FYSIOTERAPEUTEN 6/22 71 i systemet; systemet må endres og tilpasse seg pasientene. Det betyr et mer overgripende perspektiv på kropp og sykdom. Et perspektiv som favner både den fysiske kroppen og subjektets liv og erfaringer. Helse generelt, inkludert psykiske plager, må relateres til våre relasjoner, opplevelse av mening og sammenheng, pasientens subjektivitet og det levde livet på lik linje med biologiske aspekter (9). Psykomotorisk fysioterapi – en nødvendig del av tverrfaglig samarbeid I psykomotorisk undersøkelse og behandling blir hele kroppen undersøkt og behandlet, ikke bare de deler av kroppen hvor symptomene er. For å skape endring for pasienter med sammensatte og langvarige plager, må faktorer som opprettholder og forårsaker smerte identifiseres (15). En psykomotorisk fysioterapeut ser etter kroppslige uttrykk for stress, ved å registrere kroppsholdning, pustemønster, muskulære spenninger og autonome og emosjonelle reaksjoner (16, 17, 18). Funn fra undersøkelsen evalueres i relasjon til informasjon om livshistorie og psykiske faktorer (19). Målet med behandlingen er å hjelpe pasienten til å forstå seg selv bedre og utvikle nye og mer hensiktsmessige måter å bruke seg selv på. Våre studier viser den betydning PMF kan ha i et tverrfaglig samarbeid i oppfølgingen av pasienter med sammensatte og subjektive helseplager. Den psykomotoriske behandlingen ga informantene økt bevissthet rundt egne spenningsmønstre og kroppslige reaksjoner, noe som førte til at det de erfarte kroppslig etter hvert kunne settes ord på, bli løftet frem og satt i sammenheng med egen livssituasjon. Økt kroppsbevissthet og kroppsforståelse førte til at de kunne kjenne når stressnivået steg, slik at de klarte å stoppe opp og sette grenser for seg selv, noe som førte til endringer i pasientenes subjektive plager, og tilfriskning for den enkelte. Informantenes erfaringer synliggjør at den psykomotoriske fysioterapeuten har fokusert på å finne ut av hvor pasientene «var» og startet der, uavhengig av diagnosene. Relasjonen mellom pasientene og terapeuten ble beskrevet som avgjørende for at de kunne etablere en felles forståelse i prosessen mot bedring. Dette krever tilstrekkelig med tid og tilstedeværelse. Muligheten for å kunne ta seg denne tiden i dagens helsevesen, og kanskje spesielt i spesialisthelsetjenesten, er sjelden mulig med nåværende rammer. Avslutning Innen PMF er det viktig å utvikle og enes om måleverktøy som registrerer endring og bedring i pasienters livssituasjon, livskvalitet og deltakelse i arbeidsliv, slik at vi måler det somhar betydning både for de det gjelder og samfunnet de er en del av. Dersom PMF skal kunne etableres som en selvfølgelig del av et tverrfaglig team innen somatisk helse, er det nødvendig med en tydeliggjøring og dokumentasjon av utfallet av psykomotoriske behandlingsprosesser, som kan forstås av tverrfaglige samarbeidspartnere, og av dem som bevilger penger til helsetjenester (20, 21, 22). Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser ved St.Olavs hospital i Trondheim arbeider med å utarbeide pakkeforløp for pasienter med sammensatte lidelser (23). Tidligere og nye studier på pasienter med sammensatte og subjektive lidelser sine erfaringer med PMF bør kunne gi viktige bidrag inn i dette arbeidet. Vi takker Karin Hesseberg ved OsloMet, samt dyktige kollegaer for gode innspill. Litteraturliste: 1. Kirkengen, A.L. & Næss, A.B. (2017). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. (3. utg.). Universitetsforlaget. 2. Eriksen, H.R. & Ihlebæk, C. (2002). Subjective health complaints. Scandinavian Journal of Public Health. 2002, 43, p. 101-103. ISSN 0036-5564 3. Helsedirektoratet (2019, 11. februar). Oppfølging av personer med store og sammensatte behov: Nasjonal veileder. 4. Folkehelseinstituttet (2018, 16. april) Langvarig smerte https://www.fhi.no/ nettpub/hin/ikke-smittsomme/smerte/ 5. Nav.no 6. Kristiansen, I. (2021). Fra kaos til en opplevelse av sammenheng ogmening - en helsefremmende prosess: Pasienter med sammensatte lidelser sine erfaringer medmeningsskaping i Norsk Psykomotorisk fysioterapi. OsloMet 7. Langhelle, A.H. (2021), «Identitet i endring» En kvalitativ studie av opplevelser av Norsk Psykomotorisk Fysioterapi (NPMF) etter somatisk sykehusopphold, Masteroppgave, OsloMet. 8. Association for psychological science. (2013, 23. april). Bruce S. McEwen. https://www.psychologicalscience.org/publications/observer/25at25/bruces-mcewen.html 9. Getz, L., Kirkengen, A., Ulvestad, E. (2011). Menneskets biologi - mettet med erfaring. Tidsskrift for den Norske Lægeforening. 131(7), 683-687. http:// doi:10.4045/tidsskr.10.0874 10. Skårderud, F., Haugsgjerd, S., Stänicke, E., Maizels, D. (2018). Psykiatriboka. (2. utg.). Gyldendal. 11. Ogden, P., Minton, K., & Pain, C. (2006). Trauma and the body: Examining a neglected perspective. NewYork: Norton 12. Engel, G.L. (1977). The Need for a NewMedical Model: a Challenge for Biomedicine, Science. 8.april, 1977, vol. 196, nr.4286, p 129-136 13. Helsebibilioteket (2016) Kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis - Helsebiblioteket.no 14. Breitve, M.H., Hynninen, M.J. & Kvåle, A. (2010). The effect of Psychomotor Physical Therapy on Subjective Health Complaints an Psychological Symptoms. Physioter. Res. Int. 2010, 15. p. 212-221. DOI: 10.1002/pri.462 15. Dragesund, T. & Øien, A. M. (2021). Developing self-care in an interdependent therapeutic relationship: patients’experiences fromNorwegian psychomotor physiotherapy. Physiotherapy theory and practice.1-11. https://doi.org/10.1080/ 09593985.2021.1875524 16. Thornquist, E., Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori. 2018, Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. Forlag AS. 14. 17. Thornquist, E., & Bunkan, B. H. (1995). Hva er psykomotorisk behandling? Pensumtjenesten. 18. Ekerholt, K. (2011). Awareness of breathing as a way to enhance the sense of coherence: Patients’experiences in psychomotor physiotherapy. Body Movement and Dance in Psychotherapy, 2011, 6, p. 103–115. DOI: 10.10.80/17432979.2011.568762 19. Thornquist, E. (2010). Psychomotor physiotherapy – principles, perspectives and potential. Ekerholt, K. (Red), Aspects of psychiatric and psychosomatic physiotherapy. 203-215. Oslo University College, Faculty of Health Sciences. 20. Ekerholt, K. & Bergland, A. (2018). Learning and knowing bodies: Norwegian psychomotor physiotherapists’ reflections on embodied knowledge. Physiotherapy theory and practice, 2018, 1, vol. 35, p. 57-69. Doi.org/10.1080/09593985.20 18.1433256 21. Ekerholt, K. & Bergland, A. (2021). Embodied Knowledge – the Phenomen of Subjective Health Complaints reflected upon by Norwegian Psychomotor Physiotherapy specialists. Physiotherapy theory and practice. Doi.org/2021.1920073 22. Løken, H.S. & By Rise, M. (2019). Psykomotorisk fysioterapi til mennesker med traumeerfaring – en kvalitativ intervjustudie. Fysioterapeuten, 8/2019 23. www.Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) Redcord trainer til salgs Redcord glidende takoppheng og Redcord bred slynge++, ubetydelig brukt (maks 10 ganger) til salgs. Pris: 19.000 kr (ny pris 46.000 kr). Henv. Tlf. 918 82 755.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy