64 FYSIOTERAPEUTEN 6/22 KRONIKK Er ikke arbeidsrehabilitering av kreftoverlevere også et viktig felt for onkologiske fysioterapeuter? Steffen Torp, fysioterapeut og professor, Forskningsgruppe for helsefremmende arbeid i nærmiljø, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Universitet i Sørøst-Norge. Steffen.Torp@usn.no Britt Carlsen, fysioterapeut og spesialist i onkologisk fysioterapi, Lovisenberg diakonale sykehus, Oslo. Fagkronikker vurderes redaksjonelt. Ingen interessekonflikter oppgitt. Onkologiske fysioterapeuter føler seg tilsidesatt og lite prioritert. Kan det skyldes at de har et for snevert faglig perspektiv? Vi tror onkologisk fysioterapi vil ha en bedre framtid dersom onkologiske fysioterapeuter, Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) og myndigheter satser mer på arbeidsrehabilitering av kreftpasienter enn det som gjøres i dag. Manglende satsning på onkologisk fysioterapi For en stund siden kunne vi lese i Fysioterapeuten at Aline Voetelink Flølo (1) og Maja Dille Thorkildsen (2), henholdsvis leder av NFFs Faggruppe for onkologi og lymfologi og leder av fagkomitè for videreutdanning i onkologisk fysioterapi, er bekymret for at faggruppen for onkologisk fysioterapi kan dø ut pga. manglende prioritering av, og rekruttering til, dette viktige fagfeltet. Faggruppen ønsker seg en egen videreutdanning eller at det etableres en egen fordypning i onkologisk fysioterapi i masterstudier. Samtidig ønsker NFF at man i større grad skal satse på folkehelse, habilitering og rehabilitering generelt. Vi synes både videreutdanning/master i onkologisk fysioterapi og satsning på folkehelse og rehabilitering er aldeles strålende, men vi undrer oss hvorfor det i NFFs retningslinjer for arbeid med kreft (3) ikke nevnes at fysioterapeuter har en rolle i å hjelpe kreftoverlevere tilbake i jobb. Vi tror dette skyldes «silotenkning» i fysioterapifaget, at man er for klinisk orientert og at man ikke i stor nok grad gjør fysioterapien relevant for folks hverdagsliv. Seineffekter av kreft og kreftbehandling Det bor mer enn 260.000 mennesker i Norge som har overlevd eller lever med en kreftdiagnose. Omtrent 70 prosent av alle som får kreft lever etter fem år, og andelen som overlever øker stadig pga. bedre screening og mer effektiv behandling. Dessverre er det slik at de som overlever kreft får flere og mer alvorlige seineffekter av behandlingen enn tidligere. Eksempler på vanlige seineffekter er smerter, muskel-skjelettplager, lymfødem, osteoporose, fatigue, depresjon, angst og redusert kognitiv funksjon. Blant personer som overlever kreft er det en del som opplever en positiv endring i måten en møter utfordringer på, og at en aksepterer livet slik det er (4). Dette benevnes ofte som posttraumatisk vekst. Det er sannsynlig at en slik vekst henger sammen med en vellykket håndtering av de utfordringer kreften og kreftbehandlingen gir. Kreft og arbeid Nesten halvparten av de som får en kreftdiagnose er i arbeidsdyktig alder (18-67 år). Kombinert med de fakta at flere overlever kreften og at sysselsatte står lenger i jobb enn tidligere, vil vi i norsk arbeidsliv se en økning av arbeidstakere som har problemer med å komme tilbake i arbeid etter avsluttet kreftbehandling. I tillegg vil mange stå i jobb til tross for fysiske, psykiske og kognitive plager som følge av kreft og kreftbehandling. Internasjonale studier viser at 60-92 prosent av tidligere sysselsatte kreftoverlevere er sysselsatt også etter endt behandling (5). Tallene spriker fra studie til studie på grunn av ulike diagnoser, hvem som inkluderes i studien, ulike definisjoner av sysselsetting og hvor lenge etter diagnosetidspunkt sysselsettingen måles. Vi har nylig vist at omtrent 88 prosent av relativt unge kreftoverlevere i Norge (med alle typer diagnoser) er sysselsatt etter ni år (6), men at mange arbeider få timer i uka. Vi har tidligere vist at sysselsatte kreftoverlevere har høyere sykefravær enn andre sysselsatte i mange år etter endt behandling (7). Kreftrammede kvinner kommer sjeldnere tilbake i arbeid, arbeider mindre og har høyere sykefravær enn menn. Kreftforskningen har vært mest opptatt av sysselsettingsrater, og ikke så mye om hvordan de som kommer tilbake i arbeid etter kreftbehandling faktisk har det på jobb. Mye tyder på at mange må gjøre en god del endringer i livet og arbeidslivet i mange år etter ferdig behandling for å finne det arbeidet en best kan fungere i (8). Hva har betydning for kreftoverleveres arbeidsdeltakelse? Kreft er en svært heterogen lidelse som krever ulik behandling avhengig av hvor i kroppen krefttumoren sitter, stadiet og hva slags celler tumoren består av. I tillegg kommer pasientens alder, kjønn og allmenne helsetilstand. Typen behandling har stor betydning for seineffekter og funksjon, og dermed også for sysselsetting. Kreftoverlevere som har
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy