Fysioterapeuten 6-2021

48 FYSIOTERAPEUTE 6/21 VITENSKAPELIG ARTIKKEL Barn med overvekt og fedme: En kvantitativ pilotstudie av standardisert livsstilsbehand - ling i kommunehelsetjenesten © Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://crea- tivecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag Hensikt : De fleste barn med overvekt og fedme behandles i kommunehelsetjenesten, men virkning av behandlingstiltak i norske kommuner er ikke publisert. Målet med denne pilotstudien var å undersøke den relative vektnedgangen i et standardisert behandlings- program for overvekt og fedme hos barn (TCOCT) i kom- munehelsetjenesten, samt å vurdere implementeringen av behandlingstilbudet. Metode : Observasjonsstudie av en standardisert livs- stilsbehandling i Bydel Alna i Oslo kommune. Primærut- fallsmål: Endring i alders- og kjønnsjustert kroppsmas- seindeks (KMI z-score), analysert med lineær blandet modell (LBM). Sekundærutfallsmål: Frafall i behandling, endring i vektkategori og markører for psykososial helse og motivasjon. Resultat : 57 barn ble inkludert (5-16 år), hvorav 47 hadde ≥2 målinger og inngikk i LBM-analysen. Behandlingslengde varierte blant deltakerne, fra nylig begynt behandling til over to år i behandling. Estimert nedgang i KMI z-score var 0,27 etter ett år i behandling (p<0,001). Lengre tid i behandling ga større reduksjon i KMI z-score (p=0,001), men hverken kjønn, alder eller KMI z-score ved behandlingsoppstart var klart assosiert med den relative vektnedgangen. 26% droppet ut før ett år i behandling.  Konklusjon : Standardisert livsstilsbehandling kan gi meningsfull vektreduksjon for deltakerne som deltar ett år eller mer. Nøkkelord : Overvekt, fedme, kommunehelsetjenesten, barn, livsstilsbehandling. Espen Kjærsrud Myhrer , fysioterapeut og MSc. klinisk helsevitenskap - fedme og helse. Fysioterapi- og ergoterapitjenesten 0-18 år, bydel Østensjø, Oslo kommune. espen.myhrer@bos.oslo.kommune.no. Hanne Lund Løkling , klinisk ernæringsfysiolog, MSc. klinisk ernæring, Alna Helsestasjon og skolehelsetjeneste, Oslo kommune. Turid Follestad , førsteamanuensis innen medisinsk statistikk, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU. Rønnaug Astri Ødegård , lege, førsteamanuensis, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU og Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon, St. Olavs hospital. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 8. mars 2021. Artikkelen er basert på en studie godkjent av REK, med saksnummer 2019-1075. Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no . Introduksjon I Norge har 15-20% av barn overvekt eller fedme (1). På kort sikt medfører dette psykiske plager, mindre sosial del- takelse og dårligere selvtillit (2). På lengre sikt ser man høy- ere risiko for drop-out i videregående skole (3), og mange drar med seg fedmen inn i voksenlivet med påfølgende høy risiko for kreftsykdommer, diabetes og hjerte- og karsyk- dom (2, 4). Det er et uttalt behov for effektiv behandling (5-7). Trolig er det lettere å redusere overvekten jo mindre overvektig barnet er (8), og ung alder er så langt det eneste kriteriet som positivt predikerer god behandlingseffekt for barn og unge (9). Derfor er det viktig å ha gode og gjen- nomførbare behandlingstiltak i kommunehelsetjenesten, hvor behandling kan starte tidlig og på et lavt nivå av over- vekt. Kommunehelsetjenesten har hovedansvaret for veiled- ning og behandling av barn med overvekt og fedme, mens spesialisthelsetjenesten involveres først ved alvorlig fedme (10). Det finnes systematiske behandlingstiltak i flere kom- muner, men så langt foreligger det ikke forskningsresulta- ter på fedmebehandling hos barn og unge, bortsett fra tre studier av samarbeidstiltak mellom kommune- og spesia- listhelsetjenesten. Felles for disse studiene er at alle viste noe vektreduksjon, tross ulike behandlingstiltak med ulikt omfang (5-7). Barns kroppsmasseindeks (KMI) endres naturlig gjen- nom vekstfasen, og for sammenlignende analyser er et alders- og kjønnsjustert estimat, KMI z-score, mest brukt (11). Jo høyere KMI z-score, jo mer overvektig er bar- net. Minimal clinically important difference (MCID) er et mål på den minste forandringen en pasient vil oppleve som meningsfull. Når det gjelder reduksjon i KMI z-score