Fysioterapeuten 6-2021

VITENSKAPELIG ARTIKKEL 74 FYSIOTERAPEUTE 6/21 Knut Sindre Mølmen , PhD., Høgskolen i Innlandet - studiested Lillehammer, seksjon for helse og treningsfysiologi, knut.sindre.molmen@inn.no. Maja Jovanovic , MSc., Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Gjøvik, institutt for helsevitenskap. Geir Vegar Berg , førsteamanuensis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Gjøvik, institutt for helsevitenskap; Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Gjøvik-Lillehammer. Stian Ellefsen , professor, Høgskolen i Innlandet - studiested Lillehammer, seksjon for helse og treningsfysiologi; Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Gjøvik-Lillehammer. Eirik Grindaker , høgskolelektor, Høgskolen i Innlandet - studiested Lillehammer, seksjon for helse og treningsfysiologi. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 9. juni 2021. Studien er godkjent av Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk – sørøst (referansenr. 2013/1094) og forhåndsregistrert hos clinicaltrials.gov (ClinicalTrials.gov ID: NCT02598830). Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no © Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://crea- tivecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag Bakgrunn : Regelmessig styrketrening gir gunstige helseeffekter for personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og er derfor en naturlig del av lungerehabiliteringen. Pasienters opplevelse av slik trening er imidlertid lite studert. Hensikten med denne kvalitative studien var å kartlegge erfaringer med styr- ketrening hos deltakere i The Granheim COPD Study. Materiale og metode : Åtte av 24 prosjektdeltakere med KOLS (kvinner/menn, n=3/n=5; KOLS grad II/III, n=4/n=4; alder, 64-79 år) gjennomførte semistruktu- rerte, kvalitative intervjuer i den femte av totalt 13 uker med styrketrening. Funn : Samlet for alle prosjektdeltakerne med KOLS var treningsadherensen høy (97%) og frafallet lavt (n=2 av 22) under treningsperioden. Informantene som gjen- nomførte kvalitative intervjuer opplevde nokså høy og stigende grad av motivasjon for å trene under interven- sjonen. Dette var knyttet til tett personlig oppfølging fra treningskyndig personell og opplevelse av trygghet under treningsøktene, samt økt mestringsfølelse og økt kompetanse. Fortolkning : Personlig veiledning fra treningskyndig personell var en avgjørende faktor for å øke trenings- motivasjonen blant studiedeltakerne. Individuell tilrettelegging og oppfølging ser derfor ut til å være en forutsetning for å oppnå gode aktivitetsvaner hos personer med KOLS. Nøkkelord : atferdsendring, kvalitativ forskning, lunge- rehabilitering, personlig treningsveiledning, trenings- motivasjon. Introduksjon Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en økende fol- kehelseutfordring, både i Norge og i verden forøvrig. Syk- dommen er av de vanligste årsakene til sykehusinnleggel- ser og død (1), og er assosiert med store menneskelige og sosioøkonomiske konsekvenser, deriblant høyt arbeidsfra- vær og tidlig pensjonering (2). Diagnostiseringen av KOLS baserer seg på lungefunksjonsmål (3), men KOLS er også knyttet til en rekke tilleggslidelser som blant annet større risiko for å utvikle fysiske lidelser som overvekt, diabetes, hjertesvikt og koronare hjertesykdommer (4), og mentale lidelser som angst og depresjon (4). I sum bidrar dette til at KOLS-rammede har lavere livskvalitet enn friske, jevn- aldrende personer (5,6). Til tross for at det er sterk evidens for at fysisk aktivitet og trening er gunstig for personer med KOLS, er fysisk in- aktivitet vanligere hos KOLS-rammede enn hos friske per- soner (7). Fysisk aktivitet og trening er den eneste rehabi- literingsformen som kan bedre prognosen. Det reduserer tungpustethet, bedrer arbeidsevnen og følelse av at man har kontroll på sykdommen, samt forbedrer andre aspek- ter knyttet til sykdommen som for eksempel emosjonelle funksjoner og helserelatert livskvalitet (8,9). Viktigheten av gode aktivitetsvaner har blitt tydeligere de siste årene. Dette har medført at interesseorganisasjonene European Respiratory Society og American Thoracic Society har definert fysisk trening som «grunnsteinen innen lungere- habilitering» (10). Likevel viser det seg å være vanskelig å endre aktivitetsvanene til KOLS-rammede i retning av en mer aktiv livsstil. Årsakene til dette kan se ut til å være Styrketrening ved kronisk obstruktiv lungesykdom: Erfaringer fra The Granheim COPD Study. En kvalitativ analyse av motivasjonsfaktorer

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy