Fysioterapeuten 6-2019

38 FYSIOTERAPEUTEN 6/19 REPORTASJE – Men man må ikke sette folk i bås. Gang etter gang ser vi at det er store ulik- heter i utvikling av sykdommen. Man kan ikke behandle personer med Alzheimers sykdom på én måte, og personer med vas- kulær demens på en annen. Alle er ulike. Og det er det som er så spennende med å samarbeide med personer med demens- sykdom. Du må prøve å bli kjent med per- sonen, og hva som er viktig for den enkelte. – Den viktige brikken – Kommunikasjon med brukerne og de på- rørende, er viktig, sier Husby. – I Danmark forholdt jeg meg mest til mennesker med langtkommet demenssyk- dom, i Trondheim kommune møter jeg alle typer. Unge, personer som bor hjemme og på institusjon. Møter du pårørende, er det viktig å stille noen spørsmål om livet til pasienten. Hvem er han? Hva har han vært interessert i? Du må være nysgjerrig og finne ut hvordan du kan du gå frem for å oppnå kontakt. Her er de pårørende en stor ressurs. Fjelldal er enig: – God kontakt med pårørende er viktig. De har kunnskap om brukeren som er ver- difull når vi sammen skal legge opp et be- handlingsforløp. Vi ønsker å få til et godt samarbeid og å veilede i hverdagen, på en måte som er til det beste både for pårørende og pasienter. – Å oppleve at en du er glad i får en de- menssykdom, kan være ekstremt krevende. Det er en psykisk belastning og en sorg å oppleve at den du er glad i, endrer seg. Det kan kjennes som at man gradvis mister ved- kommende. I tillegg kommer de praktiske belastningene. – Mange pårørende har tunge omsorgs- oppgaver som ikke kommer godt nok frem. De tar heller jobben selv enn å be om hjelp. Dette kan vi som fysioterapeuter snakke med pårørende om. Kanskje kan vi være den viktige brikken som ser dem, og det de stre- ver med. – Vi kan gi informasjon om hvor de kan henvende seg for å få hjelp. Vi kan være motivatorer og igangsettere, slik at det set- tes i gang hjelpetiltak både for den med de- mensdiagnosen og de pårørende. En god hjelper er en som også selv får påfyll og støtte. – Vi kan skape endring I Trondheim kommune er Ressurssenter for demens et sted både pårørende og pasienter får et tilbud. Senteret, som er lokalisert midt i byen, tilbyr samtalegrupper for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Her kan ektefeller og andre pårørende dele erfaringer med andre i samme situasjon. Senteret tilbyr også samtalegruppe for ek- tefelle til personer med demens som bor på helse- og velferdssenter. Og man arrangerer demensskole for de som selv blir rammet av demenssykdom og også en pårørendeskole for familie/pårørende. – Ressurssenteret er et flott tilbud, sier Fjelldal. – Kommunen har også flere aktivitetssen- tre for personer med demenssykdom. Dette bidrar til at mange blir mer aktive i hverda- gen. Husby påpeker at spekteret av behandling som fysioterapeuten kan gi personer med en demenssykdom, er veldig stort. Dette fordi brukerne kan være alt fra relativt unge, spre- ke mennesker, til eldre med langtkommen demens. – Jeg vet om en 63-åring som trener jevn- lig på treningssenter, med hjelp av personlig trener. Han har stor glede av det. I den andre enden av skalaen er målet kanskje å stå selv- stendig i stell-situasjonen eller å gå inn til frokost uten hjelp, sier Fjelldal. De to er skjønt enige om én ting: – Det er meningsfullt å være fysiotera- peut og jobbe med denne brukergruppen. Iblant kan ditt blikk og det du setter i gang være akkurat det som skal til for å få til en positiv endring. n Møter du pårørende, er det viktig å stille noen spørsmål om livet til pasienten. Hvem er han? Hva har han vært interessert i?