18 FYSIOTERAPEUTEN 6/22 VITENSKAPEL IG ARTIKKEL Anerkjennelse av funksjonshemming: En singel-case-studie av erfaringene til en ung funksjonshemmet mann Sammendrag Hensikt: Undersøke hvilke erfaringer som kan ha betydning for at en ung funksjonshemmet mann ser funksjonshemmingen sin som en ressurs, samt hvordan funksjonshemmingen kan anerkjennes i psykomotorisk fysioterapi. Design, materiale og metode: Studien er en singel-casestudie. Boken «Mot Normalt» av Bjørn Hatterud (BH) utgjør det empiriske materialet. Analysen er tematisk. Teoretisk er analysen innrammet av den affirmative forståelsen av funksjonshemming. Funn: Funnene viser hvordan annerledeshet knyttes til vonde erfaringer med den fysiske kroppen. Samtidig har den samme fysiske kroppen også bidratt til å løfte fram intellektet som en ressurs og en positiv identitetsforståelse som ung funksjonshemmet. På ulike måter har relasjonene til mor og morfar hatt særlig betydning med tanke på å anerkjenne funksjonshemmingen. Mot denne bakgrunn vises det til hvordan en psykomotorisk fysioterapeut kan bidra for pasienter som ikke har den samme relasjonelle støtten som BH, og i utgangspunktet ikke ser på funksjonshemmingen som en ressurs. Konklusjon: Som ung funksjonshemmet har relasjoner som bygger en positiv forståelse rundt annerledeshet, vært avgjørende for å se funksjonshemmingen som en ressurs. Det ligger et mulighetsrom for psykomotoriske fysioterapeuter i den affirmative forståelsen av funksjonshemming. Fremtidige studier bør se på hvordan den funksjonshemmede kan forstå seg selv på nye og anerkjennende måter gjennom psykomotorisk fysioterapi. Nøkkelord: Psykomotorisk fysioterapi, funksjonshemming, affirmativ modell, psykisk helse, annerledeshet, relasjoner. Svein Erik Bertil Sandlien, psykomotorisk fysioterapeut. MSc. Aurskog fysikalske institutt. sebsandlien@hotmail.com Tone Dahl-Michelsen, førsteamanuensis ved Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 27. juni 2022. Samtykke er innhentet fra Bjørn Hatterud, forfatter av boken «Mot normalt», som utgjør artikkelens empiriske materiale. Ingen interessekonflikter oppgitt. Merknad: Delt 1. forfatterskap mellom Sandlien & Dahl-Michelsen. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning I Norge lever omkring 636.000 mennesker i alderen 15-66 år med funksjonshemming (1). På verdensbasis er tallet rundt 1 milliard (2). International Classification of Function, Disability and Health (ICF), utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon (WHO), deler funksjonshemming inn i tre elementer: funksjonsnedsettelse, aktivitetsbegrensning og deltagelsesbegrensning. Både individet og samfunnet som omgir individet, er faktorer som påvirker disse (3). I Norge brukes begrepet funksjonshemmet når det vises til personer som får sin praktiske livsførsel betydelig begrenset som følge av gapet mellom personens forutsetninger og samfunnets krav (4). FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne trådte i kraft i 2008 (5). Målet er å fremme, verne og sikre respekten for den funksjonshemmedes iboende verdighet (5). Menneskeverdet skal være det samme uansett kjønn, legning og funksjonsevne, og variasjoner representerer det menneskelige mangfold (6). Samtidig viser forskning at unge funksjonshemmede i økende grad faller utenfor. Få går i vanlige klasser på videregående skole, bare tre av ti har sosial kontakt med klassekamerater ved skoleløpets slutt, og opp mot 85 prosent av unge med funksjonshemminger har innvilget uføretrygd før de er 19 år (7). Funksjonshemmede har økt risiko for å utvikle ulike livslange psykiske plager sammenlignet med resten av befolkningen, og da spesielt menn i aldersgruppen 18-49 år (8). Fysisk funksjonshemming assosieres med økt risiko for depresjon og mindre sannsynlighet for å finne mening i livet (9). Studier viser at sosial støtte og gode relasjoner er faktorer som er nært knyttet til lavere forekomst av psykiske lidelser (10-11). Graden av trivsel hos unge med funksjonshemming ser ut til å være påvirket av følelsen av tilhørighet og i hvordan funksjonshemmingen får betydning i relasjonen til andre (12). God psykisk helse defineres som det å ha god livskva-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy