Fysioterapeuten 6-2020

26 FYSIOTERAPEUTEN 6/20 Meninger Innlegg sendes til ansvarlig redaktør Irene Mårdalen: im@fysio.no Hovedinnlegg: 3000 tegn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto Kortinnlegg: 400-1500 tegn. Fysioterapeuten har i flere artikler satt fokus på nedskjæringer av fysioterapistillinger og hjemler i kommune-Norge. Jeg mener det nå er på høy tid sentrale og lokale tillitsvalgte spesielt, og vi alle generelt, tenker vel så mye på helsepolitikk som på behandling av hofter og knær. Hvis ikke er jeg redd vi seiler akterut, og mister enda flere stillinger. Det foregår en utvikling rett foran øynene på oss. Jeg tenker blant annet på velferdstekno- logi, Helseplattformen (ny, felles pasientjournal for hele helsetje- nesten i Midt-Norge), lærings- og mestringsarbeid i kommuner og helseforetak, og folkehelse- og frisklivsarbeid. Fysioterapeuter i slike nøkkel- og lederstillinger er særdeles vik- tige, og da må forbundet jobbe for dette og støtte de som allerede er der og ikke bare konsentrere seg om det tradisjonelle fysioterapiar- beidet og stillingene. Av erfaring ser jeg at forbun- det med tillitsvalgt-apparatet er for lite oppmerksomme på fysio- terapeutene som ikke driver med ren behandling. Fysioterapi er mer enn det. Det er kunnskapen vi har med oss i andre stillinger også. Det blir for snevert at vi ute- lukkende fokuserer på behandling. Vi må engasjere oss i de store helsespørsmålene og det viktige folkehelsearbeidet, og være på banen når kampen spilles eller stå på perrongen når toget går. Vi fysioterapeuter er flinke på helse og forebygging. Ingen er bedre enn oss på det feltet, tør jeg påstå. Men det er ikke nok. Vi må jobbe politisk og løfte fram forskningen og kunnskapen på feltet. Fysioterapeuter må enga- sjere seg politisk, og forbundet må støtte dem som gjør det. Vi lever i en annen verden, hvor det fokuseres på mestring, kunnskap og ny teknologi, for å nevne noen. Mange kommuner sliter økonomisk. Grunnene kan være mange, men lite overførin- ger fra staten er kanskje medvir- kende. Og hvorfor det – igjen må vi tenke politikk. Kanskje må vi begynne å løfte fram de partier og politikere som virkelig brenner for fysioterapi og helse. Fysioterapeuter fordyper seg for fort ned i diskusjoner om behandling av albuer og knær. Det er vel og bra, men vi trenger også terapeuter med vidsyn. Kanskje vi rett og slett trenger vidsynspesia- lister både for å ivareta faget og pasientene. Jeg fulgte valget av ny for- bundsleder, og er rimelig sikker på at vi har rett forbundsleder. For meg fremsto hun som den beste kandidaten. Men Gerty Lund klarer ikke å gjøre jobben alene. Vi må støtte henne, og bidra slik at hun og andre kan kjempe for våre ret- tigheter. For hvis vi ikke gjør det, gjør sykepleierne og ergoterapeu- tene rent bord. Og så er det noe annet jeg har tenkt på… og kanskje er det akkurat der vi finner svaret: Jeg ser både sykepleiere og lærere i politikken, men jeg ser ingen fysioterapeuter. Espen Ervik Ålesund sjukehus Vi må løfte blikket opp fra albue og kne Jeg leser med interesse Irene Mårdalen sin leder i nettutgaven av Fysioterapeuten (6. august), hvor hun blant annet skriver at hun deler student Haakon Flinstad sin bekymring, som frykter mulighetene på arbeidsmarkedet for mensendieckfysioterapeuter. Jeg undrer meg over denne bekymringen. Studenter utdannet fra studieretning men- sendieck får autorisasjon som fysioterapeut på lik linje med alle andre fysioterapeuter i Norge. Misvisende begrep Begrepet mensendieckfysioterapeut er også misvisende. Dette er ingen formell tittel på en yrkesgruppe, men brukes slik Tone Dahl Michelsen skriver i sin masteroppgave «Fra tante til ekspert – Mensendieck som system og erfaring» (masteroppgave UIO 2007) som en uformell tittel. Ved ansettelse i stilling som fysioterapeut er det helt andre forhold som vektlegges enn hvor man er utdan- net fra, så lenge man har autorisasjon som fysioterapeut. Bachelor i fysioterapi – autorisasjon som fysioterapeut Bekymringen som uttrykkes her må kanskje ses i sammenheng med det Mårdalen ellers skriver i sin leder, som jeg finner grunnlag for å korrigere. Mensendieck har ikke vært et eget bachelorstudium, med egen bachelor- grad, slik Irene Mårdalen skriver. Studenter som blir uteksaminert fra denne studieret- ningen har fått og får, på lik linje med andre, en bachelor i fysioterapi som grunnlag for å gå ut i turnustjeneste, før autorisasjon som fysiotera- peut. Hege Bentzen Instituttleder, Institutt for fysioterapi, Oslo- Met - Storbyuniversitetet Stiller meg undrende til bekymring om muligheter på arbeidsmarkedet ESPEN ERVIK er bekymret for nedskjæringer. HEGE BENTZEN Uenig med redaktør Irene Mårdalen.