44 FYSIOTERAPEUTEN 6/22 FAGARTIKKEL er unngåelse av Valsalva manøver. Imidlertid er det nødvendig med flere studier for å validere disse funnene i ulike hjertepasientgrupper (31). I skrivende stund undersøker vi dette hos pasienter med kronisk hjertesvikt i en studie på OsloMet. Andre pasientgrupper som blir henvist til hjerterehabilitering Oftere enn før henvises pasienter til hjerterehabilitering med andre diagnoser. Under blir de vanligste (i nyere tid) omtalt. Første gang en pasient med ukjent diagnose eller med restriksjoner henvises er det viktig å sette seg inn i sykdomsbildet, og eventuelt ta kontakt med henvisende lege. Spør, les og lær. Klaffefeil Aortastenose er den vanligste typen klaffefeil. Tradisjonelt har man benyttet åpen hjertekirurgi ved innsetting av aortaventil. I løpet av de siste ti årene har i tillegg kateterbasert aortaklaffimplantasjon (TAVI) etablert seg som et alternativ til kirurgisk implantasjon. Pasienter som behandles med TAVI er ofte eldre og mer skrøpelige enn pasienter som behandles med åpen hjertekirurgi. Hjerterehabilitering er også sterkt anbefalt for pasienter som er klaffeoperert (3), og en systematisk oversiktsartikkel og meta-analyse viste at TAVI pasienter har samme effekt av hjerterehabilitering som de pasientene som er operert med åpen hjertekirurgi (32). Vår erfaring er at klaffepasientene oftere trenger lengre tid (>12 uker) for å bedre VO2peak >3,5 ml/kg/min. Spesielt synes dette å gjelde pasientene som har operert mitralklaffen. Atrieflimmer Stadig flere pasienter med atrieflimmer (AF) blir henvist til hjerterehabilitering. Som oftest med annen underliggende hjertesykdom, men også ved primær diagnose hvor pasienten er usikker på treningsbelastning. Dette er en veldig heterogen gruppe og individuelle vurderinger er viktig. Atrieflimmer klassifiseres i fem undergrupper: Nyoppdaget AF, paroksysmalt AF som konverterer spontant eller ved intervensjon innen syv dager, persisterende AF (> 7 dager), langvarig persisterende AF (> 12 måneder) og permanent AF, der forsøk på å gjenvinne sinusrytme ikke lenger gjennomføres (33). Trening kan trigge AF, og det er viktig å informere pasientene med kjent paroksysmal AF om at dersom de får AF under trening skal de avslutte treningen. Noen pasienter merker ikke at de får anfall, mens andre opplever svimmelhet, hjertebank eller annet ubehag. Dersom pasienten har hyppig paroksysmal AF bør mulige andre årsakstriggere evalueres (stress, alkohol, søvnmangel, kaffe). Myrstad og medarbeidere oppsummerte kunnskapsgrunnlaget for effekter av trening til pasienter med AF i 2019 (34). I 2022 ble også en systematisk oversiktsartikkel og meta-analyse med ti studier publisert (35). Det foreligger fortsatt få studier, både når det gjelder effekt av trening til pasienter med permanent-, persisterende- og paroksysmal AF. Dog synes trening å være en nyttig tilleggsbehandling som både har vist å være trygg og som gir økt fysisk form. Pasienter med godt frekvensregulert paroksysmal- eller permanent AF kan trene uten fysiske restriksjoner. Pasienter med pacemaker og hjertestarter Pasienter med pacemaker og/eller hjertestarter har som oftest fått dette som en konsekvens av en arytmi. Pasientgruppen er sammensatt og kan være kompleks. Trening bør alltid tilpasses etter anbefalinger fra henvisende og/eller behandlende lege. En pacemaker bruker jevne, lavenergiske elektriske støt for å hjelpe hjertet med å opprettholde en normal rytme. Implantable cardioconverter-defibrillator (ICD), er en implanterbar defibrillator, også kalt hjertestarter. En ICD er ikke det samme som en pacemaker, men alle hjertestartere fungerer også som pacemakere. Den overvåker hjerterytmen og gir pasienten behandling ved behov. Ved plutselig uregelmessig, veldig rask eller veldig sakte hjerterytme, vil ICD-en gi elektriske støt (kalles innslag). Pasientene får et kort (Norwegian Pacemaker Registry) som inneholder viktige opplysninger. Det er viktig å vite pasientens «støtgrense» og holde pulsen 10-20 slag under grensen ved trening (3). Dersom pasienten opplever treningsintoleranse (unormal eller ingen frekvensøkning) er det nyttig å monitorere puls (pulsklokke er ikke kontraindisert). Deretter bør man konferere med pacemakeravdelingen (hvor pasienten går til kontroll) for å vurdere reprogrammering. Spontan koronararteriedisseksjon Spontan koronararteriedisseksjon (SCAD) er en ikke-aterosklerotisk årsak til akutt koronarsyndrom som fører til stenoser, aneurismer og disseksjon av potensielt alle arterier i kroppen (36). Kvinner utgjør mellom 87 % og 95 % av SCAD-tilfeller med en gjennomsnittsalder mellom 44 og 53 år, og litteraturen har antydet en hormonell sammenheng for tilstanden (37). Pasienter med SCAD anbefales hjerterehabilitering som inkluderer kondisjonstrening på moderat intensitet og styrketrening med lav motstand og mange repetisjoner. En nylig publisert anbefaling mener det også bør være et økt fokus på psykososiale intervensjoner som inkluderer å forbedre pasientens forståelse av tilstanden, redusere følelsesmessig stress og ta opp problemer som tilbakevending til arbeid (37). Det finnes ikke gode data som støtter spesifikke treningsanbefalinger, men den største feilen er å være så forsiktig at pasienter blir stillesittende. Dette da alvorlige restriksjoner på trening også kan føre til emosjonelle plager, vektøkning, dekondisjonering og hypertensjon (37). Bekymringen for tilbakevendende arteriell disseksjon eller ruptur ved trening med høy intensitet er begrunnelsen for en generell anbefaling om trening på moderat intensitet. Idrettsutøvere med SCAD anbefales å avstå fra fremtidige konkurranseidretter (37, 38). Vi anbefaler å lese anbefalingene fra Tweet og medarbeidere (38) dersom en deltager på hjerterehabilitering har SCAD. Uspesifikke brystsmerter Noen pasienter har fortsatt uspesifikke brystsmerter til tross for at de er fullstendig revaskularisert. Noen blir henvist til hjerterehabilitering med uspesifikke brystsmerter etter lang utredning hvor det ikke er funnet holdepunkter for hjertesykdom. Astrid Tarlebø Berg, publiserte i 2001 et behandlingstiltak rettet mot intercostale brystsmerter basert på systematisering av praksis ut fra elleve kasuistikker (39). Siden den gang har flere kollegaer god erfaring med
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy