldal. – Når opplæringen blir mer strukturert, REPORTASJE Demens: Fysioterapeuter kan skape En felles kompetanse lå i bunn. Jeg tror det ga en trygghet for pasientene. At de ansatte hadde et felles ståsted.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy