Fysioterapeuten 6-2020

6 FYSIOTERAPEUTEN 6/20 FYSIOPRIM Slik ble pengene brukt – dette fikk vi TEKST John Henry Strupstad fagredaktør js@fysio.no TIDSSKRIFTET Fysioterapeuten har fulgt FYSIOPRIM tett fra oppstart til avslutning. Vi har skrevet nyhetssaker, publisert kronik- ker, vitenskapelige artikler og sammendrag fra doktorgradsavhandlinger. Nå er det ikke vi, men NIFU, som til syvende og sist skal finne ut om FYSIOPRIM har lykkes. Den rapporten kommer på nyåret. Før så skjer, er det på plass med noen betraktninger fra vår side. Større verktøykasse Ett av FYSIOPRIMs mål var å etablere meto- der og verktøy for systematisk og standardi- sert registrering av data relevant for klinisk praksis. Et annet hovedmål var å skape ny kunnskap om og for klinisk praksis. Flere FYSIOPRIM-artikler har sett på standar- diserte måleinstrumenter, og hvilke instru- menter som egner seg spesielt godt i klinisk praksis. Man har lagt til rette for å gjøre kli- nikere kjent med de begrensningene ulike instrumenter har, noe som kan gjøre sitt til at fysioterapeuter kan bruke verktøy til de formål som er best egnet. Forskere har validitetstestet, reliabilitets- testet og funnet referanseverdier for bruk i klinikken. Fellesnevneren er ønsket om gode måleredskaper for å måle effekt av ak- tivitet og øvelser for ulike pasientgrupper. Listen over artikler som har tatt for seg en rekke måleredskaper er lang, og ny kunn- skap om bruken (og ikke-bruken) av måle- redskaper til ulike pasientgrupper er skapt. For at klinikere skal nyttiggjøre seg av denne typen måleredskaper i sin praksis, har FY- SIOPRIM også kommet opp med ulike e- verktøy, der tanken er at slike måleredskaper skal kunne benyttes på en enkel og effektiv måte i praksis til det beste for pasienter, for så at man skal kunne bruke dataene innen forskning på et senere tidspunkt. Elektroniske verktøy for bruk i klinisk praksis er elsket og hatet, noe FYSIOPRIM på mange måter har fått bekreftet. Det er ikke gitt at klinikere tar seg tid til å bruke apper eller registrere pasientdata elektronisk i nye former og fasonger sånn helt uten vide- re. Forskere i FYSIOPRIM har funnet at det handler om at klinikerne må føle et eierskap til slike verktøy. Samtidig er det nok viktig at man ser en klar nytteverdi i bruken av dem – i en ellers hektisk hverdag. Samhandling og hospitering Et uttalt mål for FYSIOPRIM var å skape grunnlag for varige samarbeidsmiljøer, ved å prøve ut ulike samarbeidsmodeller mel- lom klinikere i primærhelsetjenesten og forskningsmiljøer. Man utviklet derfor på et tidlig stadium en hospiteringsordning, der seks avtalefysioterapeuter fikk jobbe 80 pro- sent klinisk og 20 prosent forskningsbasert for FYSIOPRIM. Tilbakemeldingene på denne modellen har vært gode fra alle kanter. Spørsmålet nå er om denne typen samhandling kan fort- sette, nå som prosjektet avsluttes. Som of- test behøves økonomisk stimuli for å lykkes innen denne typen organisering – midler man har hatt tilgjengelig i alle disse årene. Dersom det ikke dukker opp midler annen- stedsfra til denne typen organisering i tiden som kommer, kan dette gode samarbeidet forsvinne like raskt som det dukket opp. De høye ambisjonene FYSIOPRIMs mål har vi vært inne på. Vi har også fått innblikk i Fysiofondets ambisjoner på vegne av dette prosjektet. Her dukker det opp flere interessante punkter: Har grunnla- get for bedre pasientforløp blitt bedre som følge av FYSIOPRIM? Har helsen til brukere i primærhelsetjenesten blitt bedre? Kanskje har man lykkes med å så noen frø – komme i posisjon til å starte – eller fortsette – et ar- beid, som det krever ytterligere mange års hardt arbeid for å kunne si noe fornuftig om. Samfunnsøkonomiske aspekter av fysio- terapi i primærhelsetjenesten for pasien- ter med muskel- og skjelettsykdommer og nevrologisk sykdom var en annen ambisjon man fra Fysiofondets side hadde et ønske om å se nærmere på gjennom prosjektet. Det ble publisert en artikkel i Fysioterapeuten som så for seg en modell for hvordan en slik type evaluering kan gjennomføres. En god tanke – men det ser ut til å ha stoppet der. Har FYSIOPRIM styrket kunnskaps- grunnlaget for god faglig og administrativ kvalitet på fysioterapitjenesten i primærhel- setjenesten? Har man evnet å skaffe et bedre beslutningsgrunnlag for forvaltning og po- Ti år, 57 millioner og bidrag fra 200 fysioterapeuter. Cirka 50 vitenskapelige publikasjo- ner, tre doktorgrader, flere bokkapitler, fagartikler, kronikker og nyhetssaker. Enorme res- surser ble satt inn. Ambisjonene var høye. Nå er det stopp. Har FYSIOPRIM lykkes? Har faget fått valuta for pengene og innsatsen? Hva sitter vi igjen med av kunnskap?

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy