54 FYSIOTERAPEUTEN 6/22 KRONIKK peutens kompetanse på dette området. I forbindelse med dette mener jeg det er svært viktig at vi stiller oss kritiske til hvorvidt det er forsvarlig og realistisk at vi som fysioterapeuter får så mye ansvar. Som turnusfysioterapeut har jeg ikke erfaring med at det undervises om RED-S ved grunnutdanningen. I en annen bachelorstudie (11) gjennomført ved fysioterapiutdanningen ved NTNU konkluderte forfatterne med at fysioterapeuten kan ha en viktig rolle i avdekking og oppfølging av utøvere med RED-S, men at dette er svært avhengig av den enkelte fysioterapeuts kunnskap om temaet. Betyr dette at det kreves spesialistutdannelse for å ha tilstrekkelig kompetanse til å arbeide med RED-S også utenfor toppidretten? Handle og behandle Fysioterapeutens rolle i behandling av RED-S i toppidretten omfatter i all hovedsak fysikalsk behandling. Skader og plager i muskel- og skjelettsystemet er oppgaver det er nærliggende å tilegne fysioterapeuten å håndtere. I forbindelse med RED-S kan dette være alt fra tretthetsbrudd til senebetennelser, leddsmerter og diverse muskelplager til lav selvfølelse og dårlig kroppsbilde. Basert på litteraturen og samtaler med kolleger som arbeider tverrfaglig med RED-S (10, 11) er det behov for omfattende tverrfaglig tilnærming til disse utøverne. Dette fordi det er mange faktorer som spiller inn og symptomene ofte kan være lite uttalte (6). Hvem er det så som har ansvaret for alle barn, unge og juniorer med RED-S, som ikke følges opp av tverrfaglige team? Dersom vi skal «forhindre at fysisk aktivitet blir skadelig», i den kontekst Lossius skriver om, tror jeg det er viktig at vi ikke faller for det vanlige feilresonnementet å tro at å «(...) spre kunnskap» alene bidrar til endring. Jeg er av den oppfatning at vi må handle og behandle, ikke bare formidle. For å kunne gjøre dette mener jeg vi som fysioterapeuter må arbeide sammen med andre faggrupper for å undersøke hvordan vi kan forebygge og behandle RED-S på en bedre måte enn det vi gjør i dag. For meg oppleves det derfor nødvendig å arbeide videre med å definere fysioterapeutens ansvarsområder og roller i arbeidet med REDS. I dette arbeidet anser jeg det som essensielt å inkludere kollegaene våre fra andre helseprofesjoner. Dette fordi det tydelig fremkommer av litteraturen at tverrfaglig arbeid er den beste måten å imøtekomme disse problemstillingene på. Vi må kunne stille forventninger til dem på samme måte som de gjør til oss. I tillegg mener jeg det er viktig å vurdere behovet for å innlemme RED-S i grunnutdanningens læringsutbytter, da dette særlig angår barn og unge. Vi overser flere enn vi tar hånd om Mye tyder på at fysioterapeuten skal ta en viktig rolle i arbeidet med RED-S, spesielt innenfor identifisering og som deltaker i det tverrfaglige teamet. Disse rollene inkluderer både veiledning innen ernæring, fysikalsk behandling, belastningsstyring og henvisning til aktuelle samarbeidspartnere i teamet. Hvorvidt omfanget av rollene til fysioterapeuten er realistiske og gjennomførbare i praksis, mener jeg vi som faggruppe må ta ytterligere stilling til. Dette behovet mener jeg understrekes av at det – så vidt meg bekjent - kun er bachelorstudier som per dags dato er nysgjerrig på fysioterapeutens rolle i arbeidet med RED-S i praksis. RED-S er sannsynligvis et underrapportert helseproblem blant unge idrettsutøvere. Alle fysioterapeuter som er i kontakt med barn og unge som driver med idrett må ta stilling til dette – ikke bare spesialistene som arbeider med toppidrett. Disse utøverne kommer til oss i førstelinjetjenesten, men jeg tror vi overser flere enn vi tar hånd om. I forbindelse med dette opplever jeg det som nødvendig å innlemme RED-S i pensum på grunnutdanningen. Dette for å sørge for at samtlige fysioterapeuter skal ha god nok grunnkompetanse til å identifisere og imøtekomme denne problemstillingen, uavhengig av videreutdanning og spesialisering. Referanseliste 1. Bovim IM, Hollekim-Strand SM. Idrettsernæring. I: Eitzen I, Hollekim-Strand SM, Markussen H, red. Idrettsfysioterapeuten. 1. utg. Oslo: Cappelen Damm; 2020. s. 412-429. 2. Thoresen I. Breivik slår alarmom idrettsskader hos barn [Internett]. Fotballtreneren.no; 14.02.2020 [Hentet 12.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www. fotballtreneren.no/fagartikler/barne-og-ungdomsfotball/breivik-slår-alarmom-idrettsskader-hos-barn 3. Skårderud F. Spiseforstyrrelser. I: Eitzen I, Hollekim-Strand SM, Markussen H, red. Idrettsfysioterapeuten. 1. utg. Oslo: Cappelen Damm; 2020. s. 462-468. 4. Sundgot-Borgen J, Torstveit MK, Bratland-Sanda S, et al. Sannheten om spiseforstyrrelser i idretten [Internett]. VG; 08.10.2021 [Hentet 12.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/pWGy3j/sannheten-om-spiseforstyrrelser-i-idretten 5. Lossius, LO. For lite mat og veldigmye trening – en kropp i underskudd [Internett]. [Hentet 1. desember 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.fysioterapeuten. no/fysioterapeut-fysioterapeuter-fysioterapi/for-lite-mat-og-veldig-myetrening--en-kropp-i-underskudd/138033 6. Mountjoy M, Sundgot-Borgen J, Burke L, et al. The IOC consensus statement: beyond the Female Athlete Triad – Relative Energy Deficiency in Sport (RED-S). British Journal of Sports Medicine. 2014; 48; 491-497. Tilgjengelig fra: http:// dx.doi.org/10.1136/bjsports-2014-093502 7. Torstveit MK, Bratland-Sanda S. Relativ energimangel i idrett og redusert beinhelse – fysioterapeutens rolle i identifisering og håndtering [Internett]. Fysioterapeuten; 2019 [Hentet 12.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://fysioterapeuteneblad.no/dm/fysioterapeuten-9-19/75/#zoom=z 8. Markussen H. Idrettsfysioterapeuten i lagidrett. I: Eitzen I, Hollekim-Strand SM, Markussen H, red. Idrettsfysioterapeuten. 1. utg. Oslo: Cappelen Damm; 2020. s. 98-112. 9. ØdegaardTT. Samarbeid og tverrfaglighet. I: Eitzen I, Hollekim-Strand SM, Markussen H, red. Idrettsfysioterapeuten. 1. utg. Oslo: Cappelen Damm; 2020. s. 29-36. 10. Kjølner OK, Bjerke E. Fysioterapeutens rolle i tilnærmingen til relativ energimangel i idrett [Bacheloroppgave]. Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet; 2020. Tilgjengelig fra: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/ bitstream/handle/11250/2783143/no.ntnu%3Ainspera%3A67905760% 3A68151646.pdf?sequence=1&isAllowed=y 11. Solligård Ø, Tveita J. Fysioterapeuters tilnærming til Relative Energy Deficiency in Sports hos unge utøvere [Bacheloroppgave]. Trondheim: Norges teknisknaturvitenskapelige universitet; 2019. Tilgjengelig fra: https://ntnuopen.ntnu. no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2657942/no.ntnu%3ainspera%3a51 049206%3a51269462.pdf?sequence=1&isAllowed=y www.follofuturafysio.no | www.alfacare.no
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy