22 FYSIOTERAPEUTEN 6/22 VITENSKAPEL IG ARTIKKEL som funksjonshemmet formes tross dette i tråd med den affirmative modellen, hvor funksjonshemmingen primært blir sett på som en ressurs og ikke noe som nødvendigvis skal endres og rehabiliteres. En studie som undersøkte funksjonshemmedes forhold til egen funksjonshemming, viste at personene det gjaldt, ikke kunne tenke seg å være en annen, og at livet var verdifullt, spennende, interessant og tilfredsstillende (26). Dette samsvarer med funn fra andre studier som har vist at funksjonshemmede kan ha et godt liv til tross for funksjonshemmingen, og de har heller ikke noe ønske om å bli en del av normalitetsdiskursen (16-17). Derimot viser studier at funksjonshemmede opplever de strukturelle barrierene i samfunnet som hemmende på deres liv, og som noe som forsterker opplevelsen av å være annerledes. Selv om noen av disse sosiale barrierene fjernes, vil den rådende oppfatning være at selve funksjonshemmingen identifiseres med og konnoterer noe negativt (26, 18). Cameron peker på at den affirmative modellen sammen med den sosiale modellen kan gi funksjonshemmede et verktøy til å finne mening i de funksjonshemmende situasjonene som oppleves i dagliglivet (26). Dette vil kunne endre den rådende oppfatningen om at funksjonshemming ikke er noe annet enn en personlig tragedie (26). I BH sin fortelling forsterker lokalmiljøets forventing om hvordan han skal være for å passe inn hans opplevelse av å være annerledes. Med andre ord er det forventningene som ligger i samfunnet som primært er begrensingen. Studier har vist at mange funksjonshemmede erfarer at de lever gode liv. Dette omtales som the disability paradox (27). I forlengelsen av dette har de funksjonshemmede selv også vært opptatt av å se funksjonshemmingen som en del av det menneskelige mangfoldet som skal feires (28). BH kan plasseres inn i en slik forståelse der han bruker sine ressurser til å formidle annerledeshet som verdifullt gjennom en sterk kulturell og intellektuell stemme. Gjennom dette viser han og vei for andre. At BH lever et godt liv med sine funksjonshemminger, handler om at han har sterke personlige ressurser, og at de har fått næring og er vokst frem med støtte i nære relasjoner. Han beskriver samtidig et liv med mye smerter, og hans poeng er ikke å fornekte at det til tider er fysisk smertefullt å leve med en funksjonshemmet kropp. Vi fortolker at hans poeng snarere er å utfordre forestillingen om at en funksjonshemming utelukkende er negativt. I en nyere podkast forteller BH at han ikke ønsker å gå gjennom livet med en frustrasjon over at kroppen ikke blir reparert. Dette fører bare til at han har det vondt med seg selv. Han vil ha opplevelsen av å ha et godt liv og god psykisk helse. BH peker på at det ikke oppnås gjennom å se på kroppen som et evig oppussingsobjekt, men at det ofte er det narrative som blir presentert når det gjelder funksjonshemming (29). Denne forståelsen henger også sammen med den dualistiske forståelsen av mennesket som har preget helsevesenet. Sammenhengen mellom kroppen og psykisk og fysisk helse er lite problematisert, og kroppen knyttes hovedsakelig til somatisk helse (30). Kroppen som meningsbærer har ofte vært fraværende, men i psykomotorisk fysioterapi hjelper terapeuten til med å registrere egne kroppsreaksjoner, avlære uhensiktsmessige måter å forholde seg til ubehag på og lærer pasienten til å akseptere seg selv (14). Vi argumenterer for at en slik fysioterapeutisk tilnærming er i tråd med den affirmative forståelsen av funksjonshemming, der det er et poeng å kunne akseptere seg selv. Vårt poeng er at fysioterapeuter/psykomotoriske fysioterapeuter i sin kliniske praksis vil møte pasienter som har tilsvarende utfordringer med sin fysisk funksjonshemmede kropp som BH, men som ikke har de samme personlige ressursene. Og heller ikke har tilsvarende betydningsfulle andre i sine nære omgivelser som ser funksjonshemmingen primært som en ressurs. I slike situasjoner mener vi at psykomotoriske fysioterapeuter har en unik mulighet til å jobbe frem alternative kroppslige forståelser hos - og sammen med - pasientene. Metoderefleksjon Studien er en singel-case-studie som gir dybdeinnsikt i erfaringene til en ung mann som ser sin funksjonshemming som en ressurs. Funnene kan ikke generaliseres, men læring fra individuelle erfaringer kan ha betydning for klinisk praksis. Forskningsmessig er det viktig å være åpen for at andre pasienter kan ha lignende eller helt andre erfaringer enn personen i vår studie. Studien gir særlig innspill til hvordan psykomotoriske fysioterapeuter kan bruke den affirmative modellen som utgangspunkt, ikke minst i behandlingssituasjoner der pasienter ikke har den samme sosiale og emosjonelle støtte som i denne studien. Avslutning I denne singel-case-studien har vi fått frem hvordan personlige ressurser og betydningsfulle andre kan bidra til at funksjonshemmingen anerkjennes. Oppsummert kan gode relasjoner, som ser det å være annerledes som en ressurs, være avgjørende. Vi argumenterer for at den psykomotoriske fysioterapeuten kan være en støttespiller og utforske alternative forståelser sammen med den funksjonshemmede, slik at hen tilegner seg nye opplevelser og forstår seg selv på en ny måte. Særlig gjelder dette for pasienter som ikke har de samme personlige ressursene som BH. Referanser 1.Statistisk sentralbyrå. Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftsundersøkelsen. Statistisk sentralbyrå: 3. september 2020 [Hentet 6.mai 2022]. Tilgjengelig fra http://www.ssb.no/akutu/ 2. Norges handicapforbund. Funksjonshemmede – verdens største minoritet. [Hentet 6. mai 2022]. Tilgjengelig fra https://nhf.no/funksjonshemmedeverdens-storste-minoritet/ 3. World health organization (WHO). WHO: Towards a Common Language for Function, Disability and Health: IFCThe International Classification of Function, Disability and Health. Tilgjengelig fra https://cdn.who.int/media/docs/default source/classification/icf/icfbeginnersguide.pdf 4. Norges offentlige utredninger. Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmedes barrierer. Norges offentlige utredinger: 29. juni 2001. [Hentet 6.mai 2022]. Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-22/id143931/ 5. Tøssebro, J. Hva er funksjonshemming? Universitetsforlaget, 2002. 6. Norges offentlige utredninger. Likeverd og tilgjengelighet – Rettslig vernmot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle. Norges offentlige utredninger: 18. mai 2005. [Hentet 6. mai 2022]. Tilgjengelig fra https://regjeringen.no//no/dokumenter/nou-2005-8/id390520/?ch=1 7. Jacobsen, S. E. Funksjonshemmede faller mer ogmer utenfor. Forskning.no: 30. mars 2016. [Hentet 6. mai 2022]. Tilgjengelig fra https://forskning.no/sprakbarn-og-ungdom-skole-og-utdanning/funksjonshemmede-unge-faller-merog-mer-utenfor/429647 8. Turner R J, McLean P D. Physical disability and psychological distress. Rehabilitation psychology. 1989: 34(4), 225-242. https://doi.org/10.1037/h0091727 9. Bamonti P M, Fiske A. Engaging in pleasant events explains the relation
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy