Fysioterapeuten 6-2021

VITENSKAPELIG ARTIKKEL 88 FYSIOTERAPEUTEN 6/21 Sammendrag Mål : Undersøke hvilke faktorer som bidrar til varig fysisk aktivitet for ungdommer med funksjonsnedsettelse. Metode : Tjuefire ungdommer (13 menn) i alderen 15-25 år med nedsatt funksjonsevne og med ulike erfaringer med fysisk aktivitet, deltok i fem fokusgruppeintervjuer. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd, transkribert og analy- sert ved hjelp av tematisk innholdsanalyse. Funn : Ungdom med funksjonsnedsettelse fremhevet lig- nende faktorer for varig deltakelse i fysisk aktivitet som deres jevnaldrende uten funksjonsnedsettelse, deriblant sosial støtte, indre motivasjon og mestringsfølelse. De jaktet etter «den gode følelsen». Deltakerne med funk- sjonsnedsettelse kunne imidlertid ha utfordringer med å føle seg annerledes og med å finne passende arenaer for innlæring av nye ferdigheter. Konklusjon : Sosial støtte, indre motivasjon og aktivitets- mestring var faktorer som bidro til varig deltakelse i fysisk aktivitet for ungdommer med funksjonsnedsettelse. På grunn av individuelle forskjeller er det viktig at fysiotera- peuter iverksetter tiltak på individuell basis for å utnytte og styrke ferdighetene ungdommene innehar. Nøkkelord : Fysisk aktivitet, ungdom, funksjonsnedset- telse. Berit Gjessing , fysioterapeut og PhD.-stipendiat, Beitostølen Helsesportsenter. berit.gjessing@bhss.no. Reidun Jahnsen , forskningsleder, Beitostølen Helsesportsenter. Professor, Universitetet i Oslo, Forskningssenter for habiliterings- og rehabiliteringstjenester, CHARM. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 31. august 2021. Studien er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD), med saksnummer 1990. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Varig deltakelse i fysisk aktivitet blant ungdommer med funksjonsnedsettelse. En intervjustudie Introduksjon Det finnes en betydelig mengde kunnskap om helsemes- sige fordeler ved å være fysisk aktiv (1). Fysisk aktivitet fø- rer til bedre fysisk form, redusert smerte og tretthet, bedre livskvalitet og redusert risiko for å utvikle sekundære hel- seproblemer (2-4). Til tross for disse fordelene oppnår ikke folk flest den anbefalte mengden fysisk aktivitet (4-6). Mennesker med fysisk funksjonsnedsettelse er mindre fysisk aktive enn jevnaldrende uten funksjonsnedsettelse (6, 7). Ungdomsidretten er preget av frafall, og denne ne- gative trenden har enda større konsekvenser for ungdom- mer med fysisk funksjonsnedsettelse som er mindre aktive fra før (8). Ungdommer med fysisk funksjonsnedsettelse påpeker at en av de viktigste faktorene for deltakelse i fysisk akti- vitet er indre motivasjon (9). Indre motivasjon innebærer å gjøre noe fordi man finner det interessant eller morsomt i seg selv, i motsetning til ytre motivasjon, hvor man gjør noe for å oppnå et ønsket resultat, for eksempel en beløn- ning (10). Det er lite kunnskap om hva som bidrar til å utvikle og bevare aktivitetsglede og indre motivasjon. Stu- dier som viser reduksjon i fysisk aktivitet blant ungdom- mer uten funksjonsnedsettelse har også undersøkt faktorer som fører til denne reduksjonen (5, 6, 11). Imidlertid er det lite kunnskap om ungdommer med fysisk funksjons- nedsettelse deler de samme utfordringene når det gjelder å holde seg fysisk aktive, eller om de møter andre og/eller flere utfordringer. Et økende antall studier understreker viktigheten av fy- sioterapi rettet mot økt deltakelse i aktiviteter i pasiente- nes nærmiljø (12-14). Palisano et al. (12) har publisert en artikkel som beskriver en deltakelsesbasert intervensjons- modell for barn med fysisk funksjonsnedsettelse. De påpe- ker at aktiviteter i naturlige omgivelser og situasjoner frem- mer utvikling av ferdigheter som optimaliserer deltakelse. Ifølge forfatterne innebærer optimal deltakelse dynamisk interaksjon mellom individet, familien og omgivelsene. Ny kunnskap, særlig om tilpasset fysisk aktivitet (15), vil være viktig for fagpersoner som jobber med ungdommer som trenger hjelp til å opprettholde aktivitet og deltakelse. Forskning har vist at en intensiv periode med tilpasset fy- sisk aktivitet i en rehabiliteringskontekst kan bidra til fort-