42 FYSIOTERAPEUTEN 6/22 FAGARTIKKEL for lungekomplikasjoner, hvorvidt pasienten har pågående lungeproblematikk, hvor lenge pasienten har vært på sykehus og på bakgrunn av hvor lang tid det tar før pasienten er fullt mobilisert og har normale blodgasser (14). De fleste pasienter har ikke underliggende lungesykdom. Lungefysioterapi innebærer tiltak for å optimalisere basal ventilasjon med direkte og indirekte respirasjonsøvelser samt eventuelt sekretmobilisering. Mobilisering av pasienten kan inkludere fysiske øvelser med progresjon, gange og trappegang (15). Fysioterapeut bør kjenne godt til aktuelle rehabiliteringstilbud, kunne vurdere pasientens behov for videre rehabilitering og sikre henvisning til aktuell rehabilitering ved utskrivelse fra sykehus. Koronarpasienter som behandles konservativt eller med perkutan koronar intervensjon (PCI) har kort liggetid på sykehus og henvises sjeldnere til fysioterapi. Disse får hovedsakelig informasjon av sykepleier og lege. Pasientene bør rutinemessig bli henvist til hjerterehabilitering fase 2A eller 2B ved utskrivelse. Fase 2A Fasen er også kjent som tidlig hjerterehabilitering eller lærings- og mestringstilbud. Fase 2A foregår som oftest poliklinisk, på eller i tilknytning til sykehus, og inkluderer tverrfaglig gruppebasert undervisning og fysisk trening. Hjerterehabilitering fase 2A blir enkelte steder bare omtalt som hjerteskole eller hjerterehabilitering etter Tønsberg-modellen. Pasientundervisning er en integrert del av hjerterehabilitering og er vist å påvirke livskvalitet og lindre psykiske symptomer (16). I Norge er det tradisjonelt klasseromsundervisning med ulike yrkesgrupper. Aktuelle tema er sykdomsforståelse, medisiner, kosthold, stressmestring, fysisk aktivitet og fysiske og psykiske reaksjoner. Hensikten i denne fasen er å komme i gang med fysisk aktivitet og trening, fremme psykisk og fysisk velvære, gi trygghet, økt livskvalitet, samt informasjon og veiledning om livsstilsendring. Treningen er ofte basert på en modifisert Ullevålsmodell med lav til moderat intensitet (Borg 12-14). Pasienten kan starte opp i fase 2A når hen er medisinsk stabil og utskrevet fra sykehus, ofte én til to uker etter hjertehendelse. Etter åpen hjertekirurgi er dog vår erfaring at det av ulike grunner ofte tar to til fire uker før pasienten er klar for trening. Fase 2A varer som oftest fire til åtte uker. På mange sykehus klarerers pasientene i løpet av denne fasen for videre rehabilitering i fase 2B, eventuelt rett videre til fase 3. Her spiller fysioterapeuten en viktig rolle for å veilede og sikre pasienten et mest mulig skreddersydd rehabiliteringsløp. Fase 2B Fasen inkluderer også tverrfaglig undervisning og fysisk trening. Undervisningen er primært gruppebasert (med temaer som beskrevet i fase 2A), men enkelte pasienter får også tilbud om individuell oppfølging (hovedsakelig med klinisk ernæringsfysiolog, psykolog eller ved behov for røykeslutt). I de nye internasjonale retningslinjene for hjerterehabilitering er det økt fokus på skreddersydd og persontilpasset behandling og individualiserte mål, særlig for de med høy og veldig høy risiko for nye hendelser (3). Dette gjelder spesielt for pasienter med behov for psykososial støtte til, og etterlevelse av, livsstilsendringer. Den overordnede hensikten med fase 2B er å bremse sykdomsutviklingen og å fremme varig livsstilsendring (10). Til tross for at Samhandlingsreformen i sin tid utfordret primærhelsetjenesten til å overta hjerterehabilitering fase 2B, er det, oss bekjent, fortsatt slik at denne fasen primært tilbys i spesialisthelsetjenesten. Rehabiliteringen foregår enten på sykehus eller på rehabiliteringsinstitusjoner, og kan enten være poliklinisk eller døgnbasert. I denne fasen introduseres trening med moderat til høy intensitet som tilsvarer 15-17 på Borg skala og/eller 8095% av individuell maksimal hjertefrekvens (HFmaks). Hensikten med treningen er å redusere kardiovaskulær risiko og forbedring av prognose ved å øke fysisk form, både aerob kondisjon, fleksibilitet, muskulær utholdenhet, styrke og koordinasjon (3). Før oppstart fase 2B, som inkluderer trening med høy intensitet, anbefaler internasjonale retningslinjer en arbeidsbelastingstest for å utelukke iskemi og/eller arytmier, og for å kartlegge puls- og blodtrykksrespons (3). En slik test kan føre til ytterlige undersøkelser før oppstart eller restriksjoner med hensyn til treningsintensitet. Til tross for denne internasjonale anbefalingen gjennomføres ikke testing rutinemessig ved alle sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner. Dersom det ikke er gjennomført arbeidsbelastningstest før oppstart av trening bør treningen starte med moderat intensitet med gradvis tilnærming til høyere intensitet. I tillegg må det nødvendigvis tas hensyn til pasientens mål, treningspreferanser og eventuell komorbiditet. Varigheten av de ulike tilbudene i fase 2B varierer med alt fra fem dagers avklaringsopphold til tre til fem uker døgnbasert rehabilitering og 12 uker poliklinisk rehabilitering med undervisning og trening to til tre ganger i uken. I denne fasen mener vi at fysioterapeuten har et særskilt ansvar for å fremme gode og varige vaner hva angår fysisk aktivitet og trening. I denne sammenhengen mener vi det er av stor betydning å ha fokus på etterlevelse gjennom hele fasen, god kjennskap til egnede fase 3 tilbud, og at fysioterapeuten har forutsetninger for individuell veiledning av hver enkelt pasient mot fasens slutt. Fase 3 Fasen kalles også vedlikeholdsfasen, og målet er livslang sekundærforebygging. Denne fasen består primært av trening som ivaretas i primærhelsetjenesten eller i privat regi. Mange steder i Norge finnes det egne treningsgrupper som ledes av fysioterapeuter. For øvrig følges pasientene opp av sin fastlege som eventuelt henviser til kardiolog ved behov. Treningsanbefalinger - Kondisjonstrening Koronar hjertesykdom Kondisjonstrening med moderat eller moderat til høy intensitet er trygt, og helsegevinstene er godt dokumentert og følgelig sterkt anbefalt for pasienter med koronar hjertesykdom (3, 10). Hensikten med kondisjonstreningen er å øke fysisk form, altså bedre kondisjonen i form av økt maksimalt oksygenopptak (VO2maks). Dette da det i flere studier er vist at VO2maks er en uavhengig faktor som påvirker kardiovaskulær risiko og død (17, 18). En forbedring av VO2maks tilsvarende 1MET (metabolsk ekvivalent ≈ 3,5 ml/kg/min) har vist å redusere risikoen for en hjertehendelse med 17% og 23% hos henholdsvis menn og
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy