FYSIOTERAPEUTEN 6/22 73 opp i biter, og heller kan ikke det de gjør løsrives fra det individuelle, relasjonelle og kontekstuelle. Det betyr at en ser en markant forskjell mellom podkastverter som søker objektiv og allmenngyldig faktakunnskap, og forstår helhet som sum av fakta. Psykomotorikerne derimot fortolker det de hører, kjenner og ser, og de mener at helhet ikke kan deles opp - og at helhet handler om mer enn sum av deler. Til tross for de to ulike måtene å tenke på, ble samtalen gemyttlig. Når podkastvertene tar et tilbakeblikk over året som gikk (episode 12), fremhever de at de er godt fornøyd med samtalen de hadde med psykomotorikerne og at det er lettere å snakke sammen om uenigheter når parter møtes fysisk. Imidlertid synes de ikke å være opptatt av å forstå hvorfor de er uenige. Hensikten med denne artikkelen er derfor å pakke ut og tydeliggjøre at partene i denne samtalen legger til grunn ulike syn på hva som er relevant og gyldig kunnskap. Relevant og gyldig kunnskap bestemmes av vitenskapsteori Sentrale fenomen i fysioterapi er kropp, bevegelse og funksjon i relasjon til sykdom og helse [1]. Disse fenomenene kan forstås på ulike måter ut fra hvordan verden forstås (ontologi), hva som regnes for gyldig kunnskap (epistemologi), og dette har konsekvenser for hvordan en tenker at en kan få gyldig kunnskap om det en vil vite noe om (metodologi). En slik grunnleggende forståelse vil ligge til grunn for det vi som fysioterapeuter tenker om det vi gjør både i forskning og i klinisk praksis, og kunnskapssyn avsløres gjennom hvilke spørsmål en er opptatt av, hvordan det argumenteres for spørsmålenes relevans og hvilke type teori og forskning en støtter seg på. Kropp, bevegelse og funksjon kan forstås i lys av endrede biologiske forutsetninger for å bevege seg pga. sykdom, typiske funksjonsavvik fra det normale for en sykdom, og hvilken behandling som er mest effektiv for å normalisere sykdomsrelaterte avvik [2]. Dermed blir det relevant å kartlegge sykdommers «terreng» ved å identifisere typiske avvik for en sykdom, årsak til sykdom, sykdomsmekanismer, risiko og prognose, og finne ut hvilken behandling som er mest effektiv for å reparere/få bukt med det syke [3]. Viktig for å forklare sykdommens «terreng», blir å finne ut hvordan elementer i terrenget henger sammen som en helhet. «Terrenget» forstås som å være relativt likt hos pasienter med samme diagnose, og dermed vil det som skal bedres være det samme, og bedring kan oppnås ved den samme effektive behandlingsmetoden. Effektstudier fungerer dermed som et «kompass», og gir retning for hva som skal gjøres i klinisk praksis. For å få en slik allmenngyldig kunnskap, kontrolleres det i klinisk kontrollerte studier for feilkilder som f.eks. relasjon mellom pasient og terapeut, slik at behandlingseffekt kan knyttes til behandlingsmetode uavhengig av hvem som gir den og hvor den gis. Kort oppsummert forstås fenomener som noe som kan avgrenses, defineres, måles og testes, og kunnskap som skapes forstås som objektiv og generaliserbar. Dette er i tråd med et naturvitenskapelig kunnskapssyn [3]. Men kropp, bevegelse, fungering, være syk eller frisk kan også forstås i relasjon til det å være menneske i verden. Da blir ikke bare den biologisk syke kroppen vesentlig, men også den levde, eksistensielle og sosiale kroppen. Den biologiske, levde, eksistensielle og sosiale kroppen ses ikke som å fungere isolert fra hverandre, men de står i gjensidighetsforhold til hverandre. Dermed er det ikke
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy