FYSIOTERAPEUTEN 6/22 87 Sylvia Sunde, fysioterapeut, ph.d., Avdeling for klinisk aktivitet, Diakonhjemmet Sykehus. Fakultet for Helsevitenskap, OsloMet. Hovedveileder: Therese Brovold, OsloMet. Biveileder: Karin Hesseberg, Diakonhjemmet Sykehus. Originaltittel: Exercise to improve physical function and healthrelated quality of life in older people with or at risk of mobility disability after discharge from hospital. A randomised controlled trial and a cross-sectional study Digital disputas fant sted 10. september 2021. Inaktivitet og redusert fysisk funksjon hos eldre personer under og etter innleggelse i sykehus er et kjent fenomen. Selv om tidligere forskning har vist at mange eldre har nedsatt fysisk funksjon og redusert helserelatert livskvalitet (HRQOL) etter utskrivelse, er kunnskapen om effektive intervensjoner for denne populasjonen fortsatt mangelfull. Effektive tiltak for å forebygge tap av fysisk funksjon og reduksjon i HRQOL etter utskrivelse fra sykehus er av betydning for å kunne møte dagens og fremtidens utfordringer i forhold til en bærekraftig eldreomsorg og en god alderdom for den enkelte. Hovedhensikten med dette prosjektet var å evaluere effekten av et gruppebasert treningsprogram på fysisk funksjon og HRQOL hos eldre personer med økt risiko for funksjonssvikt etter utskrivelse fra sykehus, både rett etter intervensjonsslutt og fire måneder senere. I tillegg var målet å beskrive fysisk funksjon, HRQOL og andre egenskaper hos denne populasjonen, samt å undersøke sammenhengen mellom disse faktorene. Avhandlingen baserer seg på en tverrsnittstudie (artikkel 1) og en randomisert kontrollert studie (Artikkel 2 og 3). I artikkel 1 undersøkte vi sammenhengen mellom fysisk funksjon og HRQOL. Resultatene viste at bedre fysisk funksjon var assosiert med bedre fysisk HRQOL, kontrollert for alder, kjønn, utdanning og komorbiditet. Deltakerne hadde redusert fysisk funksjon og HRQOL når vi sammenliknet resultatene med norske normverdier for eldre personer. I artikkel 2 evaluerte vi effekten av et gruppebasert treningsprogram på fysisk funksjon og HRQOL hos personer over 65 år med nedsatt fysisk funksjon eller økt risiko for å utvikle funksjonssvikt etter utskrivelse fra medisinske poster på Diakonhjemmet Sykehus. 89 personer deltok i studien, og de ble inkludert så tidlig som mulig etter at de var ferdigbehandlet fra sykehuset og følte seg klar til å trene. I tillegg ble de vurdert av en lege i forhold til eventuelle kontraindikasjoner for trening. Alle ble testet av en fysioterapeut før oppstart, og deltakerne ble randomisert til en treningsgruppe og en kontrollgruppe. Alle deltakerne fikk informasjon om anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon om fysisk aktivitet og trening for de over 65, samt instruksjon av en fysioterapeut i egentreningsøvelser for å bedre balanse og styrke i underekstremitetene. Treningsgruppen ble i tillegg invitert til gruppetrening to ganger i uken, en time per økt, i 4 måneder. Treningsprogrammet er basert på den norske Ullevålsmodellen og den svenske HIFE-modellen (High Intensity Functional Exercises), og bestod av øvelser for både kondisjon, styrke, balanse og bevegelighet. Målet var at deltakerne skulle trene med gradvis økende til høy intensitet. Det var opptil ti deltakere per gang, og en eller to fysioterapeuter ledet timene (avhengig av funksjonsnivået til deltakerne og behov for å ivareta sikkerheten/støtte for å forebygge fall). Resultatene viste at det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene i hovedutfallsmålet fysisk funksjon (målt med Short Physical Performance Battery (SPPB)) ved intervensjonsslutt. Deltakerne i treningsgruppen bedret imidlertid sin fysiske form (målt ved seks-minutters gangtest) betydelig i forhold til kontrollgruppen. I tillegg skåret de bedre på fysisk helserelatert-livskvalitet (målt med SF-36). Forskjellen mellom gruppene i fysisk form og fysisk helserelatert livskvalitet var både signifikante og klinisk relevante. I artikkel 3 undersøkte vi effekten av treningsprogrammet etter åtte måneder, altså fire måneder etter intervensjonsslutt. Resultatene viste ingen signifikant forskjell mellom gruppene i SPPB, men forskjellene mellom gruppene i fysisk form og fysisk helserelatert livskvalitet var fortsatt signifikante og klinisk relevante. Studien viser at eldre personer kan ha god effekt av å delta i en slik systematisk trening etter utskrivelse fra sykehus. Til tross for at det trengs mer forskning på fagfeltet kan studien indikere at flere eldre bør få tilbud om trening etter utskrivelse fra sykehus. Artikler 1. Sunde, S., et al. (2021). «Associations between healthrelated quality of life and physical function in older adults with or at risk of mobility disability after discharge from the hospital.» European geriatric medicine 12(6): 12471256. 2. Sunde, S., et al. (2020). «Effects of a multicomponent high intensity exercise program on physical function and health-related quality of life in older adults with or at risk of mobility disability after discharge from hospital: a randomised controlled trial.» BMC Geriatr 20(1): 464. 3. Sunde, S., et al. (2021). «Physical Function and HealthRelated Quality of Life in Older Adults With or at Risk of Mobility Disability Post-discharge: 8-Month Follow-Up of a Randomized Controlled Trial.» Journal of aging and physical activity 1(aop): 1-7. Doktorgrad: Trening for eldre med økt risiko for funksjonssvikt etter utskrivelse fra sykehus
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy