10 FYSIOTERAPEUTEN 6/22 FAGARTIKKEL I tillegg til at det ikke er evidens for en direkte kobling mellom ulike kjernemuskelegenskaper og idrettsskader generelt, viser det seg at screening av skaderisikofaktorer generelt har begrenset verdi [58]. Legger vi til fravær av teststandardisering og svak testreliabilitet (nevnt ovenfor), kan vi med nåværende kunnskapsgrunnlag si at det ikke er holdepunkter for hverken å teste eller screene kjernemuskelegenskaper, eller å trene kjernemuskulaturen spesifikt som skadeforebyggende tiltak. Vi anerkjenner at det foreligger evidens for skadeforebyggende tiltak for ballspillutøvere, men dette er sammensatte treningsprogram som inkluderer styrke- og nevromotoriske øvelser spesifikke for den aktuelle idretten (www. klokavskade.no). Å inkludere idrettsrelevante øvelser som trener kjernemuskler, er ikke urimelig som del av treningen til hvilken som helst idrett, men isolerte kjernemuskeløvelser bør ikke dominere i tid og omfang. Det bør heller ikke stilles forventninger til skadeforebyggende effekter av disse øvelsene isolert sett. Rehabilitering av uspesifikke ryggplager Kjernemuskeltrening er vist å ha positive effekter for pasienter med uspesifikke ryggplager, hvert fall på kort sikt [59], men dette kan trolig også forklares av pasient-terapeutiske forhold og placeboeffekten [60, 61]. Det er videre eksempler på at kjernemuskeltrening kan gi positive effekter på ryggplager, men uten at dette er relatert til endringer i kjernemuskelfunksjon [62]. I det store og hele har ikke kjernemuskeltrening vist seg å være vesentlig bedre enn annen trening eller behandling for uspesifikke ryggplager [63]. I praksis mener vi imidlertid at kjernemuskeltrening kan være en god inngang til trening hos enkelte ryggpasienter med uspesifikke smerter. Øvelser i liggende og firefotsstående kan for enkelte være en fin start, men så bør det være progresjon til mer funksjonelle øvelser i stående [64]. Negative effekter av kjernemuskeltrening Kjernemuskeltrening vil for de fleste uten ryggplager være virkningsløst, samtidig som det vil ta opp tid som kunne blitt benyttet til annen trening. Resultatet av dette kan bli tapt treningsutbytte. Verre kan det bli om idrettsutøvere er så bevisste på kjernemusklene og ryggsøyle- og bekkenposisjoner at det hindrer automatiserte bevegelser og teknikkutvikling. Å konsentrere seg om kjernemusklene gir et indre fokus som generelt er vist å være underlegent ytre fokus under motorisk læring og ferdighetsutvikling [65]. Vi støtter Paul O’Sullivan [66] som foreslo: «the term stabilization and core stability may lead to fear, abnormal body focus and reinforces pain-related movement and avoidance behaviours, hypervigilance, catastrophizing, pain and disability fuelling the vicious cycle of pain in persons suffering from LBP» (LBP: low back pain). Vi mener dette også er overførbart til personer uten ryggplager, ikke minst idrettsutøvere. Avslutning Kjernemuskeltrening er godt innarbeidet i norsk idrett, fra mosjons- til elitenivå. Men kjernemuskeltreningens anseelse står i kontrast til et brokete teoretisk rammeverk og en nærmest fraværende vitenskapelig dokumentasjon for at denne treningen virker. Kjernemuskeltrening er ikke en definert treningsform eller -metode, det er simpelthen trening av en gruppe muskler. Vi mener at kjernemuskeltreningskonseptet er reduksjonistisk i kraft av at en isolert del av kroppen ses på som generelt prestasjonsbegrensende. Kjernemuskeltrening har etter vår oppfatning blitt tildelt alt for stor betydning for idrettsutøvere på alle nivåer, både som skadeforebyggende- og prestasjonsfremmende tiltak. Faren med dette er at kjernemuskeltrening tar opp plassen til tradisjonell styrketrening og annen relevant trening. Vi ser ingen problemer med å bruke klassiske kjernemuskeløvelser i en innledende del av rehabiliteringen hos pasienter med uspesifikke ryggplager. Problemet oppstår imidlertid ved fravær av progresjon i øvelsesutvalget. Referanser 1. Bartelink, D.L., The role of abdominal pressure in relieving the pressure on the lumbar intervertebral discs. J Bone Joint Surg Br, 1957. 39-B(4): p. 718-25 http:// dx.doi.org/10.1302/0301-620X.39B4.718. 2. Bergmark, A., Stability of the lumbar spine. A study inmechanical engineering. Acta Orthop Scand Suppl, 1989. 230: p. 1-54 http://dx.doi. org/10.3109/17453678909154177. 3. Panjabi, M.M., The stabilizing systemof the spine. Part I. Function, dysfunction, adaptation, and enhancement. J Spinal Disord, 1992. 5(4): p. 383-9; discussion 397 http://dx.doi.org/10.1097/00002517-199212000-00001. 4. Panjabi, M.M., The stabilizing systemof the spine. Part II. Neutral zone and instability hypothesis. J Spinal Disord, 1992. 5(4): p. 390-6; discussion 397 http:// dx.doi.org/10.1097/00002517-199212000-00002. 5. Hodges, P.W. and C.A. Richardson, Inefficient muscular stabilization of the lumbar spine associated with low back pain. Amotor control evaluation of transversus abdominis. Spine, 1996. 21(22): p. 2640-2650. 6. Hodges, P.W., Is there a role for transversus abdominis in lumbo-pelvic stability? ManTher, 1999. 4(2): p. 74-86 http://dx.doi.org/10.1054/math.1999.0169. 7. Hodges, P.W. and C.A. Richardson, Altered trunk muscle recruitment in people with low back pain with upper limbmovement at different speeds. Arch Phys Med Rehabil, 1999. 80(9): p. 1005-12 http://dx.doi.org/10.1016/s00039993(99)90052-7. 8. Hodges, P.W., The role of the motor system in spinal pain: implications for rehabilitation of the athlete following lower back pain. J Sci Med Sport, 2000. 3(3): p. 243-53 http://dx.doi.org/10.1016/s1440-2440(00)80033-x. 9. Hodges, P.W., Core stability exercise in chronic low back pain. Orthop. Clin. North Am, 2003. 34(2): p. 245-254. 10. Richardson, C., et al., Therapeutic Exercise for Spinal Segmental Stabilization in Low Back Pain. 1999, Edinburgh: Churchill Livingstone 11. McGill, S.M. and R.W. Norman, Reassessment of the role of intra-abdominal pressure in spinal compression. Ergonomics, 1987. 30(11): p. 1565-88 http:// dx.doi.org/10.1080/00140138708966048. 12. Cholewicki, J. and S.M. McGill, Mechanical stability of the in vivo lumbar spine: implications for injury and chronic low back pain. Clin Biomech (Bristol, Avon), 1996. 11(1): p. 1-15 http://dx.doi.org/10.1016/0268-0033(95)00035-6. 13. McGill, S.M., Low back stability: from formal description to issues for performance and rehabilitation. Exerc Sport Sci Rev, 2001. 29(1): p. 26-31 http://dx.doi. org/10.1097/00003677-200101000-00006. 14. Yingling, V.R., J.P. Callaghan, and S.M. McGill, The porcine cervical spine as a model of the human lumbar spine: an anatomical, geometric, and functional comparison. J Spinal Disord, 1999. 12(5): p. 415-23. 15. Vera-Garcia, F.J., et al., Effects of abdominal stabilizationmaneuvers on the control of spine motion and stability against sudden trunk perturbations. J Electromyogr Kinesiol, 2007. 17(5): p. 556-67 http://dx.doi.org/10.1016/j. jelekin.2006.07.004. 16. Akuthota, V., et al., Core stability exercise principles. Curr Sports Med Rep, 2008. 7(1): p. 39-44 http://dx.doi.org/10.1097/01.CSMR.0000308663.13278.69. 17. Willardson, J.M., Core stability training: applications to sports conditioning programs. J Strength Cond Res, 2007. 21(3): p. 979-85 http://dx.doi. org/10.1519/R-20255.1. 18. Bliss, L.S. and P. Teeple, Core stability: the centerpiece of any training program. Curr Sports Med Rep, 2005. 4(3): p. 179-83 http://dx.doi.org/10.1007/s11932005-0064-y. 19. Vleeming, A., et al., The posterior layer of the thoracolumbar fascia. Its function in load transfer from spine to legs. Spine (Phila Pa 1976), 1995. 20(7): p. 753-8. 20. Santana, J.C., S.M. McGill, and L.E. Brown, Anterior and Posterior Serape: The Rotational Core. Strength Cond J, 2015. 37(5): p. 8-13. 21. Kibler, W.B., J. Press, and A. Sciascia, The role of core stability in athletic function. Sports Med, 2006. 36(3): p. 189-98 http://dx.doi.org/10.2165/00007256200636030-00001. 22. Bråten, M., et al., Buk- og ryggtrening: prester bedre, hold deg skadefri. 2006: Gyldendal undervisning. 23. Clark, D.R., M.I. Lambert, and A.M. Hunter, Contemporary perspectives of core stability training for dynamic athletic performance: a survey of athletes, coaches,
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy