FYSIOTERAPEUTEN 6/22 43 Fysioterapeuten spiller en viktig rolle i det tverrfaglige teamet og er oftest den som har mest kontakt med pasientene over tid. kvinner (19). I tillegg er en slik bedring av kondisjonen vist å bedre overlevelse hos både friske personer og personer med etablert koronarsykdom med hele 12% (17). Det er økende evidens for at intervalltrening med høy intensitet (HIIT; 85% av VO2peak eller 90% av HFmaks med aktive pauser på moderat intensitet) synes å være mer effektivt enn kontinuerlig trening på moderat intensitet (50–75% av VO2peak eller 50–80% av HFmaks) for å forbedre VO2maks (3, 20, 21). I de europeiske retningslinjene står det lite om varighet og hyppighet av treningsøktene, men vår erfaring er at for å bedre VO2peak betydningsfullt (3,5 ml/kg/min eller mer) er tre økter per uke i tolv uker tilstrekkelig (22). For å vedlikeholde den fysiske formen synes to økter per uke å være tilstrekkelig (23). Verdt å poengtere er behovet for god oppvarming, og treningsøktene for koronarpasienter vil derfor kunne ha en noe lengre varighet enn hos friske personer. Vi anbefaler oppvarming på lav til moderat intensitet i minimum 15 minutter før trening på høy intensitet. Pasienter som behandles med beta-blokker har ofte behov for 20 minutters oppvarming før HIIT. I Norge har vi lang tradisjon med å trene koronarpasienter etter intervalltreningsprinsipper (24). Til tross for at HIIT synes å være mer effektivt for å øke VO2max sammenlignet med moderat intensitet (20, 21), kan vi likevel ikke anbefale HIIT som den beste. Det mangler fortsatt dokumentasjon på at HIIT forbedrer prognosen mer eller fører til at flere opprettholder treningen over tid (3). Det er utfordrende å gjennomføre kliniske studier med lang oppfølgingstid. I tidligere studier hvor hensikten har vært å sammenligne langtidseffekt av moderat versus høyintensitetstrening har forskerne ikke sørget for gode henvisningsrutiner til fase 3. Pasientene har i stor grad vært overlatt til seg selv. Varig livsstilsendring krever en betydelig innsats. Det ser ut til at hverdagen har en tendens til å komme i veien for å opprettholde sunne vaner når rehabiliteringsperioden er over (10). Fysioterapeuter har derfor en viktig rolle når det gjelder å sørge for sømløse overganger for pasienter som skal vedlikeholde sine livsstilsendringer etter endt rehabilitering. Kronisk hjertesvikt Alle stabile pasienter med kronisk hjertesvikt anbefales også å delta på hjerterehabilitering for å øke arbeidskapasitet, bedre livskvalitet og redusere antall re-innleggelser (3). Retningslinjene anbefaler at intensitet, frekvens og varighet bør være skreddersydd til hver pasients kliniske status, funksjonsnivå og eventuelle komorbiditeter. Dette innebærer også at man gradvis øker intensiteten på treningen dersom pasienten tolererer dette. Institusjonsbasert hjerterehabilitering bør starte så snart som mulig etter utskrivelse fra sykehus (3), etterfulgt av strukturert poliklinisk rehabilitering. I Norge har vi lang erfaring og evidens som støtter at medisinsk stabile pasienter med kronisk hjertesvikt også kan trene intervalltrening med høy intensitet (25, 26). Effekten av den norske Ullevålsmodellen er også evaluert i en randomisert kontrollert studie fra Bulgaria (n=120) (27) som viste at gruppebasert intervalltrening, slik vi kjenner den fra Norge, var trygt, økte fysisk form (6MGT og VO2peak), ejeksjons fraksjon (EF) og livskvalitet signifikant mer enn en gruppe som trente gruppebasert trening på ergometersykkel med moderat intensitet (≤70% av HFmaks). I multisenterstudien, SMARTEX, ledet fra NTNU i Norge, ble langtids effekter av HIIT sammenlignet med moderat kontinuerlig intensitet og en kontrollgruppe (n=261) (28). Det ble ikke funnet signifikant forskjell mellom gruppene (VO2peak og EF) hverken etter 12 uker intervensjon eller etter 52 uker. Denne studien har dannet grunnlaget for de internasjonale retningslinjene som anbefaler moderat intensitet fremfor HIIT til pasienter med kronisk hjertesvikt. Det er imidlertid viktig å bemerke at pulsklokkeregistreringene i denne studien viste at 51% av pasientene i HIITgruppen trente på lavere intensitet enn beskrevet i protokollen. I tillegg viste det seg at 80% av pasientene i gruppen med moderat intensitet trente på en intensitet høyere enn beskrevet i protokollen. Styrketrening Kombinert kondisjon- og dynamisk styrketrening synes å være mer effektivt enn kondisjonstrening alene, for å forbedre kondisjon, muskelmasse og styrke hos både pasienter med koronarsykdom og med hjertesvikt (29). De nyeste europeiske retningslinjene er konservative når det gjelder dosering av styrketrening til koronarpasienter. Fortsatt anbefales relativt lav belastning med mange repetisjoner. Bakgrunnen for anbefalingene er en eldre studie av MacDougall og medarbeidere som viste svært høy akutt blodtrykksrespons ved tung styrketrening hos fem kroppsbyggere (30). De europeiske retningslinjene for hjerterehabilitering anbefaler 30–70% av repetisjon maksimum (1RM) og 40–80% av 1RM for henholdsvis over- og underekstremitetene (3). Videre anbefales det 12–15 repetisjoner per øvelse, og to styrketreningsøkter per uke (3). Ved kronisk hjertesvikt er det anbefalt gradvis økning opp til 40-60% av 1RMmed 8-15 repetisjoner. Antall serier bør tilpasses individuelt. (30). Det foreligger få studier som har undersøkt hemodynamiske responser under styrketrening hos pasienter med koronarsykdom og/eller hjertesvikt. En nylig systematisk oversiktsartikkel (31) undersøkte effekten av ulike dynamiske styrketreningsintensiteter på blodtrykk og cardiac output under en treningsøkt hos friske og pasienter med koronarsykdom (n= 90). Resultatene var entydige, og viste at blodtrykket økte signifikant mer ved lav belasting og mange repetisjoner sammenlignet med tung belastning og få repetisjoner. Viktig å poengtere
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy