Fysioterapeuten 6-2021
22 FYSIOTERAPEUTEN 6/21 FAGARTIKKEL Innledning Albueleddet er et av de mest stabile leddene i kroppen, der leddets kongruens, leddkapsel, ligamenter og muskelfester sammen bidrar til stabiliteten (1, 2). Albuefrakturer omfat- ter frakturer i distale del av humerus og proksimale ulna og radius eller kombinasjoner av disse. Hos voksne utgjør frakturer i radius, ulna og distale humerus henholdsvis 30, 10 og 2% av frakturer i albueleddet (1, 3-5). Blant barn har man en annen fordeling hvor suprakondylære frakturer er vanligst og proksimale radius- og ulnafrakturer utgjør om- trent 5% av underarmsfrakturene (6, 7). I gjennomsnitt ble det i perioden 2014-2018 registrert anslagsvis 9.000 til 12.000 pasienter med akutt albueskade i Norge. Dette viser tall fra Norsk Pasientregister – noe som tilsvarer en insidens på omtrent 200 per 100.000 innbyg- ger i samme tidsperiode. Sammenlignes disse tallene med data fra Nasjonalt hoftebruddregister, ser man tilsvarende insidens for hoftefraktur ved eksklusjon av de konservativt behandlede (8). Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til tallene fra Norsk Pasientregister. Redusert albuefunksjon kan ha innvirkning på enkelt- individets evne til å gjennomføre dagligdagse aktiviteter som spising, opprettholdelse av basalhygiene, så vel som å begrense individets evne til å strekke seg etter, løfte og flytte små og store gjenstander (9-11). I tillegg til den funksjonelle begrensningen i dagliglivet, kan en redusert albuefunksjon påvirke yrkesfunksjon, idrettsprestasjon og andre aktiviteter utover basalaktiviteten (12). Posttraumatisk bevegelsestap er felles for albueskadene, spesielt gjelder dette tap av ekstensjon (11-14). De fleste dagligdagse aktiviteter krever en fleksjonsbue fra 30° til 130° og en rotasjonsradius på 50° i både pronasjon og su- pinasjon (10, 13, 15). I takt med de teknologiske nyvin- ningene de siste 40 årene har funksjonskravet til overek- stremiteten, særskilt albue og hånd, endret seg. Begrenset evne til for eksempel å bruke mobiltelefon og tastatur kan ha stor betydning for enkeltindividets plass i et moderne samfunn (16). Økte krav til albuebevegelighet fordrer at Sammendrag Innledning : Albueleddet har en betydelig rolle for overekstremitetsfunksjonen, og tap av albuefunksjon kan ha stor innvirkning på individets evne til å fungere i dagligliv, jobb og fysisk aktivitet. Det er beskrevet en rekke ulike behandlingstiltak for rehabilitering etter albuefraktur i litteraturen, men effektene av de ulike til- takene er ikke kjent. Hensikten med denne fagartikke- len er å kartlegge anbefalinger for rehabilitering etter albuefraktur etter modellen kunnskapsbasert praksis. Hoveddel : Artikkelen er en fagartikkel basert på aktu- elle studier gjennomført på pasienter med gjennomgått albuefraktur, og relevante kunnskapsbaserte medisin- ske oppslagsverk. Spesielt trekkes tidlig mobilisering frem som et rehabiliteringstiltak i forskningen både postoperativt og i etterkant av immobilisering. Hvordan immobilisering påvirker albuebevegelighet og -funk- sjon blir videre undersøkt, i tillegg til andre tiltak som anbefales utover bevegelighetstrening, samt varighet og omfang av rehabiliteringsforløpet. Avslutning : Gjennomgangen av litteraturen viser at det er ingen klare anbefalinger for rehabilitering etter albuefraktur basert på tilgjengelig evidens. Majoriteten av rådene som gis er erfaringsbaserte, og viser at det er flere ubesvarte problemstillinger på feltet. Til tross for dette bør ikke tiltakene avskrives som unyttige. Tidlig mobilisering er et av tiltakene som kan anbefales både postoperativt og etter immobilisering. Det ser ut til at immobilisering ikke har en langvarig nega- tiv effekt på bevegeligheten i albuen. Tiltakene bør individualiseres og følge progresjonen til pasienten. De fleste albuefrakturer gjenvinner bevegelighet innen tre måneder, mens komplekse skader krever lengre og mer omfattende rehabilitering. Denne artikkelen viser at det er et tydelig behov for mer forskning av høyere kvalitet på rehabilitering for albuepasienter. Nøkkelord : albue, fysioterapi, immobilisering, bevegel- sestrening, rehabilitering, fagprosedyre. Gøran Berdal , B.Sc. spesialfysioterapeut. Ortopedisk avdeling ved OUS Ullevål og Nasjonal Kompetansetjeneste for Albuekirurgi. goranberdal@hotmail.com . Emil Eirik Kvernberg Thomassen , M.Sc. fysioterapeut. Ortopedisk avdeling ved OUS Storgata og Nasjonal Kompetanse- tjeneste for Albuekirurgi. Ola Grimstad , B.Sc. fysioterapeut. Ortopedisk avdeling ved OUS Ullevål. Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 09. august 2021. Artikkelen inn- går i arbeidet med utviklingen av en nasjonal behandlingsprosedyre for albuebrudd i Norge. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Fysioterapi etter albuefraktur © Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://crea- tivecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten.
Made with FlippingBook
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy