VITENSKAPEL IG ARTIKKEL 38 FYSIOTERAPEUTEN 6/22 være med på å gi pasienten mestringstro til å trene videre på egenhånd. Styrker og svakheter Ingen av de inkluderte studiene i denne artikkelen er utført i Norge. Hjerterehabilitering gjennomføres tilnærmet likt i alle vestlige land i dag. Derfor kan vi argumentere at denne artikkelen har overføringsverdi til Norge, og andre vestlige land som ikke er en del av denne studien. I tillegg kan studien ha overføringsverdi til andre diagnosegrupper utover de inkluderte, da hjerterehabilitering kan inkludere et spekter av tilleggsdiagnoser. I artikkelutvelgelsen ble en studie som omhandler hjertesvikt- og kolspasienter inkludert(16). Dette kan ha gjort utvalget vårt mer heterogent, men er muligens mer representativt da hjertepasienter kan ha ulike kroniske tilstander eller sykdommer. Treningstiltakene som inngår i hjerterehabilitering er tilnærmet lik som rehabilitering ved for eksempel rehabilitering av fedme og diabetes 2. Til tross for at vi har etterstrebet systematikk og transparens i analysen, vil datauttaks- og syntetiseringsprosessen være basert på våre subjektive vurderinger og dermed danne grunnlag for skjevtolkninger. Vår forforståelse er basert på praksiserfaringer som omhandler at pasientgruppen får kunnskap, erfaringer og motivasjon i løpet av rehabiliteringsopphold til å klare seg på egenhånd. Realiteten derimot er at mange ikke opprettholder fysisk aktivitet og trening. Det betyr at funnene som vi videreformidler i denne artikkelen må ses i lys av dette. Konklusjon Studien viser at det knyttes ulike opplevelser til frisktrening etter institusjonsbasert hjerterehabilitering. Det å lykkes med frisktrening etter hjerterehabilitering handler langt på vei om indre motivasjon og forståelse av egen helse og nytten av trening. Dette skjer i samspill med miljøet og de menneskelige relasjonene man inngår i, samt innenfor helsepolitiske rammer. Disse ytre faktorene får stor betydning både for hva som er gjennomførbart for den enkelte, og for den videre indre motivasjon og mestringstro. For fysioterapeuter er det viktig å fremme mestringstro og motivasjon hos pasienten gjennom langvarig relasjonelt arbeid, samt sikre gode overganger mellom tjenester og treningstilbud. Referanseliste 1. Hjerte - og karsykdommer i Norge. 2014. [Nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet; [oppdatert 26.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/ ikke-smittsomme/Hjerte-kar/ 2. Mæland JG. Helhetlig hjerterehabilitering. 2. utg. Kristiansand: Høyskoleforl.; 2006. 3. Amundsen BH, Slørdahl S, Ståhle A, Cider Å. Koronarsykdommer I: Bahr R, red. Aktivitetshåndboken: Fysisk aktivitet og behandling. Oslo: Helsedirektoratet; 2009. s. 343-58. 4. Moholdt T, Støylen A, Tyni-Lenne R, Cider Å, Schaufelberger M, Wisløff U. Hjertesvikt I: Bahr R, red. Aktivitetshåndboken: Fysisk aktivitet og behandling. Oslo: Helsedirektoratet; 2009. s. 305-22. 5. Bellmann B, LinT, Greissinger K, Rottner L, Rillig A, Zimmerling S. The Beneficial Effects of Cardiac Rehabilitation. Cardiology andTherapy. 2020;9(1):35-44. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1007/s40119-020-00164-9 6. Moholdt T, Tjønna AE. Trening av hjertepasienter. Hjerteforum. 2009;22(2):30-6. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/contentassets/d6fbfc9a8d824b559d0ee155f902593a/hf2-09-8-trening.pdf 7. GrahamH, Prue-Owens K, Kirby J, Ramesh M. Systematic Review of Interventions Designed to Maintain or Increase Physical Activity Post-Cardiac Rehabilitation Phase II. Rehabilitation Process & Outcome. 2020;9:1-14. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1177/1179572720941833 8. Tierney S, Mamas M, Skelton D, Woods S, Rutter MK, Gibson M, et al. What can we learn frompatients with heart failure about exercise adherence? A systematic review of qualitative papers. Health Psychology. 2011;30(4):401.10. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1037/a0022848 9. Bäck M, Öberg B, Krevers B. Important aspects in relation to patients’attendance at exercise-based cardiac rehabilitation - facilitators, barriers and physiotherapist’s role: a qualitative study. BMC Cardiovascular Disorders. 2017;17:1-10. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1186/s12872-017-0512-7 10. Ryan RM, Frederick CM, Lepes D, Rubio N, Sheldon KM. Intrinsic Motivation and Exercise Adherence. Int J Sport Psychol. 1997;28(3):335-54. 11. Jakobsen A. Motivasjonsteori somutgangspunkt for å skape et best mulig læringsmiljø i kroppsøving. Idrottsforumorg. 2012. Tilgjengelig fra: http://www. idrottsforum.org/wp-content/uploads/2012/10/jakobsen121010.pdf 12. Sjekkliste for vurdering av kvalitativ metode [nettdokument]. 2020.Oslo: Helsebiblioteket.no; [oppdatert 3.juni 2016]. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis/kritisk-vurdering/sjekklister 13. Malterud K. Kvalitativ metasyntese som forskningsmetode i medisin og helsefag. . Oslo: Universitetsforlaget; 2017. 14. Noblit G, Hare R. Meta-Ethnography: Synthesizing Qualitative Studies. Los Angeles: Los Angeles: SAGE Publications Inc; 1988. 15. Sweet SN, Perrier M-J, Saunders C, Caron JG, Dufour Neyron H. What keeps them exercising? A qualitative exploration of exercise maintenance postcardiac rehabilitation. International journal of sport and exercise psychology. 2019;17(4):381-96. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1080/161219 7X.2017.1362458 16. Desveaux L, Harrison S, Lee A, Mathur S, Goldstein R, Brooks D. «We are all there for the same purpose»: Support for an integrated community exercise program for older adults with HF and COPD. Heart Lung. 2017;46(4):308-12. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1016/j.hrtlng.2017.04.008 17. Fletcher SM, McBurney H. Strategic Moments: IDENTIFYING OPPORTUNITIES TO ENGAGE CLIENTS IN ATTENDING CARDIAC REHABILITATION ANDMAINTAINING LIFESTYLE CHANGES. J Mol Signal. 2016;36(5):346-51. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1097/HCR.0000000000000169 18. Knudsen M, Laustsen S, Petersen A, Angel S. Lifestyle after Cardiac Rehabilitation: Did the Message Come across, andWas It Feasible? An Analysis of Patients’ Narratives. Health (Irvine, Calif ). 2014;6(19):2641-50. Tilgjengelig fra: https://doi. org/10.4236/health.2014.619303 19. Martin AM, Woods CB. What sustains long-term adherence to structured physical activity after a cardiac event? J Aging Phys Activity. 2012;20(2):135-47. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1123/japa.20.2.135 20. Warehime S, Dinkel D, AlonsoW, Pozehl B. Long-term exercise adherence in patients with heart failure: A qualitative study. Heart Lung. 2020;49(6):696-701. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1016/j.hrtlng.2020.08.016 21. Sallis JF, N. O. Ecological models of health behaviour I: Glanz K, Rimer BK, Viswanath K, red. Health behavior : theory, research, and practice. Jossey-Bass Public Health. 5 utg. San Francisco: Jossey-Bass; 2015. s. 43-66. 22. Hardcastle SJ, McNamara K, Tritton L. UsingVisual Methods to Understand Physical Activity Maintenance following Cardiac Rehabilitation. PLoS ONE. 2015;10(9):1-18. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0138218 23. Prescott P, Børtveit T. Helse og atferdsendring. Oslo: Gyldendal akademisk; 2004. 24. EkelandT-J, Iversen O, Nordhelle G, Ohnstad A. Psykologi for sosial- og helsefag. 2. utg. Oslo: Cappelen akademisk; 2010. 25. Sylvester BD, Standage M, Ark TK, Sweet SN, Crocker PR, Zumbo BD, et al. Is variety a spice of (an active) life?: perceived variety, exercise behavior, and the mediating role of autonomous motivation. J Sport Exerc Psychol. 2014;36(5):51627. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1123/jsep.2014-0102 26. Ekkekakis P, Hall EE, Petruzzello SJ. Variation and homogeneity in affective responses to physical activity of varying intensities: An alternative perspective on dose-response based on evolutionary considerations. J Sports Sci. 2005;23(5):477500. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1080/02640410400021492 27. Parfitt G, Alrumh A, Rowlands AV. Affect-regulated exercise intensity: Does training at an intensity that feels ‘good’ improve physical health? J Sci Med Sport. 2012;15(6):548-53. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1016/j.jsams.2012.01.005 28. Slovinec D’Angelo ME, Pelletier LG, Reid RD, Huta V. The Roles of Self-Efficacy and Motivation in the Prediction of Short- and Long-TermAdherence to Exercise Among PatientsWith Coronary Heart Disease. Health Psychol. 2014;33(11):134453. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1037/hea0000094 29. Leventhal H, Weinman J, Leventhal EA, Phillips LA. Health Psychology : The Search for Pathways between Behavior and Health. Annu Rev Psychol. 2008;59(1):477-505. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1146/annurev. psych.59.103006.093643 30. Sattar A, Josephson R, Moore SM. Impact of Obesity and Other Chronic Conditions on Lifestyle Exercise During theYear After Completion of Cardiac Rehabilitation. J Cardiopulm Rehabil Prev. 2017;37(4):262-7. Tilgjengelig fra: https:// doi.org/10.1097/HCR.0000000000000211 31. Keessen P, Latour CHM, van Duijvenbode ICD, Visser B, Proosdij A, Reen D, et al. Factors related to fear of movement after acute cardiac hospitalization. BMC Cardiovascular Disorders. 2020;20(1):495. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1186/ s12872-020-01783-9 32. Mudge AM, Adsett J. Factors Predicting Successful Transition to Community-based Maintenance Exercise Programs Following Exercise Rehabilitation. Cardiopulm Phys Ther J. 2013;24(4):18-24. Tilgjengelig fra: https://doi. org/10.1097/01823246-201324040-00004 33. Lee G, Carrington M. Tackling heart disease and poverty. Nurs Health Sci. 2007;9(4):290-4. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1111/j.14422018.2007.00363.x 34. Sánchez-Delgado JC, Camargo Sepulveda DC, Cardona Zapata A,
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy