Fysioterapeuten 6-2020

32 FYSIOTERAPEUTEN 6/20 FAG FAGARTIKKEL lingsfasen, ble gjort i nært samarbeid med de deltakende fysioterapeutene. Det har gjort sluttproduktet mer klinikervennlig. I etterpåklokskapens lys burde nok systemet likevel vært mer «ferdig» før registreringen startet, slik at terskelen for å ta i bruk syste- met ble lavere og opplevd nytteverdi og opp- slutning om registreringene høyere. Ledelsen av fysioterapitjenesten i Trond- heim kommune var svært positiv til gjen- nomføring av prosjektet, og fysioterapeu- tene fikk signaler om at de kunne benytte lengre tid og ha færre pasienter i oppstarts- fasen. Dette viste seg vanskelig å gjennom- føre, særlig i privat praksis, da mange hadde hektiske hverdager med ventelister og stort trykk. For de som hadde førstegangskon- sultasjoner på 30 minutter eller mindre var registreringene vanskelig å gjennomføre. Omtrent halvparten av fysioterapeutene oppga at de ikke hadde tid, at systemet var for omfattende eller at de hadde vanskelig- heter med å endre sin kliniske hverdag til- strekkelig til å ta i bruk de ulike rapportene i systemet. En utfordring i prosjektet var ulike in- teresser mellom forskere og utøvende fy- sioterapeuter når det gjaldt både omfang og innhold av spørreskjemapakkene. Forskerne ønsket å lage en systematisk database med detaljerte opplysninger om prognostiske faktorer, innhold og effekt av de mest brukte behandlingsmetodene. Fysioterapeutene på sin side ønsket å dokumentere sin praksis med et enkelt og effektivt system som ga dem tilgang til pasientdata til bruk i jour- naler og epikriser. De opplevde den første sammensetningen av spørreskjema som altfor omfattende. En tidlig inngripen med betydelig reduksjon av antall spørsmål hjalp en del, men særlig listen over fysioterapitil- tak var vanskelig å sammenstille på en måte som tilfredsstilte alle behov. En del eksterne faktorer, for eksempel ferier og helligdager, så ut til å påvirke re- gistreringen negativt. Høsten virket som en god periode med få offentlige fridager. Vin- ter og vår var det langt flere avbrudd, og vi erfarte at det hadde liten hensikt å innføre tiltak kort tid før ferieavvikling. Mange av fysioterapeutene oppga også en økt arbeids- belastning da regelverket for egenandeler ble endret ved nyttår 2017 og prioriterte ikke elektronisk registrering av den grunn. I prosjektet la vi vekt på at prosjektle- delsen og forskerne skulle ha tett og direkte kontakt med fysioterapeutene, både for å sikre at alle hadde tilstrekkelig kompetanse i å bruke verktøyet, og at alle tilbakemeldin- ger ble hørt. Alle våre tiltak for å forbedre datatekniske løsninger og faglig innhold, samt å motivere fysioterapeutene, synes å ha hatt en kortvarig effekt i form av økt i re- gistreringsfrekvens i kortere perioder (Figur 1). I perioder der vi innførte flere aktive til- tak på samme tid så vi en noe mer langvarig økning i registreringen. Det er vanskelig å si hvilke enkelttiltak som virket best. Vårt inntrykk er at øko- nomisk kompensasjon hadde begrenset nytte og ikke fungerte alene. Det er mulig at elektronisk registrering lettere lar seg imple- mentere dersom det er obligatorisk og for- ankres i premissene for utøvelse av offentlige helsetjenester. Vår erfaring tilsier at klini- kerne bør oppleve en nytteverdi ved å gjøre den ekstra innsatsen som kreves dersom en skal lykkes med systematisk kartlegging av klinisk praksis. Konklusjon Implementering av et omfattende elektro- nisk registreringsverktøy for fysioterapeuter viste seg å være svært krevende. Det å en- dre sin kliniske praksis var hovedårsaken til at det var vanskelig for fysioterapeuter å komme i gang med slik registrering. Man- glende brukervennlighet og klinisk nytte i tidlig fase av prosjektet ble oppgitt som ho- vedårsak til at mange sluttet å registrere. Et enklere system med bedre brukervennlighet i oppstartfasen kunne i større grad ha frem- met motivasjon for registrering. Under halv- parten av fysioterapeutene i dette prosjektet opprettholdt en viss grad av registrering gjennom prosjektperioden. De som fortsatte registreringen, rapporterte nytte av prosjek- tet ved at de fikk tilgang til systematiske data om sine pasienter til bruk i dokumentasjon av egen praksis og i dialog med pasienten og samhandlingspartnere. De som klarte å implementere verktøyet i sin hverdag, fant at den kliniske nytten var større enn belastnin- gen og merarbeidet. Referanser 1. Swinkels ICS, Hart DL, Deutscher D, van den Bosch WJH, Dekker J, de Bakker DH, et al. Comparing patient characteristics and treatment processes in patients receiving physical therapy in the United States, Israel and the Netherlands: Cross sectional analyses of data from three clinical databases. BMC Health Services Research. 2008;8(1):163. DOI: 10.1186/1472-6963-8-163. 2. Horn ME, Fritz JM. Timing of physical therapy consulta- tion on 1-year healthcare utilization and costs in patients seeking care for neck pain: a retrospective cohort. BMC Health Serv Res. 2018;18(1):887. DOI: 10.1186/s12913- 018-3699-0 . 3. Sun E, Moshfegh J, Rishel CA, Cook CE, Goode AP, George SZ. Association of Early Physical Therapy With Long-term Opioid Use Among Opioid-Naive Patients With Muscu- Title: Can Physiotherapy Practice be Documented; Experiences and Challenges from The FYSIOPRIM project Abstract n Background : There is insufficient information about physiotherapy in primary care re- garding who the patients are, what kind of treatment they receive and their treatment outcome. n Objective : Our objective was to implement a system of collecting detailed and robust data of patients seeking health care from physiotherapists in primary care. n Methods : We describe and evaluate the implementation of an electronic system for patient data registration that was offered to all physiotherapists in the municipality of Trondheim, Norway. n Results : Many physiotherapists wanted to participate in the project, but less than half managed to maintain registration throughout the project period. The physiotherapists found it hard to change their clinical practice, many reported insufficient user-friendli- ness of the system and lack of clinical benefit as the main reasons for not registering. The effects of various motivational initiatives were highly variable. n Conclusion : Implementation of a new electronic system for patient data registration proved to be demanding. Our findings indicate that clinicians need to experience clinical benefits at an early stage of the process, and that such registrations must be rooted in regulations governing the care in order to succeed with implementation of systematic patient registrations. n Keywords : Electronic registration, physiotherapy, primary care.