FYSIOTERAPEUTEN 6/22 35 maer; rutiner og motivasjon, oppfølging og støtte, trening, og håndtering av negative og positive tanker. Temaene knyttes til hva som fremmer og hemmer denne pasientgruppen i å opprettholde fysisk aktivitet og trening etter hjerterehabilitering. Rutiner og motivasjon Dannelse av personlige rutiner er avgjørende for deltagernes videre trening (15-18), og en etablert treningsrutine er viktig for å opprettholde aktivitetsnivået når motivasjonen avtar (16;17). En deltaker sa: «Where I get my papers is a 10-minute walk, I used to drive the car there, so now it becomes part of my exercise routine. I walk down there and I extended the route so that it takes up a half an hour or so before I have breakfast. I’ve got a half an hour walk in» (15). Som en del av dette trekker deltakerne frem prioritering av tid, planlegging og loggføring. Dette, sammen med individuelle mål med gradvis progresjon oppleves som motiverende, mens uoverkommelige mål hemmer treningskontinuiteten (15). Noen deltakere mener derimot at fysisk aktivitet og trening ikke er avgjørende for å opprettholde sin helsestatus (17;18). Dette begrunnes med at små endringer i livsstilen er tilstrekkelig for å oppnå helsegevinst, eller at kirurgi og hjerterehabilitering er tilstrekkelig behandling. Uavhengig av hvordan ens motivasjon påvirker rutinedannelse, viser funnene at samtlige angir at ytre forhold hemmer dem i å fortsette med trening (15-17). Faktorer som trekkes frem er reisevei, værforhold, manglende treningstilbud- og utstyr, treningskostnader, jobbforpliktelser, livssituasjon og manglende støtte fra omgivelsene (15;17;19). Oppfølging og støtte I samtlige studier var videre oppfølging en viktig faktor for treningskontinuitet og motivasjon (15-18). Uten videre oppfølging følte mange seg rådløse og tiltaksløse. Langvarige opphold mellom institusjonsbasert rehabilitering og videre treningstilbud reduserte deltagernes motivasjon (17;19). En deltaker sier: «I won’t continue to exercise as I need someone to help me keep focused» (Fletcher, s. 349). Videre oppfølging og støtte fra fysioterapeut ble ansett som viktig for å opprettholde treningen (16;18). Jevnlig kontakt med fysioterapeut ga mulighet for regelmessig testing av fysisk form, og bidro til bevisstgjøring av helsemessige følger ved opphør av aktivitet og trening (15;19;20). En deltaker uttrykker: «An insurance policy to make sure we’re not back in the stage that we just left... And a very important safeguard to keep us on the straight narrow» (19). Fellesskap med en støttende treningspartner ga også økt treningsmotivasjon (15;16;18;20). Dette ga en følelse av å ikke stå alene, og en form for tilhørighet. En deltaker som ikke trente følte manglende treningsmotivasjon fordi ingen Tabell 2 Inkluderte primærstudier. Tittel Forfatter, årstall Hensikt Metode What keeps them exercising? A qualitative exploration of exercise maintenance post-cardiac rehabilitation. *Indeksartikkel Sweet SN, Perrier M-J, Saunders C, Caron JG, Neyron HD, 2019 Identifisere faktorer relatert til opprettholdelse av trening etter fullført hjerterehabilitering. Semistrukturert intervju av pasienter og helseprofesjoner i hjerterehabilitering. N = 15 pasienter (14 menn, 1 kvinne, gjennomsnittsalder 70 år) Long-term exercise adherence in patients with heart failure: A qualitative study. Warehime S, Dinkel D, AlonsoW, 2020 Utforske faktorer sombidrar til opprettholdelse av fysisk aktivitet og trening hos pasienter med hjertesvikt. Case-studie med semistrukturert intervju av pasienter med hjertesykdom, 18 måneder intervensjon. N = 22 (12 menn og 10 kvinner, gjennomsnittsalder 63 år) What keeps them exercising? A qualitative exploration of exercise maintenance post-cardiac rehabilitation. Desveaux L, Harrison S, Lee A, Mathur S, Goldstein R, Brooks D, 2017 Utforske holdninger eldre med hjertesvikt- og KOLS, har til fysisk aktivitet og trening etter fullført rehabilitering, samt deres preferanser til videre treningstilbud. Semistrukturert intervju. N = 11 (6 menn og 5 kvinner, gjennomsnittsalder 70 år). Strategic Moments: Identifying opportunities to engage clients in attending cardiac rehabilitation andmaintaining lifestyle changes. Fletcher SM, McBurney H, 2016 Utforske beslutnings-prosesser for og i mot deltakelse i hjerterehabilitering. Semistrukturert intervju av deltakere før, underveis og seks måneder etter fullført hjerterehabilitering. N= 84 (64 menn og 36 kvinner. Gjennomsnittsalder 64 år). Lifestyle after Cardiac Rehabilitation: Did the Message Come across, andWas It Feasible? An Analysis of Patients´ Narratives Knudsen MV, Laustsen S, Petersen AK, Angel S, 2014 Utforske pasienters perspektiver på livsstilsendringer etter hjerterehabilitering. Kvalitative intervju seks måneder etter fullført hjerterehabilitering. N = 20 (17 menn og 3 kvinner. Gjennomsnittsalder ikke oppgitt). What Sustains Long-Term Adherence to Structured Physical Activity After a Cardiac Event? Martin AM, Woods CB, 2012 Undersøke hvilkemotivasjonsfaktorer og støttebehov som er nødvendige for å delta på hjerterehabilitering i nærmiljøet, for personer med koronarsykdom. Fokusgruppe-intervju. N = 24 (15 menn og 9 kvinner, gjennomsnittsalder 67 år). Oversikt over inkluderte primærstudier i metasyntesenmed tittel, forfatternavn, årstall, hensikt ogmetode.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy