66 FYSIOTERAPEUTEN 6/22 KRONIKK medvirke til at denne prosessen blir best mulig. Mye tyder på at prosessen bør starte allerede under behandling på sykehuset. Mange mener at sykehusets målsetting med kreftbehandling ikke bare skal være å redde liv, men å hjelpe kreftrammede til et godt hverdagsliv der blant annet arbeid er sentralt for mange. Fysioterapeuter er opptatt av treningens betydning for helse. Det er bra. Likevel mener vi at fysioterapeuter i større grad også bør sette søkelys på miljøforhold som virker begrensende på livsutfoldelse. Bedriftsfysioterapeuter er en gruppe som i stor grad har et slikt faglig perspektiv gjennom deres rolle i HMS-arbeid. I intervjuer vi har gjennomført med bedriftsledere om hvordan de møter og legger til rette for kreftrammede ansatte var det imidlertid påfallende hvor lite bedriftshelsetjenesten faktisk bidro i arbeidet med kreftrammede arbeidstakere (16). Det er mange grupper av fysioterapeuter som kan forbedre sitt arbeid rettet mot kreftpasienter. Vi mener at en faggruppe som har inngående kunnskap om konsekvensene av kreft bør kunne spille en sentral rolle i et mulig endringsarbeid, nemlig onkologiske fysioterapeuter. Hva kan fysioterapiens rolle være i kreftomsorgen? I dokumentet «Fysioterapi til kreftpasienter», utarbeidet av NFFs faggruppe for onkologi og lymfologi, beskrives hva onkologisk fysioterapi er og hvordan den kan og bør utføres (3). Dokumentet er et vel gjennomarbeidet og godt faglig fundert skriv utarbeidet av fysioterapeuter med spesialkompetanse på feltet. Tematikken er trolig representativ for hva som defineres som onkologisk fysioterapi i Norge. Da arbeid eller arbeidsrehabilitering ikke nevnes i dokumentet er det naturlig å slutte at hjelp til kreftoverlevere som skal tilbake i arbeid ikke er særlig relevant for denne delen av fysioterapien. Vi er sikre på at fysioterapeuter med onkologisk kompetanse kan spille en svært viktig rolle i arbeidsrehabiliteringen av kreftoverlevere. Med sin kompetanse om kropp/ psyke, seinskader på kropp/psyke etter behandling og kunnskap om hvordan motivere, vil de kunne hjelpe kreftpasienter både praktisk og mentalt. Onkologiske fysioterapeuter kan være et bindeledd mellom pasienten, annet sosial- og helsepersonell og arbeidslivet. Selv om onkologiske fysioterapeuter i klinikken allerede synes de har for mye å fylle arbeidsdagen med mener vi at de ikke kan overse den viktige jobben det er å støtte alle de som skal overleve kreften (70-75 prosent av alle kreftpasienter). Temaet må systematisk kartlegges og tas opp i oppfølgingssamtaler. Vi mener fysioterapeuter med sin særlig gode kompetanse på funksjon og på motivasjon og veiledning av pasienter, burde være godt skikket til å ta denne viktige jobben. En jobb som i framtiden vil få langt mer oppmerksomhet enn det som er tilfellet i dag. Dersom fysioterapeuter ikke tar denne jobben, vil andre yrkesgrupper ta seg av den. Det utføres mye god terapi og støtte til pasienter i ulike enheter utenfor klinikkene på sykehuset, men for at alle skal ha best mulig kompetanse på kreftrehabilitering bør det ansettes flere (onkologiske) fysioterapeuter med kompetanse på arbeidsrehabilitering av kreftoverlevere i tjenester som NAV, rehabiliteringsklinikker, private institutt, pusterom, frisklivssentraler, lærings- og mestringssentre og bedriftshelsetjenester. Det betyr at kreftpasienter og -overlevere vil kunne møte onkologiske fysioterapeuter ikke bare på sykehusets mange avdelinger, men også i tjenester som er en større del av deres nærmiljø. Vårt inntrykk er dessuten at samarbeidet mellom viktige tjenester ikke er det beste. Onkologiske fysioterapeuter med rehabiliteringskompetanse kan fungere som bindeledd mellom støttefunksjoner de fleste kreftoverlevere er (eller bør være) i kontakt med. Vi tror onkologisk fysioterapi vil profitere på å utvide sitt faglige perspektiv og å samarbeide mer med grupper som jobber med rehabilitering og arbeidstilpasning. Da kan onkologisk fysioterapi bli et fag med enda større tyngde som lettere lyttes til, og som vil gi grunnlag for å utvikle en bredere og mer faglig tung videreutdanning eller master. Praksisområdet for onkologiske fysioterapeuter vil da i større grad kunne omfatte jobber utenfor sykehus. Vi tror dette vil gagne både kreftomsorgen generelt og onkologisk fysioterapi spesielt, og dermed alle kreftpasienter. Uansett om de har fått dødsbudskapet eller skal fortsette et meningsfylt og godt (arbeids)liv. Referanser 1. Mårdalen I. Helsedirektoratet har glemt fysioterapeutene. Fysioterapeuten. 2021. https://www.fysioterapeuten.no/faggruppen-for-onkologi-og-lymfologi-fysioterapeut-fysioterapeuter/helsedirektoratet-har-glemt-fysioterapeutene/137259 (lest 06.04.2022). 2. Thorkildsen MD. Det er på høy tid å framsnakke onkologisk fysioterapi. Fysioterapeuten. 2021. https://www.fysioterapeuten.no/faggruppen-for-onkologiog-lymfologi-fagkronikk-kreftbehandling/det-er-pa-hoy-tid-a-fremsnakkeonkologisk-fysioterapi/137737 (lest 06.04.2022). 3. NFFs faggruppe for onklogisk fysioterapi og lymfologi. Fysioterapi til kreftpasienter. Oslo: Norsk Fysioterapeutforbund; 2016. 4. Dahl A. Kreftsykom. Psykologisk og sosiale perspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2016. 5. Paltrinieri S, Fugazzaro S, Bertozzi L, Bassi MC, Pellegrini M, Vicentini M et al. Return to work in European cancer survivors: a systematic review. Support Care Cancer. 2018;26(9):2983-94. Doi:10.1007/s00520-018-4270-6. 6. Brusletto B, Nielsen RA, Engan H, Oldervoll L, Ihlebaek CM, Mjosund NH et al. Labor-force participation and working patterns among women andmen who have survived cancer: A descriptive 9-year longitudinal cohort study. Scand J Public Health. 2020;49(2):188-196. Doi:10.1177/1403494820953330. 7. Torp S, Nielsen R, Gudbergsson SB, Fossa SD, Dahl AA. Sick leave patterns among five-year survivors. A registry-based retrospective cohort study. J Cancer Surviv. 2012;6(3):315-23. Doi:10.1007/s11764-012-0228-8. 8. Brusletto B, Torp S, Ihlebaek CM, Vinje HF. A five-phase process model describing the return to sustainable work of persons who survived cancer: A qualitative study. Eur J Oncol Nurs. 2018;34:21-7. Doi:10.1016/j.ejon.2018.03.003. 9. Torp S, Nielsen RA, Fossa SD, Gudbergsson SB, Dahl AA. Change in employment status of 5-year cancer survivors. Eur J Public Health. 2012. doi:10.1093/eurpub/ ckr192. 10. Duijts SFA. Management of work through the seasons of cancer survivorship. Curr Opin Support Palliat Care. 2018;12(1):80-5. Doi:10.1097/ SPC.0000000000000320. 11. Torp S, Nielsen RA, Gudbergsson SB, Dahl AA. Worksite adjustments and work ability among employed cancer survivors. Support Care Cancer. 2011;20:2149–56. Doi:10.1007/s00520-011-1325-3. 12. Schmitz KH, Campbell AM, Stuiver MM, Pinto BM, Schwartz AL, Morris GS et al. Exercise is medicine in oncology: Engaging clinicians to help patients move through cancer. CA Cancer J Clin. 2019;69(6):468-84. Doi: https://www.doi. org/10.3322/caac.21579. 13. MoenT. Bør vi ta i bruk strukturert fysioterapeutisk trening av kreftpasienter somdel av pakkeforløpet i behandling av kreft? Fysioterapeuten. 2021. https:// www.fysioterapeuten.no/fysioterapeut-fysioterapeuten-fysioterapeuter/borvi-ta-i-bruk-strukturert-fysioterapeutisk-trening-av-kreftpasienter-som-endel-av-pakkeforlopet-i-behandling-av-kreft/137304 (lest 06.04.2022). 14. de Boer AGEM, Taskila TK, Tamminga S, Feuerstein M, Frings-Dresen M, Verbeek J. Interventions to enhance return-to-work for cancer patients. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015; 25(9): CD007569. Doi:10.1002/14651858. CD007569.pub3. 15. Johnsson A, Fornander T, Rutqvist LE, Olsson M. Factors influencing return to work: a narrative study of women treated for breast cancer. Eur J Cancer Care (Engl). 2010;19(3):317-23. Doi:10.1111/j.1365-2354.2008.01043.x. 16. de Rijk A, Amir Z, Cohen M, FurlanT, Godderis L, Knezevic B et al. The challenge of return to work in workers with cancer: employer priorities despite variation in social policies related to work and health. J Cancer Surviv. 2020;14(2):188-199. Doi:10.1007/s11764-019-00829-y.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy