62 FYSIOTERAPEUTEN 6/22 KRONIKK progresjonen på treningene, som stigning på tredemøllen, hastighet, lengde på intervaller og pause, gir en antydning om endring av den funksjonelle kapasiteten gjennom prehabiliteringsperioden. Flere av pasientene opplever en subjektiv bedring ved at de for eksempel mestrer dagliglivet på en bedre måte. Det er kjent at den funksjonelle kapasiteten også påvirkes av mentalt velbehag, noe som igjen bidrar til bedret mental helse (18, 19). Treningen består av både utholdenhets- og styrketrening. Vi har valgt å basere oss på Helsedirektoratets anbefalinger om 150 minutter aktivitet med moderat intensitet i løpet av en uke, selv om verdens helseorganisasjon nylig har anbefalt dobbelt så mye aktivitet (20, 21). Vår erfaring er at 150 minutter aktivitet vil være et løft for de fleste pasientene vi møter. Utholdenhetstreningen gjennomføres som kontinuerlig arbeid eller intervaller. Intervalltrening gir en raskere bedret utholdenhet, og anbefalingen er at pasientene skal opp til 15-17 på Borg skår (3). Erfaringsmessig har flere pasienter utfordringer med å presse seg og derfor er veiledning fra fysioterapeut klart fordelaktig. På styrketreningen har vi valgt repetisjoner fra 10-15, en belastning som gir mindre risiko for belastningsskader. Selv om det er ønskelig å bedre den funksjonelle kapasiteten mest mulig preoperativt, er en gradvis økning av treningsbelastning viktig for at pasienten skal bygge en mestringsfølelse og indre motivasjon, slik at treningen videreføres postoperativt. En av grunnpilarene i prehabilitering er «psykisk støtte», men forskning har ikke vist behov for psykolog (14). På Ahus opplever vi at behovet for de fleste dekkes gjennom flerfagligheten i temaet. Pasienten kan lett komme i kontakt med forløpskoordinatorene samt møte og dele erfaringer med andre pasienter på LMS-kursene. I tillegg har de oppfølging av fysioterapeut flere ganger i uken der de har mulighet til å lufte tanker og utfordringer underveis. Slik motiveres og trygges pasientene gjennom ukene frem til operasjon. Våre pasienter i prehabiliteringen er ofte eldre med nedsatt allmenntilstand, lang reisevei, flere kjører ikke selv og de har mange konsultasjoner på sykehuset. Trening hos fysioterapeut blir derfor ofte nedprioritert. Koronapandemien, med smitterisiko og fare for utsatt operasjon, har gjort det vanskelig å arrangere LMS-kurs og gruppetreninger. Treningen er ofte blitt gjennomført som egentrening uten mulighet til veiledning, motivasjon og treningsutstyr. Dette har vært utfordrende for enkelte, mens de som har trengt prehabiliteringen minst har greid å ivareta treningen på egenhånd. Informasjonen fra fysioterapeut på LMSkurset har periodevis blitt gjennomgått i forenklet versjon på den individuelle fysioterapisamtalen. Veien videre Per nå foreligger lite forskning på effekt av prehabilitering. En fersk studie antyder at prehabilitering kan redusere postoperative komplikasjoner på høyrisikopasienter (4). For tiden pågår en internasjonal multisenterstudie med utspring i piloten fra Nederland, der resultatene foreløpig ikke er publisert. Ahus har per nå ingen pågående forskningsprosjekter på prehabilitering, men har samarbeid med masterstudenter fra OsloMet som kan søke tilgang og gjennomføre mindre prosjekter. På bakgrunn av pasientenes tilbakemeldinger og avdelingens målparametere ble prehabilitering fra 2021 også implementert for pasienter med ventrikkelcancer. Prosjektet har også inspirert til en standardisert oppfølging av alle pasienter innlagt på gastrokirurgiske sengeposter etter inspirasjon fra Enhanced recovery after surgery (ERAS), med tanke på respirasjonsøvelser, mobilisering, smertelindring, ernæring og fjerning av kateter og dren. Å jobbe med prehabilitering krever kontinuerlig evaluering. Det er viktig å holde prehabiliteringen enkel og finne ut hva som faktisk er gjennomførbart på hver enkelt arbeidsplass. Ahus ønsker å utvikle et samarbeid med andre sykehus og kommuner i vårt opptaksområde. Samarbeidet med Kongsvinger sykehus har medført at pasienter får oppfølging og trening av fysioterapeut og KEF der. I tillegg har vi hatt møter med flere kommuner og ønsker å etablere et samarbeid, spesielt med tanke på trening for pasienter med lang reisevei til Ahus. Ahus arbeider i disse dager med «Delplan for Kreft 2022-2026». Denne legger føringer for hvordan Ahus skal jobbe videre med å utvikle kreftomsorgen. Dette medfører blant annet at helseforetaket i denne perioden skal utvikle nye pasientforløp for prehabilitering av pasienter med lunge-, prostata- og brystkreft. Referanseliste 1. Kreftregisteret. Tykk- og endetarmskreft 2021 [Tilgjengelig fra: https://www. kreftregisteret.no/Temasider/kreftformer/Tykk--og-endetarmskreft/. 2. McDermott FD, Heeney A, Kelly ME, Steele RJ, Carlson GL, Winter DC. Systematic review of preoperative, intraoperative and postoperative risk factors for colorectal anastomotic leaks. Br J Surg. 2015;102(5):462-79. https://doi.org/10.1002/ bjs.9697 3. van Rooijen S, Carli F, Dalton S, Thomas G, Bojesen R, Le Guen M, et al. Multimodal prehabilitation in colorectal cancer patients to improve functional capacity and reduce postoperative complications: the first international randomized controlled trial for multimodal prehabilitation. BMC Cancer. 2019;19(1):98. https:// doi.org/10.1186/s12885-018-5232-6 4. Berkel AEM, Bongers BC, Kotte H, Weltevreden P, de Jongh FHC, Eijsvogel MMM, et al. Effects of Community-based Exercise Prehabilitation for Patients Scheduled for Colorectal SurgeryWith High Risk for Postoperative Complications: Results of a Randomized Clinical Trial. Ann Surg. 2022;275(2):e299-e306. https://doi. org/10.1097/sla.0000000000004702 5. Pak H, Maghsoudi LH, Soltanian A, Gholami F. Surgical complications in colorectal cancer patients. Annals of Medicine and Surgery. 2020;55:13-8. https://dx.doi. org/10.1016%2Fj.amsu.2020.04.024 6. Li C, Carli F, Lee L, Charlebois P, Stein B, Liberman AS, et al. Impact of a trimodal prehabilitation programon functional recovery after colorectal cancer surgery: a pilot study. Surg Endosc. 2013;27(4):1072-82. https://doi.org/10.1007/s00464012-2560-5 7. Lawrence VA, Hazuda HP, Cornell JE, PedersonT, Bradshaw PT, Mulrow CD, et al. Functional independence after major abdominal surgery in the elderly. J AmColl Surg. 2004;199(5):762-72. https://doi.org/10.1016/j.jamcollsurg.2004.05.280 8. Arena R, Myers J, Williams MA, Gulati M, Kligfield P, Balady GJ, et al. Assessment of functional capacity in clinical and research settings: a scientific statement from the American Heart Association Committee on Exercise, Rehabilitation, and Prevention of the Council on Clinical Cardiology and the Council on Cardiovascular Nursing. Circulation. 2007;116(3):329-43. https://doi.org/10.1161/circulationaha.106.184461 9. Snowden CP, Prentis JM, Anderson HL, Roberts DR, Randles D, Renton M, et al. Submaximal cardiopulmonary exercise testing predicts complications and hospital length of stay in patients undergoingmajor elective surgery. Ann Surg. 2010;251(3):535-41. https://doi.org/10.1097/sla.0b013e3181cf811d 10. Carli F, Zavorsky GS. Optimizing functional exercise capacity in the elderly surgical population. Curr Opin Clin Nutr Metab Care. 2005;8(1):23-32. https://doi. org/10.1097/00075197-200501000-00005 11. Topp R, Ditmyer M, King K, Doherty K, Hornyak J, 3rd. The effect of bed rest and potential of prehabilitation on patients in the intensive care unit. AACN Clin Issues. 2002;13(2):263-76. https://doi.org/10.1097/00044067-200205000-00011 12. Carli F. Prehabilitation for the Anesthesiologist. Anesthesiology. 2020;133(3):645-52. https://doi.org/10.1097/aln.0000000000003331 13. Minnella EM, Carli F. Prehabilitation and functional recovery for colorectal cancer patients. Eur J Surg Oncol. 2018;44(7):919-26. https://doi.org/10.1016/j. ejso.2018.04.016 14. van Rooijen SJ, Molenaar CJL, Schep G, van Lieshout R, Beijer S, Dubbers R, et
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy