Fysioterapeuten nr. 7

FYSIOTERAPEUTEN 7/16

FAG

FAGARTIKKEL

lighet til å utveksle informasjon og diskutere

relevante forhold underveis i arbeidsproses-

sen.

RAND/UCLA-metoden innebærer en

to-trinns prosess for rangering av anbefa-

linger. I første trinn rangerer hver prosjekt-

deltaker de aktuelle anbefalingene ut fra

grad av viktighet, f.eks. rangering av hvor

viktig de synes termoterapi er ved behand-

ling av smerte. Deretter får hver deltaker

tilbakemelding på egne resultater og grup-

pens resultater (f.eks. gjennomsnittsskår og

spredning). I neste trinn skal prosjektdelta-

kerne igjen rangere anbefalingene, sett i lys

av gruppens skåringer. Basert på siste ran-

geringsrunde velges anbefalinger etter gitte

kriterier, f.eks. at de som får < 25 % oppslut-

ning ekskluderes. Formålet er ikke å fram-

tvinge konsensus, men å identifiserte hvilke

anbefalinger som kan velges, og hvilke som

kan utelukkes.

Utvikling av fagprosedyren

Hensikten med en kunnskapsbasert fagpro-

sedyre er å sikre at klinisk praksis utføres i

henhold til best tilgjengelig forskning, kli-

nisk erfaring og pasientens preferanser. Sam-

mensetningen av prosjektgruppen er derfor

viktig for prosedyrens relevans og legitimitet

(figur 1, trinn 1). Da vår fagprosedyre skulle

omhandle fysioterapi ved spondyloartritt

inviterte vi fysioterapeuter som hadde stor

klinisk erfaring med pasientgruppen, som

representerte både primær- og spesialist-

helsetjenesten, samt alle helseregioner for å

ta høyde for ulike behov og betingelser for

praksis. Til sammen deltok ni fysioterapeu-

ter i prosjektgruppen.

Fysioterapeutens faglige avgjørelser skal

også ta hensyn til pasientens ønsker og be-

hov i behandlingssituasjonen. Brukerkunn-

skapen kan ivaretas på flere måter, f.eks. ved

å inkludere pasienter i prosjektgruppen el-

ler gjøre pasientintervjuer. Når det gjelder

fagprosedyrer, er det anbefalt at brukerne

er representert i alle stadier i utviklingspro-

sessen [5]. Brukerrepresentanter kan bidra

til at anbefalingene blir mer relevante og at

fagprosedyren blir mer anvendelig for fy-

sioterapeuter og brukere. I vårt arbeid med

fagprosedyren deltok to brukerrepresentan-

ter, en mann og en kvinne, i hele utviklings-

prosessen fram til ferdig fagprosedyre.

Utarbeiding av en kunnskapsbasert fag-

prosedyre krever også kunnskap om me-

tode, og det er anbefalt at prosjektgruppen

har en veileder som gir metodestøtte [5].

Vår prosjektgruppe ble ledet av to forskere

fra Nasjonal kompetansetjeneste for revma-

tologisk rehabilitering (NKRR).

Ved oppstart ble prosjektgruppen samlet

til et dagsseminar (figur 1, trinn 2). Hensik-

ten med dagsseminaret var å starte proses-

sen med å finne fram til et forskningsba-

sert kunnskapsgrunnlag for fagprosedyren.

Systematisk søk etter det forskningsbaserte

kunnskapsgrunnlaget for fagprosedyren

krever et grundig forarbeid med å finne

fram til relevante og presise søkeord. Me-

toden som benyttes skal være systematisk,

transparent og reproduserbar [5].

Arbeidsformen varierte mellom ar-

beid i grupper og arbeid i plenum. Med

utgangspunkt i pasientgruppens typiske

sykdomsmanifestasjoner, ga prosjektgrup-

pen innspill til hva som er relevante og vik-

tige fysioterapitiltak. Ved spondyloartritt er

smerte, tretthet, stivhet og redusert fysisk

form typiske sykdomsmanifestasjoner, og

eksempler på aktuelle fysioterapitiltak kan

være kondisjonstrening, bevegelighetstre-

ning, bassengbehandling osv. I denne run-

den var det viktig å ikke «miste» noen tiltak

for å få et bredest mulig utgangspunkt for

litteratursøket.

I etterkant av dagsseminaret ble alle for-

slag til tiltak oppsummert og sendt til pro-

sjektdeltakere per e-post for gradering av

viktighet (RAND/UCLA-metode). Delta-

kerne ble bedt om å angi, på en skala fra 0 –

10, hvor viktig de mente det enkelte tiltaket

var i fysioterapeutens behandling av pasien-

ter med spondyloartritt.

Basert på innspillene fra prosjektgrup-

pen ble relevante søkeord og søkestrategi

utformet av en bibliotekar og forskerne i

samarbeid, f.eks. «physical therapy modali-

ties», «electric* nerve stimulation», «trans-

cutaneous nerve stimulation, «manual the-

rap*». Systematiske litteratursøk resulterer

vanligvis i mange treff, så også for vårt søk.

Vi innhentet 59 potensielt aktuelle artikler

i fulltekst. Av disse ble 34 artikler vurdert

som ikke-relevante fordi de f.eks. inkluderte

barn, omhandlet medikamentell behandling

eller andre sykdommer enn spondyloartritt.

Til slutt endte vi med 25 artikler som ble in-

kludert i fagprosedyren (figur 1, trinn 3).

Men forskningsresultater kan ikke bru-

kes ukritisk. Selv om artikler er publisert i

velrenommerte tidsskrifter, er det likevel

viktig å vurdere artikkelens gyldighet, me-

todiske kvalitet, resultater og overførbarhet.

Helsedirektoratet anbefaler at man benyt-

ter graderingsystemet Grading of Recom-

FAGPROSEDYRER

På

helsebiblioteket.no

finner du alle godkjente fagprosedyrer. Klikk på bildet og gå

rett til

fagprosedyrer.no.