36 FYSIOTERAPEUTEN 6/22 VITENSKAPEL IG ARTIKKEL av hans kolleger trente (18). En som trente beskrev derimot; «There´s another fellow who comes here who lives in the same apartment building as I do. He started here four or five months ago but we started coming in together» (15). Trening Gruppebasert trening var deltagernes foretrukne treningsform (15;16;19) og en kilde til treningsglede der de kunne å ha det gøy sammen med andre og etablere nye bekjentskaper og miljø (15;16;18;20). De som ikke opprettholdt aktivitetsnivå, understreker viktigheten av faste treninger ledet av en kunnskapsrik instruktør. Flere deltakere uttrykte at treningsgruppene ikke behøver være diagnosespesifikk, men heller lik med tanke på type trening og intensitetsnivå (16;19). Dette ble begrunnet med et ønske om å identifisere seg på bakgrunn av treningsnivå framfor diagnose. Et eksempel var redusert treningsutbytte da deltakeren var i bedre fysisk form enn treningsgruppa (15;16). Treningsglede og lystbetont trening som deltakerne hadde interesse for og så nytteverdien av ble fremhevet som viktige motivasjonsfaktorer (16). For at treningen ikke skulle oppleves som kjedelig, men heller gi økt motivasjon, burde den inneholde en variasjon av funksjonelle øvelser med en gradvis progresjon i intensitet ut fra treningsnivå (15;16;18;19). En deltaker uttrykte: «I enjoy coming and that’s gotta be the biggest factor. If I don’t like something I don’t do it again» (15). Håndtering av negative og positive tanker Deltagerne belyser hvordan deres evne til håndtering av negative og positive tanker påvirket treningsmotivasjon (15;16;18;20). En deltaker uttrykte; «Don’t give up. Keep trying. You’ll have bad days, you’ll have good days. On your good days that’s when you do everything, do the best you can» (20). Tilleggsdiagnoser og bekymringer knyttet til eksisterende eller framtidige muskel– og skjelettplager anses som treningsbarrierer(20). En deltaker beskrev bekymringen slik; «I´m worried about my knees. My dad´s knees gave out and then he couldn´t walk anymore»(18;20). En annen forklarte at ryggsmerter hindret ham i å trene (18). For noen gav dette en aksept for å ikke trene, andre derimot beskrev skyldfølelse eller utilfredshet fordi de ikke klarte å opprettholde treningen (18). Positiv selvfølelse beskrives som viktig for treningsmotivasjon (15;18;20). Deltakerne beskrev begeistring og økt motivasjon ved å oppleve helseforbedringer (18;20). Dette innebar blant annet forbedret kondisjon og vekttap (15), bedre humør og redusert stress og angst (20). En deltaker opplevde sin forbedring slik; «Being able to walk without getting out of breath ... motivated me more ...» (20). Diskusjon Funnene fra denne studien oppsummerer forskning på pasienters opplevelse av frisktrening etter institusjonsbasert hjerterehabilitering. Personer som klarte å gjøre treningen til en livsstil mente at dannelse av rutiner var viktig for å lykkes. Oppfølging, støtte og håndtering av negative og positive tanker hjalp deltagerne til en mer aktiv livsstil. Funnene kan forstås i lys av den sosialøkologiske modell, som Sweet, 2017 *Indeksartikkel 1) Viktigmed engasjert ektefelle for å opprettholde livsstilsendringer 2) Viktigmed støtte fra helsepersonell for videre trening 3) Nødvendigmed støtte fra helsepersonell for videre trening 4) Motivasjon fra andre. F.eks. familie. 5) Bevissthet rundt negative helsekonsekvenser ved å slutte med trening Knudsen, 2014 1) Å få oppmuntring og treningsutfordringer fra fysioterapeut resulterte i regelmessige treningsrutiner 2) Føle seg rådløs/tiltaksløs når fysioterapeut ikke er tilgjengelig 3) Veiledning fra fysioterapeut for alternative øvelser muliggjør trening selv med ryggsmerter 4) Antakelse om at trening uten kondisjonstrening er tilstrekkelig Warehime, 2020 1) Å få støtte fra autorisert personell, familie, og andre deltakere er en fordel 2) Det er sosialt støttende og oppmuntrende å engasjere segmed instruktør og andre i gruppa 3) Verdifullt med ny kunnskap om trening og treningsintensitet Desveaux, 2017 1) Tilstrekkelig informasjon ved utskrivelse samt kommunale tilbud er en nødvendighet 2) Viktig å få råd fra helsepersonell omulike gruppetilbud 3) Viktigmed støtte fra gruppemedlemmer og instruktører 4) Lærerikt å trene sammenmed andre mennesker med ulike kroniske diagnoser 5) Å opprettholde motivasjon er utfordrende uten et gruppemiljø Fletcher, 2016 1) Manglende støtte, hjelp og veiledning når det er oppholdmellomulike treningsopplegg 2) Nødvendigmed oppfølging og støtte for videre motivasjon 3) Nødvendigmedmånedlig oppfølging 4) Trenger å bli utfordret/motivert for å fortsette med trening 5) Vesentligmed en lett overgangmellomulike treningsopplegg Martin, 2012 1) Min sønn hadde hørt omdet før jeg hadde det, og oppmuntret meg til å oppsøke det. Jeg hadde ingen unnskyldninger, han leverer meg der. 2) Du føler deg trygg, spesielt i starten... Fordi det er instruktører som kan følge med. 3) En forsikring om at vi er på riktig vei, og ikke faller tilbake i gamle vaner. Undertema Oppfølging og støtte Hovedteama Indre og ytre påvirkninger Tabellen viser et utdrag fra analysematrisenmed eksempel fra et undertema. Tabell 3 Utdrag fra analysematrise.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy